Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Diabetes og hjerteproblemer

Hei. Jeg er 42 år og har diabetes og høyt kolesterol. Har i det siste følt meg slapp og sliten og smerter i undersiden av foten. Er veldig redd for at det kan være hjerteproblemer. Er det farlig med dårlig sirkulasjon i hjertet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Både diabetes og høyt kolesterol er risikofaktorer for hjertesykdom. Det betyr at du har høyere risiko enn andre for å utvikle trange årer på hjertet. Pasienten med diabetes skal derfor behandles ekstra nøye med tanke hjertet. Du bør ha god kontroll på blodsukker, blodtrykk og kolesterol. Kolesterolsenkende medisiner bør også brukes. Jeg synes du skal ta opp dette med fastlegen din, slik at du kan få god forebyggende behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Sliten etter hjerteinfarkt og har hjerteflimmer

Etter et lite infarkt føler jeg meg uten krefter og blir sliten med en gang. Trøtt hele tiden , kan sovne hvor som helst hvis jeg setter inn på det. Har uregelmessig puls(flimmer) og ble innlagt på Ahus etter kraftig flimmer og høyt blodtrykk i fjor høst. Kunne ikke ta el-sjokk da de fant et rusk i hjertespeilet. Nå endelig flere måneder etterpå fikk jeg hjertescanning med T55 og da bevist infarkt. Jeg hadde vanskelig for å puste, vanskelig å sove grunnet trykk mot halsregionen tidligere dette ga jeg beskjed om , men ingenting skjedde. Jeg tror infarktet kunne vært unngått hvis sjekk tidligere. Ja, ja ingen ting kan gjøres om igjen. Dette for å si hvordan ståa er.

Mitt spørsmål er : Er det flimmeren eller infarktet som gir denne dårlige tilstanden? Hva kan man gjøre for å bli kvitt flimmer? Går på flere medisiner. Inngrep i hjertekammer er kanskje risikofylt når man er 82 år, selv om tilstanden ellers er bra?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Både tidligere hjerteinfarkt og atrieflimmer kan gi plagene som du beskriver. Jeg anbefaler deg å få hjertet undersøkt med ultralyd (ekkokardiografi). Dette vil si noe om pumpekraften. Hvis den er normal, er det lite sannsynlig at det er det lille infarktet som er hovedproblemet. Er pumpekraften derimot nedsatt, og man i tillegg ser rester etter et infarkt, kan det være infarktet som er problemet.

Du bør også henvises til en 24-timers-EKG-registrering. Denne undersøkelsen vil si noe om hvor mye flimmer du har og hvor fort hjertet ditt går. HVis du har mye rask flimmer, vil du kunne bli endel bedre med medisiner som bremser på farten til hjertet. Inngrep inni hjertekammer gjøres vanligvis ikke i så høy alder.

Alt i alt synes jeg det skal gjøres mer kartleggingsarbeid, og deretter bør behandlingen skreddersys.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk tross medisin

Høyt blodtrykk selv med blodtrykksmedisin! Mann 62. Utblokking og 2 Stenter akutt i februar, ny time og utblokking m 1 Stent i april basert på observasjon i feb. Atletisk, men mye inaktiv og storrøyker siste 2 år pga arbeidsledighet. Dårlige spisevaner og kosthold. Medisinering idag Brilique 90 MG morgen/kveld. Triatec 10mg morgen, Liptor 80mg kveld, og nylig også fått Lerkanidipin 10mg morgen på grunn av blodtrykk snitt på 175/110 med tidligere medisinering! Etter en uke m Lerkanidipin har blodtrykket gått ned noe. Men fortsatt høyt om morgenen før medisinering 167/104 snitt 2 siste dager, 3 timer etter medisin snitt 2 dager målt på jobb 134/87. På kvelden etter TV/sofa er oppe på 156/102 igjen. Virker som blodtrykket stiger ved inaktivitet. Sykler til jobb ca 10 min bare, spiser uregelmessig. Svimmel, hodepine, kvalme og slapp med lette brystsmerter, kortpustet og litt slim. Blodprøver viser ingen nedsatt nyre eller leverfunksjon, men har fått 2 B12 injeksjoner i mai! Kan det være noe med lungene? Har også tørre flekker som klør på ben, hofte, armer, skuldre og hodebunn. Har tidligere behandlet dette med dermovat/ kortison,men hjelper ikke! Jeg er ikke hypokonder, men ønsker svar på hva vedvarende høyt blodtrykk skyldes! Trives meget godt i jobb igjen (1år nå) og livredd for at å miste den da jeg er konsulent og ikke fastansatt med krav på sykepenger etc. Har gjennomført hofte og kne transplantasjon i 2015 og 2016 hvor jeg sikker fikk store doser forebyggende penicillin. Kan ekspertpanelet se noen mulige sammenhenger eller årsaker?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljlert spørsmål

Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over det sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til målorganene lider. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt, øyeskade og risikoen for  hjerneslag og død øker. Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det være en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan kan derfor gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap, eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet ditt ta skade og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og sysforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødsituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.
   

Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Jeg vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan derfor hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før jeg gjør en ny måling gjøres. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg komme tilbake igjen om noen dager og gjøre nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledning, desto høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.
   

Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt på er å gjøre en 24-timersmåling. Dette gjøres med spesielle blotrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgenen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser måltider, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet og alle verdiene vil bli lagret i maksinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataen og evaluere testverdiene. Dette gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten når du hviler deg.
   

Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke. Slike tilstander kan være ulike nyresykdommer (diabetisk nyreskade, nyrecystesykdom og autoimmune sykdommer som har ødelagt nyrecellene), hormonforstyrrelser i binyrene, skjoldbruskkjertelen, eller svulster som produserer trykkøkende hormoner. Medfødte feil i hjertet og pulsåren kan også være en sjelden årsak. De fleste av disse tilstandene kan enkelt utelukkes med undersøkelser og blodprøver hos legen.
   

Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak, tilhører du det store flertallet av blodtrykkspasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og jeg må iverksette tiltak for å senke det. Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være vil avhenge av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet ditt, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.
   

Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt, samt å øke aktivitetsnivået være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, oftere to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har lite bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

Jeg synes også du bør få undersøkt lungene dine. Mye røyking kan ha gitt en skade og svekkelse av dem. Be fastlegen om henvisning til lungespesialist også.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Rar puls på høyre side av halsen

Hei! De siste ukene har det vært sånn at når jeg legger hånden på høyre side av halsen, kjenner jeg liksom rar puls. Det skjer oftest når jeg ligger, og da særlig når jeg ligger på høyre side. Det er sånn at først dunker det der en som regel kjenner etter pulsen på halsen, så går det liksom opp i dunk midt på halsen på høyre side, og det er ikke slik på den andre siden!! Liksom ujvene dunk/bevegelser på høyre side. Hva kan det være? Kan det være blodpropp der? Eller at blodåren er tett? Eller er det bare sånn som skjer noen ganger? Ikke plaget med noe smerte eller noe slikt. Skal ta 24 timers ekg pga litt uregelmessig hjerterytme. Om det er noe der med halsen, vil det vises på ekg-en? Hilsen kvinne 22 år Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er neppe blodpropp eller tett åre. Det arter seg ikke på denne måten og forekommer mest hos eldre mennesker.

Kanskje er det egentlig bare ekstraslag du har. Dette vil i så fall bli klargjort med den 24-timers-testen du skal på.

Et ekstraslag kommer gjerne før det neste ordinære hjerteslaget skulle kommet. Dette gjør at pulsen kjennes litt uregelmessig. Dessuten blir det neste slaget litt forsinket, noe som bidrar til følelsen av uregelmessig puls. Et forsinket slag vil ofte også pumpe mer blod enn et vanlig slag da hjertet har hatt litt mer tid til å fylle seg opp med blod. Derfor kjennes pulsslaget gjerne litt annerledes enn ellers.

Uansett så tror jeg det er lurt at du får sjekket dette grundig. 24-timers-EKG vil gi endel svar, men du bør også oppsøke en lege og hen til å kjenne på halsen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker og høyresidig grenblokk

Påvist høyresidig grenblokk, tok EKG belastningstest med sykkel, i begynnelsen var pulsen " normal" men så gikk den ned fra ca 128 til 78, noe den selvfølgeelig ikke skal, siden jeg anstrengte meg mer og mer. Har ingen andre symptomer, som besvimelse eller er tungpustet. Ingen tidligere problemer med hjertet. Er 65 år, 169 cm høy og veier 80 kg. Har diabetes 2 og tar medisiner mot høyt blodtrykk. Blir det jeg kaller normalt sliten, iforhold til alder ( ikke spesielt godt trent) hvis jeg går oppoverbakke lenge. Går en del turer. Overlegen på sykehuset, hvor jeg tok testen, mener jeg bør sette inn pacemaker, men dette har jeg ikke lyst til, siden min allmentilstand er bra. Hva er/kan konsekvensene bli hvis jeg takker nei til pacemaker.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Siden jeg ikke har full tilgang til alle helseopplysningene dine, blir også svaret omtrentlig og generelt.

