Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Lav makspuls - trener mye

Hei Jeg er en mann på 43 år som trener mye (triatlon, løping, sykling og ski). Når jeg presser meg, så får jeg sjelden puls over 165. Problemet er at jeg har redusert ytelse. Jeg mener at min puls på 165 på intervalltrening er for lavt. Jeg skal komme over dette normalt, tenker jeg. Innimellom kommer jeg opp høyere i puls (max på 175 for 2år siden) - men det er svært sjeldent nå. Hva kan dette skyldes/være? Er det noe jeg kan gjøre noe med? Min hvilepuls er 52.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen.

Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet, men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepulsen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at et godt trent hjerte sparer kreftene sine.

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet kommer fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden. Den har faktisk en stor del av æren for at du i det hele tatt lever.

Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du akkurat nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet, som også påvirker mange andre prosesser og organer i kroppen, består av to undersystemer: det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet. Dette fordi alle organer må ha en viss fleksibiliet i funksjonen sin, og kunne tilpasse ulike situasjoner i hverdagen. Hvis du er sint eller skal ut og løpe krever det økt pumpekraft fra hjertet slik at du skal kunne bruke kroppen til å enten løpe fort eller slåss mot fienden din. Normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene.

Det sympatiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand, for eksempel når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Det sympatiske nervesystemet er vennen din når du er i «fight or flight»-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på vakt og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten, noe som igjen gjør at hjertet pumper raskere.

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Da trenger du ikke å være i an alarmert tilstand lenger. Kroppen skal slappe av og hvile seg. Du trenger ikke adrenalinet, den høye pulsen og det høye blodtrykket. Signalstoffer fra det parasympatiske systemet sørger for å roe systemet ned igjen. De får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den.

Den normale pulsen din kalles altså for sinusrytme. Er farten på denne under 60 i minuttet, kalles det sinusbradykardi. Er den over hundre i minuttet kalles det sinustakykardi. På natten når du sover har du gjerne sinusbradykardi, men mens du er ute og jogger har du sinustakykardi. Merk at disse to formene for sinusrytme er normale rytmer, ikke hjerterytmeforstyrrelser.  

Muskelceller leder strøm. Det er derfor du får ristninger og spasmer når du får elektrisk støt. Elektrisiteten strømmer gjennom muskelcellene i kroppen din og får dem til å trekke seg kraftig sammen. Det samme skjer i hjertet hvert sekund, men heldigvis med en langt lavere strømstyrke. En elektrisk impuls i sinusknuten sprer seg i løpet av noen tusendels sekunder til begge forkamrene og får dem til å trekke seg sammen. Dette gjør at blodet i dem skyves ned til hovedkamrene som fylles opp. Samtidig som det elektriske signalet brer seg i forkamrene, reiser det også nedover langs den elektriske kablingen i hjertet. Neste stasjon i el-anlegget er den såkalte AV-knuten. Den ligger akkurat i overgangen mellom forkamrene (atriene) og hovedkamrene (ventriklene), derav navnet AV-knuten. Denne knuten består også av celler med en helt egen funksjon, nemlig å bremse på det elektriske signalet en kort stund. Nærmere bestemt i 100 til 200 millisekunder. Dette er en helt essensiell funksjon. Som du husker fra tidligere kapitler, pumper hjertet i en spesiell rekkefølge. Først trekker forkamrene seg sammen og skyver blodet ned i hovedkamrene gjennom de åpne klaffene. Når hovedkamrene er fulle stenges klaffene opp til forkamrene og blodet pumpes ut av hjertet. Denne sekvensen er avgjørende for å få blodet til å gå i en bestemt bane gjennom hjertet. Og det er også derfor det elektriske signalet må holdes igjen en kort stund. Forkamrene må få tømt seg skikkelig før hovedkamrene kan begynne å trekke seg sammen. Uten den elektriske forsinkelsen hadde forkamrene og hovedkamrene bare stått og pumpet mot hverandre. Lite blod hadde kommet ut av hjertet og hele prosessen hadde blitt svært ineffektiv og uforenlig med liv. Du kan sammenligne med signalanlegget på Oslo sentralbanestasjon, som må være ytterst fininnstilt for at alle togavganger inn og ut skal gå sømløst. Et tog må holdes igjen, for at et annet skal passere.
   

Etter at det elektriske signalet har passert AV-knuten deler kablingen seg i to. Dette er naturlig fordi vi har to hovedkamre og de trenger hvert sitt elektriske system.  Den ene banen går derfor til muskelveggene i høyre hovedkammer, den andre til venstre hovedkammer. Fra disse banene sprer strømmen seg gjennom muskelcellene i hovedkamrene og får dem til trekke seg sammen. Blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungepulsåren, fra henholdsvis venstre og høyre hovedkammer.
   

