Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Kan en få forhøyet blodtrykk av for mye medisin? Går nå på 320 mg Valsartan og 25 mg selozok, hjerterytmen har stabilisert seg, men bt vil ikke ned fra 195/95 og jeg er ganske innvendig skjelven. Har økt til dobbelt dose for tre uker siden pga ujevn hjerterytme og varierende bt. Har vært innlagt sykehus og tatt både mr og CT hode, ingenting galt. Protesterer kroppen minneår for mye medisin? Jeg har høyest bt når jeg våkner. Et kvinne 68

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes enkelte medisiner som kan gi høyt blodtrykk, men ikke de du nevner. Hos deg virker det heller som om blodtrykket kun er veldig gjenstridig. Det er ikke uvanlig at pasienter må ha både 3 og 4 ulike typer blodtrykksmedisiner for å få ned trykket. Det er viktig at du holder en tett dialog med legen din og at dere finner en kombinasjon som virker bra mot trykket ditt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Collagen og Exforge HCT

Hei, jeg leser at Kollagen og Omacor kan brukes sammen. Gjelder dette også Collagen (som kanskje er det samme) og Exforgehct ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det skal gå greit å kombinere Collagen og ExforgeHCT.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Depresjon, EKG og mistanke om hjerteinfarkt.

Hei! Har fått påvist st depresjon, men likevel fått beskjed om at alt er fint. Har ingen symptomerpå hjertesykdom foruten sporadiske hjertebank og noen ganger serier med hjertebank, men uten ledsagende symptomer. Kardiologen spurte om jeg har hatt infarkt da han så ekg. Hva kan man si til dette? Skal ikke følges opp videre. Er frisk og føler meg bra. Er jeg mer utsatt for hjerteproblemer pga ekg resultatet, på sikt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis EKG har gitt mistanke om mulig tidligere infarkt, bør dette avklares nærmere. Det er slettes ikke sikkert at du har hatt noe infarkt noen gang, EKG-er viser iblant feil resultater. Men likevel bør det gjøres litt mer utredning for å være sikker på at det ikke er noe galt med hjertet. Jeg vil anbefale at du blir henvist til ultralyd av hjertet (ekkokardiografi).

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerterytmeforstyrrelse og lav puls

Jeg har i lengre tid strevet med hjerterytmeforstyrrelser. For et par år siden fikk jeg da blodtrykksmiddelet Atacand. Den siste tiden er episodene med forstyrrelsene blitt mye hyppigere, mer langvarige og mer ubehaglige. Legen min ga meg så Selo-zok 25 mg og anbefalte meg å ta en tablett når jeg hadde anfall. Men såleste jeg på pakningsvedlegget at Seo-zok var for å få ned hjerterytmen. Problemet mitt ar at jeg har i utgangspunkt ganske lav puls (har drevet med utholdenhetstrening over mange år) og at pulsen kommer ut av rytmen/hopper over slag. Er det da riktig å bruke Selo-zok ved slike urytme episoder eller burde jeg brukt en annen medisin evt. behandling?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Siden du allerede har lav puls kan SeloZok gi ytterligere lav puls og iblant føre til svimmelhet. Nå skal det sies at 25 mg er en veldig lav dose. Jeg vil heller anbefale at du utredes nærmere for å finne ut nøyaktig hvilken type forstyrrelse du har på rytmen din. Det finnes nemlig mange ulike typer og de kan ofte fortone seg nokså likt for pasienten. Det er viktig at du får tatt et EKG akkurat i det du har plagene. Da kan man se hva det er du har. Hvis anfallene varer for kort til at du rekker frem til legekontoret for å ta EKG, kan du få deg henvist til 24 timers-EKG. Da går du med registrering et helt døgn og evt. hjerterytmeforstyrrelse kan fanges opp. Når man vet sikkert hva du har, kan man skreddersy behandlingen bedre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk blant unge voksne

Hei! Hvor mange unge voksne, mellom ca 18 og 34 år, har høyt blodtrykk i Norge, hvor mange prosent?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er undersøkt i HUNT-studien:

https://tidsskriftet.no/2011/06/originalartikkel/blodtrykksniva-i-en-norsk-befolkning-betydningen-av-arv-og-livsstil