Du skriver at du fikk fall i puls under sykkeltesten, selv om du anstrengte deg mer og mer. Dette kan tyde på at det slitasje på det elektriske systemet i hjertet ditt. Kanskje har du tilstandet som kalles AV-blokk grad 2. At du har høyre grenblokk på EKG styrker mistanken om at det eletriske systemet kan være slitent. Hvorfor det skjer vet vi ikke. Hos enkelte kan det bli slik med alderen.

Det er to ting som kan gi deg problemer:

1) Du får ikke opp pulsen høyt nok under anstrengelser og blir sliten og andpusten.

2) Det elektriske systemet blir mer og mer slitent og etterhvert får du så lav puls at du kan bli svimmel eller besvime.

En pacemaker vil kunne bøte på begge problemene. Pacemakeren vil kunne gi deg høyere puls under anstrengelse, og den vil også hindre at pulsen blir for lav. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Mp3-spiller i BH

Hei. Jeg liker å lytte til musikk når jeg gjør husarbeid og har i mange år hatt en ørliten mp3 spiller inni BH med ledning opp til øret. Det har aldri slått meg at dette kanskje ikke er bra for hjertet? Eller kan jeg fortsette min husvask med musikk i øret?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg kan ikke se at dette skulle være noe problem for hjertet. Du kan trygt fortsette å høre på musikk på denne måten mens du gjør annet arbeid.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Mikrovaskulær sykdom

Er blodtrykk, puls og oksygenmetning normalt dersom man har mikrovaskulær hjertesykdom? Kan den sees på EKG? Hvordan diagnostiserer man sykdommen? Kvinne, 53 år, røyker og mange hjertelidelser og hjerneslag på begge sider av familien.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved mikrovaskulær hjertesykdom vil blodtrykk, puls og oksygenmetning som regel være normale. Det samme gjelder EKG. Sykdommen diagnostiseres ved å gjøre spesielt avanserte trykkmålinger inni kransårene under en angiografiundersøkelse.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls etter måltid. Pacemaker.

Fikk innsatt pacemaker for 1 1/2 år siden. Har nå opplevd høy puls (130) og ubehag like etter måltid. Hva kan grunnen være?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan være mange årsaker til høy puls. Kanskje har du fått en hjerterytmeforstyrrelse? Du kan få avlest pacemakeren din på sykehuset. Hvis det har vært en hjerterytmeforstyrrelse kan episoden ha blitt lagret på pacemakeren og spesialisten kan analysere den nøyere. Iblant kan pacemakeren i seg selv gi høy puls. Dette kan man unngå ved omprogrammering av pacemakeren. Også dette sjekkes og gjøres på sykehuset. Du bør snakke med fastlegen din og få deg henvist til sykehuset.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behov for fedmeoperasjon

Jeg har en fastlege som ikke forstår at jeg trenger operasjon for å gå ned i vekt . Jeg er 154 høg og 92 kg. Jeg har hatt svangerskapsdiabetes og er nå så tykk at jeg har problem m blodsukker. Jeg var på sykehus og hadde veldig høyt blodtrykk. Jeg har astma og tung pust som stopper opp på natt når jeg sover. Legen kommer bare m hva som negativt m operasjon.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Fedmeoperasjoner utføres både i det offentlige og det private helsevesenet. For å få operasjonen i det offentlige er du avhengig av å bli henvist av legen din. Så blir du vurdert på sykehuset og dersom du egner deg for operasjon, får du tilbud om det. Behandling i det offentlige er gratis. I privat sektor følges de samme faglige retningslinjene og kriteriene som i det offentlige, men du er ikke avhengig av henvisning fra egen lege. Du må også betale for behandlingen selv. 

Hvis fastlegen din ikke vil henvise deg, kan du oppsøke en annen lege for en ny vurdering og evt henvisning. Du kan også bli henvist fra en privat lege.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Forskjell på amlodipin og isoptin

Hva er forskjellen på Norvasc amlodipin og Isoptin ? Hvilken er best av disse for atrieflimmer for frekvens og blodtrykk ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Begge medisinene tilhører klassen "calciumkanalblokkere". Norvasc og amlodipin er det samme medikamentet og brukes hovedsakelig mot høyt blodtrykk. Isoptin brukes mest mot hjerterytmeforstyrrelser.

Mvh

Wasim Zahid