Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Søvnapne, ekstraslag og vektreduksjon

Hei Doktor. Jeg har slitt med mye ekstraslag, ble satt på Tambocor og Emconcor. Har fått høyere blodtrykk siste årene. Trening gir meg brystsmerter, legene sier det ikke er noe galt. Har nå fått diagnosen søvnapne, ble anbefalt å gå ned de 10 kiloene jeg har gått opp. Jeg har gått opp disse kiloene etter at det startet med ekstraslag og mye smerter. Er hele tiden sliten og ute av form, mye hodepine. Hvordan kan jeg klare vektnedgang oppi dette? Jeg blir så sliten og tungpusten av ingenting. Er 45 år, kvinne. Røyker ikke. Det er så lett for legen å bare kaste ut : Slank deg 10 kilo. Jeg har hele tiden prøv å holde vekten, men den er ute av kontroll nå de siste to årene. Er det sammenheng mellom ekstraslag og søvnapne? Har du råd til meg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har helt rett i at det ikke er lett å gå ned 10 kg i vekt. Det er faktisk svært vanskelig. Spesielt hvis andre plager gjør at du ikke kan trene skikkelig. 

Samtidig vet vi at en rekke helseplager er forbundet med overvekt. Spesielt hjertetilstander. Du vil sannsynligvis ha stor nytte av å gå ned i vekt. 

Når det gjelder vektreduksjon er faktisk fysisk aktivitet og trening av underordnet betydning. Det viktigste er kostholdet, og nærmere bestemt mengden kalorier man inntar. Men det holder ikke bare med en tanke om at man skal spise mindre. Man er nødt til å være mye mer strukturert, sette opp helt konkrekte hva og hvor mye man skal spise fra dag til dag. Dette har jeg skrevet detaljert om hvordan du skal gjøre i boken "Hemmeligheten" (Kagge Forlag 2016). 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Alvorlig hjertesvikt hos eldre mann

Hei, Jeg har et spørsmål som gjelder alvorlig, kronisk hjertesvikt hos eldre og som jeg synes det er vanskelig å finne god informasjon om. Antagelig skyldes det at det her er store individuelle forskjeller, noe jeg selvsagt er inneforstått med. Min far (90+) år har hatt et hjerteinfarkt for ca 20 år siden, og ble i vår innlagt på sykehus med kronisk hjertesvikt, herunder svært mye vann i kroppen/ lungene. Pumpefuksjonen i hjertet er vesentlig svekket, Dvs hjertet pumper ikke ut nok blod til at kroppen får krefter til å utføre nevneverdig utover dagliglivets primærbehov. På funksjonsskalaen over grader av hjertesvikt vil jeg si at han ligger på nivå 3. Han uttrykker at han er slapp, må sove med overkroppen/hodet svært høyt, og er generelt kraftløs. Han har ikke klaget over tungpustethet, men har ingen funksjon i hverdagen utover å stå opp, kle på seg, spise og hvile. Orker ikke gå så mange meter av gangen. Han bruker betydelig med medisiner, både mot hjertesvikten, det tidligere hjerteinnfarktet og vanndrivende. Han er for øvrig ikke overvektig og var i normal god form før hjertesvikten slo til, spiser sunt og har lite salt/ fett i maten. Spørsmål: Er dette en tilstand som vil vedvare, eller kan pasienter med hjertesvikt oppleve at tilstanden bedrer seg i noe grad? Jeg legger til grunn at medisineringen pr i dag er optimalisert fra sykehusets side. Spørsmål: Finnes det noe empiri på hva vi kan forvente fremover med tanke på levealder? Jeg er klar over at dette er svært individuelt, men i lys av hans høye alder synes jeg det er vanskelig å finne noe empirisk informasjon rundt dette. De fleste studier jeg har sett på nettet, skiller ikke så tydelig på levealder, og jeg vil tro en yngre pasient har vesentlig bedre prognose enn en person over 90 år. Takker for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. oktober 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det første man må være klar over er at alvorlig hjertesvikt har dårlig prognose og høy dødelighet i alle aldersgrupper. Det er dessverre en alvorlig tilstand. Moderne medisiner kan dog bedre plagene en hel del og være livsforlengende. Men å medisinere pasienter med hjertesvikt kan være utfordrende. Det kan være vanskelig å finne de riktige dosene. For lave doser vil ikke gi nok effekt, og for høye doser kan forverre tilstanden. Det er som å balansere på en veldig smal sti. 