Figur 1 i artikkelen viser at hos normalvektige uten høyt blodtrykk i slekten er forekomsten i aldersgruppen 20-39 år:

Kvinner: 3-5%
Menn: 15-20%

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utposning på hovedpulsåren

Hvor mange vil i løpet av livet utvikle utposninger på den øverste del (brystdelen) av hovedpulsåren , og hvordan er fordelingen mht. alder? Har søkt litt etter informasjon på nettet om dette, men statistikken spriker helt enormt, fra et par prosent til én av 10 000 eller fler. Om hovedpulsåren er blitt operert for en utposning, vil det være større sjanse for ny utposning på stedet der det er skåret/sydd, enn i hovedpulsåren ellers? Vil arrvev være mer utsatt for nye utposninger?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si helt sikkert hva forekomsten av utposning på hovedpulsåren er da mange aldri får noen plager fra den slik at den aldri blir oppdaget. TAllene i de ulike studiene varierer derfor fra 1 til 3  av 1000. Men dette er sannsynligvis usikre tall.

Utposning av hovedpulsåren forekommer som regel mest hos eldre personer. I den grad det forekommer hos yngre personer er det gjerne forårsaket av genetiske tilstander som feks Marfans.

Ny utposning etter operasjon er såvidt jeg kan se ganske sjeldent.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

CTO-behandling av hjertet

Hvad er en CTO-behandling af hjertet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

CTO står for Chronic Total Occlusion. Det er da snakk om en hjertekransåre som har vært helt tett over lengre tid. Hos enkelte kan slike årer gi plager selv om de har vært tette over lang tid. Da kan man gjøre et forsøk på å åpne den tette åren. Dette kalles CTO-PCI. Dette er på mange måter det samme som å stente eller utblokke en åre, men prosedyren er mer komplisert og langvarig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Litt høyere blodtrykk

Hei! Jeg er frisk og 36 år gammel. Frem til jeg var ca 34 har heg hatt et stabilt blodtrykk på ca 105/60, mens det desiste halvåret (minst) er steget til ca 120/85. Blodtrykket er målt flere ganger over flere måneder. Jeg har lagt ca 5-6 kg på meg det siste året og er mindre fysisk aktiv enn før. Har lagt to svangerskap bak meg de siste 4 årene. Hva skyldes stigningen i blodtrykket? Noen av faktorene nevnt over? Kan så lite som 5-6 ekstra kilo gi utslag ? I tillegg har jeg vært under mye stress det siste året. Hvilke grep bør jeg ta for å få ned blodtrykket til det det var, elker i det minste hindre det i å økemer enn det det allerede har gjort.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. mai 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Selv om blodtrykket ditt har steget litt så er det fortsatt innenfor det normale. Mindre fysisk aktivitet og vektøkning på noen få kilo kan hos noen være nok til å øke blodtrykket, slik det har skjedd hos deg. Derfor kan det godt hende at økt fysisk aktivitet og reduksjon av vekten med 3-4 kg får det ned igjen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Koarktasjon og flere operasjoner

Hei! Foreligger det noen statistikk på hvor mange av barna født med koarktasjon som må opereres (åpen kirurgi) mer enn en gang i livet, her i Norge? Hvor mange prosent kan det omtrent dreie seg om? Hva er risikoen på sikt for ny åpen kirurgi etter førstegangsoperasjon i 2 års alderen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Medfødte hjertesykdommer er svært subsepsialisert felt og som generell kardiolog har jeg kun oversiktskunnskap om det. Det finnes egne spesialiserte kardiologer, barnekardiologer og barnehjertekirurger som driver med dette.

Jeg har fått et spørsmål om koarktasjon tidligere og da svarte jeg dette:

Den vanligste komplikasjonen er re-koarktasjon, dvs at det på nytt bli trangt. Dette skjer hos 2-10% og hyppigst hvis barnet ble operert for 3 måneders alder. Hvis barnet kommer seg til ungdomsalder uten problemer, er prognosen svært god frem mot 60 års alder.