Aktiveringen av muskelcellene, og det at de trekker seg sammen, kalles for depolarisering. Når muskelcellene har gjort seg ferdig med sammentrekningen og pumpet ut blodet, må de «lades opp» igjen for å gjøre seg klar til det neste hjerteslaget. Den prosessen kalles repolarisering.

Makspuls, det høyeste antallet ganger hjertet ditt kan slå i løpet av et minutt, varierer fra person til person, og er i hovedsak genetisk betinget. Den beste måten å finne makspulsen sin på er rett og slett å måle den. Du varmer litt opp først, løper deretter på en tredemølle med gradvis økende hastighet og helningsvinkel, og holder på til du er fullstendig utkjørt. Den høyeste hjertefrekvensen du klarer å oppnå under testen, er din makspuls. Det finnes også ulike formler for å beregne makspulsen sin. En av dem er utledet fra undersøkelse av over 3300 friske nordmenn:

        Makspuls = 211 – 0,64*alder

Siden du er 42 år gammel, blir din makspuls: 211 – 0,64*43 = 183 per minutt.

Men dette varierer og er også genetisk betinget. 183 er et snitt-tall for 43-åringer. Noen har høyere makspuls enn dette, andre har lavere.

Vi ser ofte at personer som har drevet med svært mye kondisjonstrening gjennom livet, får lavere og lavere makspuls. Vi vet ikke helt hvorfor det skjer, men sannsynligvis kommer det av at det elektriske ledningssystemet har blitt slitt og signalene går litt tregere. Trening er selvfølgelig bra for helsen og kroppen. Jo mer du trener, jo bedre. Inntil et visst punkt. Begynner du å trene hardere og mer enn det punktet, tærer treningen mer på kroppen enn den gjør nytte. Hvor dette punktet eller grensen ligger er ulikt fra person til person. Noen tåler svært mye trening uten å ta skade av det, mens andre kan begynne å få slitasjeskader tidligere. Akkurat som knærne og anklene kan bli slitt ut, kan også det elektriske systmet i hjertet bli det.

Om dette er tilfellet for deg, vet jeg ikke. At du ikke kommer høyere enn 165 i makspuls er jo i seg selv ikke noe farlig eller bekymringsfullt, og i blant må man akseptere kroppens begrensninger. Men hvis du er bekymret over dette, synes jeg du skal få deg henvist til en  hjertespesialist for en skikkelig testing av kondisjonen og makspulsen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blødningsfare etter klaffeoperasjoner

Er mitralklaffeoperert tre ganger. Etter et litt usikkert hjerteinfarkt ble jeg satt på Albyl E i tillegg til Marevan. Må ikke ha under INR på 3. Hvor stor er blødningsfaren? Blødde mye hos tannlegen etter tannrens. Tenker mye på dette. Har også pacemaker.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor stor blødningsrisikoen er for deg, men med INR over 3 er jo blodet ganske fortynnet. Med tillegg av albyl-E øker faren for blødninger ytterligere. Samtidig er begge medisinene svært viktige for deg også.

Hvis du har en mekanisk mitralventil er Marevan helt obligatorisk. Her finnes det ingen kompromisser per i dag.

Hvor viktig Albyl er for deg, og om det er mulig å klare seg uten, må kardiologen som kjenner deg godt svare på. Dette vil avhenge av hvordan kransårene dine så ut ved infarktet. Hvis det er flere trange partier og generelle forandringer på kransårene, er det viktig med Albyl. Hvis det derimot var lite forandringer, kan man i hvert diskutere om Albyl kan avsluttes. Men dette må du som sagt diskutere med kardiologen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Gå tur etter blodpropp

Hei, har nylig hatt en blodpropp i v. legg som løsnet litt og havnet i lungene. Føler meg bra ellers, og hjertet har jeg tatt ultralyd av uten at de fant noe feil der. Fremdeles litt smerter i beinet når jeg går. Kan jeg begynne å gå turer eller bør jeg vente til smertene gir seg? Går på blodfortynning og alder er 65 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes det må være greit å prøve seg på turer. Men hvis smertene forverrer seg etter turene, bør du snakke med legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyre og venstre grenblokk