Pasienter med alvorlig hjertesvikt tåler også andre sykdommer dårligere. Dette gjelder spesielt hos eldre pasienter. En lungebetennelse eller en urinveisinfeksjon kan gi blodforgiftning og være dødelig. Influensa kan også være svært farlig for pasienter med hjertesvikt. Derfor er det spesielt viktig at de får den årlige influensavaksinen. 

Når det gjelder forskningsstudier, er det lite som er gjort på de eldste pasientene. Likevel er det grunn til å tro at de skal den samme medisinske behandlingen som andre, såfremt de tåler medisinene. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

blodtrykk og medisiner

Overmedisinering? Mann 66 år, tar blodtrykkmedisin. Måler trykket om morgenen 120/80 +-. Trener kondisjon 2 ganger uken.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. oktober 2018
Helge Istad, Overlege

Et blodtrykk på 120/80 er meget gunstige verdier når du bruker blodtrykksmedisiner. Hvis du tåler medisinene godt ville jeg ikke gjøre noen endringer i disse. Dersom du har bivirkninger og du bruker en kombinasjon av flere medisiner(vanlig å gjøre det ved høyt blodtrykk) så kan det vurderes om du skal redusere noe på dosen eller slutte med et av virkemidlene.

Hjerte/kar

Flyreiser etter blodpropp

Er det forsvarlig å fly i 5 timer etter en blodpropp i låret hos 80 år gammel mann? Vil det gi høy risiko for komplikasjoner? Benet er fortsatt ganske hovent med ødem et år etter blodproppen. Han har tatt marevan i et år etter blodproppen. Han har ellers normalt blodtrykk.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. oktober 2018
Helge Istad, Overlege

Det at han fortsatt er hoven i benet skyldes at blodproppen han hadde har skadet det klaffeapparatet i venene(blodårene som fører blodet tilbake til hjertet) som skal sørge for effektiv tilbakestrømming av blod fra benet. Dette er ganske vanlig etter slike blodpropper, særlig når de er litt store.

Det at han fortsatt bruker Marevan er viktig som beskyttelse mot nye blodpropper. Man bør da følge nøye med på at han ved INR-målingene ligger i det riktige området mellom 2.0 - 3.0  Hvis dette er tilfelle hos han synes jeg det er forsvarlig at han foretar en ny flyreise. Han bør imidlertid bruke elastisk strømpe opp til litt over kneet, og i tillegg bevege seg endel i midtgangen under denne lange flyreisen.

Hjerte/kar

Plutselig lav hvilepuls, høyt blodtrykk

Jeg har hatt en periode (2+ uker) med mye lavere hvilepuls enn hva jeg pleier å ha, på det laveste var det 37 på natten og på dagtid mellom 39-50. Det virker som den er på vei opp igjen nå. Har også hatt litt høyt blodtrykk (146/94 på det høyeste, 137/86 uka etter). Er det normalt at hvilepulsen svinger slik? Jeg er ikke spesielt godt trent, men trente mye for flere år siden og hadde aldri hvilepuls under 50. Kan legge til at jeg også har hatt perioder med mye hjertebank, men blodprøver viste ingenting unormalt. Jeg er en dame på 37, trener litt innimellom.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. oktober 2018
Helge Istad, Overlege

Det er stor variasjon i hva vi regner som normal puls. En puls ned i 37/minutt om natten kan være normalt. Hvilepuls på dagen på omkring 45-50/minutt er også normalt.

Det fremkommer ikke av det du skriver om du synes du har merket symptomer som svimmelhet eller annet i forbindelse med at du registrerer lav puls.

I og med at du og har målt på grensen til litt høyt blodtrykk ved egenmålinger synes jeg du bør be om en time hos fastlegen din for kontroll av dette. Samtidig bør du nevne det du her skriver om dine pulsvariasjoner. Trolig er det og naturlig at fastlegen samtidig tar et EKG. Om det er behov for henvisning videre til hjertespesialist avhenger av hva fastlegen finner ved undersøkelsene av deg.