I en australsk studie forekom utvidelse av aorta i 2% av tilfellene. I samme studie forekom høyt blodtrykk i 42% av tilfellene, og spesielt hvis operasjon ble foretatt sent (i snitt over 7 års alder).

Du kan lese mer om det i denne artikkelen. Som du ser så er prognosen best for de som kun hadde koarktasjon og som fikk utført ende til ende anastamose:

http://heart.bmj.com/content/101/15/1190.long

Når det gjelder Norge så er vi et lite land med en liten befolkning. Det fødes derfor få barn med medfødte hjertefeil og det er også mindre statistikk på feltet.

Over en periode på 40 år (1971-2011) ble det operert totalt 482 barn med koarktasjon. Det tilsvarer rundt ti i året og statistikkgrunnlaget er derfor lite. Den mest omfattende oversiktsartikkelen om norsk barnehjertekirurgi ble publisert i anerkjente Circulation i 2015 og kan leses her:

http://circ.ahajournals.org/content/131/4/337.long

Artikkelen går ikke inn i detaljene for koraktasjon og ulike risikoer, men som man kan se er resultatene i Norge svært gode.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav makspuls - trener mye

Hei Jeg er en mann på 43 år som trener mye (triatlon, løping, sykling og ski). Når jeg presser meg, så får jeg sjelden puls over 165. Problemet er at jeg har redusert ytelse. Jeg mener at min puls på 165 på intervalltrening er for lavt. Jeg skal komme over dette normalt, tenker jeg. Innimellom kommer jeg opp høyere i puls (max på 175 for 2år siden) - men det er svært sjeldent nå. Hva kan dette skyldes/være? Er det noe jeg kan gjøre noe med? Min hvilepuls er 52.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen.

Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet, men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepulsen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at et godt trent hjerte sparer kreftene sine.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet kommer fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden. Den har faktisk en stor del av æren for at du i det hele tatt lever.

Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du akkurat nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet, som også påvirker mange andre prosesser og organer i kroppen, består av to undersystemer: det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet. Dette fordi alle organer må ha en viss fleksibiliet i funksjonen sin, og kunne tilpasse ulike situasjoner i hverdagen. Hvis du er sint eller skal ut og løpe krever det økt pumpekraft fra hjertet slik at du skal kunne bruke kroppen til å enten løpe fort eller slåss mot fienden din. Normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene.

Det sympatiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand, for eksempel når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Det sympatiske nervesystemet er vennen din når du er i «fight or flight»-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på vakt og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten, noe som igjen gjør at hjertet pumper raskere.

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Da trenger du ikke å være i an alarmert tilstand lenger. Kroppen skal slappe av og hvile seg. Du trenger ikke adrenalinet, den høye pulsen og det høye blodtrykket. Signalstoffer fra det parasympatiske systemet sørger for å roe systemet ned igjen. De får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den.

Den normale pulsen din kalles altså for sinusrytme. Er farten på denne under 60 i minuttet, kalles det sinusbradykardi. Er den over hundre i minuttet kalles det sinustakykardi. På natten når du sover har du gjerne sinusbradykardi, men mens du er ute og jogger har du sinustakykardi. Merk at disse to formene for sinusrytme er normale rytmer, ikke hjerterytmeforstyrrelser.  