Jeg har vært mye plaget med andpusten..trykk i brystet..følelse av å falle bort...fikk konstantert på arbeids ekg frekvensavhengig venstre grenblokk og jeg merka det selv og sa i fra til spesialist..nå skjer det.. og han bekreftet at jeg var en av få..som kunne merke slikt....har tatt ct av hjertet m/kontrast..alt åpent..flere innleggelser..ekg og holter reg..Har og sinus takykardi og hatt sinus bakykardi registrert..jeg ble satt på selo zok..og jeg er enda dårlig....kan tilogmed våkne av det..trykk i brystet..svak og svette i perioder..ny ekg...fant inkomplett høyre grenblokk og høy puls litt svingende opp og ned på akutten.. fikk bare beskjed ta 50 mg selo zok..va intet mer å gjøre..ingen videre utredning..og ihvertfall ikke pacemaker kandidat .. jeg har jo så lav livskvalitet? Kan det være jeg merker inkomplett/komplett høyre grenblokk? Kan det være varierende puls? Selo zok? Har du noen forslag til meg om hva jeg kan gjøre? Annet som bør sjekkes?andre tabletter el? Hilsen fortvilet.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det virker jo som om du er grundig utredet og at alle de nødvendige undersøkelsene er gjort. Plagene dine er:

  • tungpust
  • trykk i brystet
  • nestenbesvimelse

Undersøkelsene du har gjort er

  • Arbeids-EKG
  • Holter
  • CT av hjertet

De eneste funnene man har gjort er:

  • frekvensavhenging venstre grenblokk
  • sinus takykardi og sinus bradykadi
  • inkomplett høyre grenblokk

Alt i alt virker det som om du har et litt trøblete elektrisk ledningssystem i hjertet. Iblant går det for fort, og iblant går det for sakte. Iblant blir venstre grenblokk blokkert og iblant blir høyre grenblokk blokkert. Alt dette er forbundet med ledningssystemet i hjertet. 

Det er ikke lett å behandle dette. Du får SeloZok mot høy puls. Det virker selvsagt mot høy puls. Men problemet er at når du får lav puls så vil SeloZok gjøre den enda lavere. Kanskje du skulle prøvd uten medisiner en stund? Dette må du i så fall avtale med legen din først.

Ut i fra beskrivelsen din finner heller ikke jeg grunn til å sette inn pacemaker, og slik situasjonen beskrives nå tror jeg heller ikke det vil gi noen hjelp. Det kan imidlertid bli behov for det i fremtiden hvis ledningssystemet blir så slitt at du får alt for lav puls.

Jeg skjønner at det ikke er så mye råd i det jeg skriver, men det er dessverre ikke lett å komme på noen gode forslag her. Du bør fortsette å ha kontakt med fastlegen og kardiologen din.

Mvh

Wasim Zahid

 

 

Hjerte/kar

Innstillinger på pacemaker

Jeg har fått pacemaker. Ved siste kontroll ble den satt opp fra 70 pulsslag til 120, det syntes meg å være høyt, for jeg har måttet reise til Ullevål m flimmer, og da var pulsen rundt 120 - 155. Før man fikk den ned i sinusrytme på ca 80.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dagens pacemakere er svært avanserte. Det finne mange ulike typer og de kan ha mange ulike innstillinger og programmering. Det er kardiologen som kontrollerer pacemakeren din som kan endre på innstillingene. Alle pasienter er ulike og har sine unike plager og symptomer. Derfor vil også innstillingene og programmeringen være individualisert. Men ofte må legen prøve seg litt frem for å finne en programmering som passer akkurat deg. Ta opp dette ved neste kontroll.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank, MS, utredning.

Hei, har slitt mye med hjertebank fra jeg var 11 år. ( blitt værre de siste 6 årene med økt antall) Aldri sjekket det ut eller nevnt det til noen lege, før jeg begynte med utredning for MS. Han snakket med hjerteavdelingen og bestemte at jeg skulle på 24-timers hjerteovervåkning. Overvåkningen viste at hjerte gikk fortere en normalt men det var ikke noe kritisk. Kan det være noe galt med hjertet selv om det ikke syntes på hjerte overvåkning? Mvh Vibeke 28 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Et 24-timers EKG brukes for å se om pasienten har en eller annen form for hjerterytmeforstyrrelse, også kalt arytmi. Hvis du ikke hadde de typiske symptomene med hjertebank mens du gikk med registreringen, vil den heller ikke registrere noe unormalt. Plagene blir ikke "fanget opp". Da kan det være en ide å gjenta testen og "håpe" at du får plagene mens du går med registreringen slik at de blir registrert og analysert ordentlig.

Det må sies at det veldig sjeldent er noe galt med hjertet hos unge personer. Hvis du feks kan løpe eller trene uten å bli veldig andpusten, svimmel eller sliten, er det sannsynligvis ikke noe galt med hjertet ditt.