Hjerte/kar, Rettigheter

Ettervirkninger av sykdom og operasjon

Hei! For ca. 3,5 år siden ble jeg operert for utposing på aorta og reparasjon av aortaklaff i relativt ung alder . Jeg kom meg raskt tilbake i arbeid, men har i tiden frem til nå merket at kroppen ikke er den samme lenger (ettervirkninger etter operasjonen). Jeg har fått liten eller ingen forståelse fra arbeidsgiver om at kroppen ikke fungerer like godt som før på tross av at jeg prøver å gjøre mitt beste på jobben (jeg har en fysisk tung utejobb). I tillegg har det tatt litt tid å finne medisiner som fungerer for meg. Finnes det noen rettigheter for personer som meg som sliter med ettervirkninger etter en alvorlig sykdom og stor operasjon i dagens samfunn? Mvh "Ung hjertepasient"

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 03. oktober 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter likestillings- og diskrimineringsloven har arbeidsgiver en omfattende tilretteleggingsplikt. Se § 22:

Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på

a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen
c) virksomhetens ressurser

Manglende tilrettelegging kan påklages til Diskrimineringsnemnda

Er det ikke mulig å tilrettelegge og arbeidsgiver heller ikke har annet mer egnet arbeid å tilby, kan du ha krav på bistand fra Nav. Hvor omfattende bistand du kan få beror på hva Nav mener du har behov for. Men Nav kan gi bistand til alt fra arbeidspraksis til opplæring og utdanning. Her finner du mer informasjon: arbeidsavklaringspenger

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

Hjerte/kar

Truck og helsekrav

Hei! For 3 mnd siden var jeg i en drukningsulykke, og fikk 1mm blødning, som gjorde at jeg fikk muntlig kjøreforbud for bil i 6 mnd. Blødningen hadde trukket seg tilbake allerede dagen etterpå, og alt ser fint ut. Helt greit t jeg ikke kan kjøre bil, men det er ingen som kan svare på om dette også gjelder for truckkjøring, da jeg jobber logistikk på et lager. Tanken er at jeg skal tilbake i jobb nå, men når ingen vet om jeg kan kjøre truck, vet de heller ikke om jeg kan jobbe... Forslag til hvor man kan finne slikt i lovverket?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 03. oktober 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Truck kommer inn under førerkort gruppe 1. Det er de samme reglene som for personbil. Du kan søke fylkesmannen om dispesasjon fra helsekravene. En slik dispensasjon kan gis for truck, selv om du ikke får det for personbil.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge

Gulgrønt slim og slimprøve

Har hostet gult slim i 3 mnd. Skal ta prøve av slimet nå hva kan de se på det ?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 03. oktober 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Gultgrønt slim kan tyde på en bakteriell infeksjon. På en slimprøve som bør tas om morgen før mat, kan man finne ut hvilke(n) bakterie(r) det eventuelt kan være og også hvilket antibakteriell middel som har best og dårligst effekt.
Regner med at legen din har gjort en grundig kartlegging av sykehistorien din for å finne ut hvorfor du har slimproblemer. Sykehistorie forklares slik: pasientens redegjørelse som er basert på opplysninger fra pasienten selv eller fra pårørende. Sykehistorien er grunnlaget for all medisinsk praksis og uten sammenligning det aller viktigste element i enhver utredning av et sykdomstilfelle.

God bedring!

Vennlig hilsen Grethe

Lunge, Rettigheter

Kols og uføretrygd

Hei! Jeg er snart 60, kvinne. Jobber i barnehage. Vært sykemeldt i 10 mnd. Har kols grad 3. Kan ikke gå tilbake til nåværende jobb, på grunn av smitte og sterkt nedsatt fysisk kapasitet. Alt er prøvd ut med tilrettelegging fysisk på jobb. Har selv sagt opp 20 % av stillingen min for noen år tilbake.

Spørsmålet mitt er: kan jeg søke uføretrygd direkte eller AAP først? Si opp stillingen min og friskmelde meg til Nav? Har to spesialistuttalelser som understøtter uføretrygd.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 03. oktober 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

 

Hei,

Du bør ikke søke uføretrygd direkte. I folketrygdloven § 12-5 står:

Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.

Avtalt et møte med Nav hvor det kan planlegges en avklaringsprosess fremover.

Med vennlig hilsen Atle Larsen