Muskelceller leder strøm. Det er derfor du får ristninger og spasmer når du får elektrisk støt. Elektrisiteten strømmer gjennom muskelcellene i kroppen din og får dem til å trekke seg kraftig sammen. Det samme skjer i hjertet hvert sekund, men heldigvis med en langt lavere strømstyrke. En elektrisk impuls i sinusknuten sprer seg i løpet av noen tusendels sekunder til begge forkamrene og får dem til å trekke seg sammen. Dette gjør at blodet i dem skyves ned til hovedkamrene som fylles opp. Samtidig som det elektriske signalet brer seg i forkamrene, reiser det også nedover langs den elektriske kablingen i hjertet. Neste stasjon i el-anlegget er den såkalte AV-knuten. Den ligger akkurat i overgangen mellom forkamrene (atriene) og hovedkamrene (ventriklene), derav navnet AV-knuten. Denne knuten består også av celler med en helt egen funksjon, nemlig å bremse på det elektriske signalet en kort stund. Nærmere bestemt i 100 til 200 millisekunder. Dette er en helt essensiell funksjon. Som du husker fra tidligere kapitler, pumper hjertet i en spesiell rekkefølge. Først trekker forkamrene seg sammen og skyver blodet ned i hovedkamrene gjennom de åpne klaffene. Når hovedkamrene er fulle stenges klaffene opp til forkamrene og blodet pumpes ut av hjertet. Denne sekvensen er avgjørende for å få blodet til å gå i en bestemt bane gjennom hjertet. Og det er også derfor det elektriske signalet må holdes igjen en kort stund. Forkamrene må få tømt seg skikkelig før hovedkamrene kan begynne å trekke seg sammen. Uten den elektriske forsinkelsen hadde forkamrene og hovedkamrene bare stått og pumpet mot hverandre. Lite blod hadde kommet ut av hjertet og hele prosessen hadde blitt svært ineffektiv og uforenlig med liv. Du kan sammenligne med signalanlegget på Oslo sentralbanestasjon, som må være ytterst fininnstilt for at alle togavganger inn og ut skal gå sømløst. Et tog må holdes igjen, for at et annet skal passere.
   

Etter at det elektriske signalet har passert AV-knuten deler kablingen seg i to. Dette er naturlig fordi vi har to hovedkamre og de trenger hvert sitt elektriske system.  Den ene banen går derfor til muskelveggene i høyre hovedkammer, den andre til venstre hovedkammer. Fra disse banene sprer strømmen seg gjennom muskelcellene i hovedkamrene og får dem til trekke seg sammen. Blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungepulsåren, fra henholdsvis venstre og høyre hovedkammer.
   

Aktiveringen av muskelcellene, og det at de trekker seg sammen, kalles for depolarisering. Når muskelcellene har gjort seg ferdig med sammentrekningen og pumpet ut blodet, må de «lades opp» igjen for å gjøre seg klar til det neste hjerteslaget. Den prosessen kalles repolarisering.

Makspuls, det høyeste antallet ganger hjertet ditt kan slå i løpet av et minutt, varierer fra person til person, og er i hovedsak genetisk betinget. Den beste måten å finne makspulsen sin på er rett og slett å måle den. Du varmer litt opp først, løper deretter på en tredemølle med gradvis økende hastighet og helningsvinkel, og holder på til du er fullstendig utkjørt. Den høyeste hjertefrekvensen du klarer å oppnå under testen, er din makspuls. Det finnes også ulike formler for å beregne makspulsen sin. En av dem er utledet fra undersøkelse av over 3300 friske nordmenn:

        Makspuls = 211 – 0,64*alder

Siden du er 42 år gammel, blir din makspuls: 211 – 0,64*43 = 183 per minutt.

Men dette varierer og er også genetisk betinget. 183 er et snitt-tall for 43-åringer. Noen har høyere makspuls enn dette, andre har lavere.

Vi ser ofte at personer som har drevet med svært mye kondisjonstrening gjennom livet, får lavere og lavere makspuls. Vi vet ikke helt hvorfor det skjer, men sannsynligvis kommer det av at det elektriske ledningssystemet har blitt slitt og signalene går litt tregere. Trening er selvfølgelig bra for helsen og kroppen. Jo mer du trener, jo bedre. Inntil et visst punkt. Begynner du å trene hardere og mer enn det punktet, tærer treningen mer på kroppen enn den gjør nytte. Hvor dette punktet eller grensen ligger er ulikt fra person til person. Noen tåler svært mye trening uten å ta skade av det, mens andre kan begynne å få slitasjeskader tidligere. Akkurat som knærne og anklene kan bli slitt ut, kan også det elektriske systmet i hjertet bli det.

Om dette er tilfellet for deg, vet jeg ikke. At du ikke kommer høyere enn 165 i makspuls er jo i seg selv ikke noe farlig eller bekymringsfullt, og i blant må man akseptere kroppens begrensninger. Men hvis du er bekymret over dette, synes jeg du skal få deg henvist til en  hjertespesialist for en skikkelig testing av kondisjonen og makspulsen.

Mvh

Wasim Zahid