Hvis du likevel ønsker en større utredning, kan du be om henvisning til et arbeids-EKG og en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi).

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerteflimmer og tur til Kreta

Har hatt hjerteflimmer i 6år. Har tatt 7 el.kon og fikk ablasjon i januar 2018. Var fin i 2måneder før flimmeret kom tilbake og 8.el. Kon var nødvendig. Har bestilt tur til kreta, men er usikker på om det er lurt å reise. Hva gjør jeg dersom jeg får hjerteflimmer på kreta?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Et anfall med hjerteflimmer - det som også heter atrieflimmer - er som regel ikke farlig, men kan hos endel pasienter gi ubehag og plager i form av hjertebank, høy puls, tretthet, tungpustenhet og svimmelhet.

Står du på medisiner som forebygger hjerteflimmer? I så fall bør du bruke disse regelmessig for å minke sjansen for å få anfall med flimmer på Kreta. Pass også på at du ikke blir dehydrert mens du er der, da det kan utløpse flimmer. Det samme gjelder inntak av mye alkohol eller harde fysiske anstrengelser.

Skulle du likevel få et anfall med hjerteflimmer mens du er på Kreta, oppsøker du den lokale legevakten for å få hjelp.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utvidet hovedpulsåre

Hvor farlig er det å ha en pulsåre til hjertet på 42 mm?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Her antar jeg at du snakker om hovedpulsåren - aorta - som går ut av hjertet. Denne kan hos enkelte utvide seg. Normal er den 2,5 til 3 cm i diameter. Hvis den blir veldig stor, øker faren for at den kan sprekke, noe som kan være dødelig. Kirurgene har satt en operasjonsgrense på 55 mm. Du har 42 mm og det er således langt unna operasjonsgrensen. For deg er det viktig at du har god kontroll på blodtrykket ditt. Det må holdes i normalområdet og da kan det iblant være behov for medisiner. Person med litt store pulsårer går til årlige ultralydkontroller for å se om den vokser ytterligere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker - uvel etter trening

Hei ☺ Jeg fikk pacemaker juli 2017. Jeg trener 15 timer i uken og mest på sykkel. Og deltar på ritt. Igår under hard intervall tempodrag, løp hjertet løpsk og klarte ikke henge med i gruppa. Da jeg kom heim kastet jeg opo. Ka skjer?? Liker dette dårlig, da jeg gjerne vil være med å sykle. Gruppen vet jeg har pacemaker og de er litt redde for å ha meg med. Fikk meg liten nedtur av dette. Trener jeg for mye? For hardt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å svare på hva dette skyldtes. Det kan være mange ulike grunner til at man får pacemaker, og avhengig av årsaken er også programmeringen og innstillingene på pacemakerne ulik. Jeg synes du skal ta opp dette med sykehuset hvor du går til pacemaker-kontroll. De vil lese av pacemakeren og se om det skjedde noe spesielt med hjerterytmen din denne spesielle dagen. Så må du fortelle dem at du ønsker å trene mye og be om en slik prorammering av pacemakeren som tillater det.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav hvilepuls og sliten

Hei! Jeg er en dame på 32 år som er ganske så utrent. Dvs at jeg født et barn for 6 mnd siden og har ikke trent på et år, kun gått turer. Jeg har i fortener hatt lav puls. Hvilepulsen ligger på 45 og det laveste den måler om natten er 35. Jeg har en tendens til å bli svimmel, men besvimer ikke. Ellers er jeg ganske trett og sliten med til tider hodeverk (det kan også ha med at jeg er i barselpermisjon). Jeg lurer på om jeg bør sjekke opp dette og om det evt kan være farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvilepulsen avgjøres både av gener og av den fysiske formen. Folk som er veltrente har gjerne lav hvilepuls. Andre har det bare fordi de er sånn genetisk.

Hvis pulsen blir for lav, vil det kunne gi svimmelhet og besvimelse. Men med puls rundt 40 skal det normalt ikke være noe problem. Hodepine, slitenhet og svimmelhet etter fødsel kan ha mange ulike årsaker.

Jeg synes du bør dra til fastlegen din og få en generell sjekk. Ta blodprøver på ulike systemer i kroppen som kan forårsake svimmelhet og hodepine. Et vanlig EKG hører også med. Så synes jeg du bør henvises til en 24 timers EKG-registrering. Denne vil vise hvordan pulsen din ligger gjennom et døgn.

Jeg tror ikke problemet ditt ligger i hjertet, men det kan være greit å utelukke det skikkelig med de undersøkelsene jeg har nevnt over.

Mvh

Wasim Zahid