Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Medisiner mot blodpropp

Ved hjerteinfarkt som ofte blir utløst med en blodpropp i en arterie får man Albyl E som forebyggende. Ved gjentatte blodpropper i vener blir det brukt Xarelto eller Eliquis som forebyggende medisin for nye blodpropper. Er blødningsfaren større og mere alvorlig for bruk av de nye Noak medisinene i forhold ved bruken av f.eks Albyl E. Hvis det er det, hva er grunnen for det. Litt nysgjerrig da vi som ektepar bruker hver vår type medisin

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Blodpropper som dannes i venene og blodpropper som dannes i arteriene er litt ulike. Både med tanke på hvordan de oppstår, hvilke problemer de gir og hva slags sammensetning de har. Dette betyr at behandlingen og forebyggningen av de to også følger litt ulike prinsipper. Albyl-E beskytter ikke mot propper på venesiden og NOAK beskytter ikke godt mot propper på arteriesiden. Disse medisinene angriper ulike punkter prosessen bak dannelsen av en propp. Det er vanskelig å vurdere blødningsfaren forbundet med Albyl vs. NOAC da de brukes av ulike pasientgrupper. Forskjellen på blødningsfare er generelt sett likevel ganske lik.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Medfødt klaffefeil - behandling

Hei. Jeg har akkurat blitt henvist til dere for utredning i forbindelse med en medfødt hjerteklaff feil. Forkalkning rundt en klaff. Har vært fulgt opp av fastlege og lokal hjertespesialist frem til nå, men målte verdier tilsier nå videre utredning. Jeg har i tillegg ulcerøs kolitt, som tilsier at blodfortynnende ikke er bra for meg, tenker jeg da. Hvilke innvirkning har dette på hvilken hjerteklaff løsning dere vil foretrekke? I tillegg har jeg en kreft operasjon bak meg, Malignt melanom med spredning til lyske, alt gikk bra, ikke behov for cellegift eller stråling, men dette har kanskje ikke noen betydning for det jeg spør om.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvilken løsning man går for avhenger av flere ulike faktorer. For det første må vi vite hvilken av hjertets fire klaffer det er som skal behandles. Dernest må vi vite om det er snakk om en lekkasje eller en forsnevring i klaffen. Så må man vurdere alvorlighetsgraden av feilen og hvor plaget pasienten er. Etter alle disse vurderingene vil man ta stilling til hvilken løsning som er best for familien. Skriv gjerne tilbake med litt flere detaljer, så skal jeg prøve å svare litt mer konkret. Jeg trenger først og fremst å vite hvilken klaff som er syk.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertemedisiner og trening

Aktiv trening med bruk av hjertemedisiner. Føler det er vanskelig å fortsette med "aktiv trening" når en bruker 6 forskjellige "hjertemedisiner" (Ramipril-Norvasc-Atozet-Emconcor-AlbylE og Plavix). Etter rytmeforstyrrelser og innsatt PM/ICD i 2013, er det jo viktig å holde en viss formen vedlike, men føler det er vanskelig å trene aktivt når en bruker disse hjertemedisinene. Trener ca. 1 time daglig. Hurtig gange og bakker er nesten umulig å gjennomføre. Er dette normalt når en bruker disse medisinene. Treningen begynner å bli demotiverende for en aktiv mann. Noen tips!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det som er viktig å avklare er om det er medisinene eller den underliggende hjertetilstanden som gjør det vanskelig for deg å trene.

Ramipril er en blodtrykksmedisin som virker via nyrene. Den bør ikke ha noen innvirkning på treningskapasiteten. Norvasc reduserer også blodtrykket og kan påvirke hjerte noe. Trening bør likevel gå greit med denne medisinen. Atozet er et kombinasjonspreparat mot kolesterol og påvirker ikke kondisjon. Emconcor er en betablokker og begrenser hvor høy puls du kan få. Dette kan være en årsak til at du ikke klarer å øke intensiteten på trening. Albyl og Plavix er blodfortynnende medisiner og bør heller ikke påvirke kondisen.

Du skriver at du har en ICD. Kan det være riktig av meg å anta at du da også har en eller annen grad av hjertesvikt? Dette tenker jeg fordi for en del av pasientene er hjertesvikt et krav for å få ICD. Kanskje er det da hjertesvikten som begrenser deg og ikke medisinene?

Dette er spørsmål som er viktig å avklare. Jeg vil ikke råde deg til å gjøre noen medisinendringer på egenhånd. Du bør ta disse spørsmålene opp med enten fastlegen din eller en kardiolog. Kanskje må man regulere litt på dosene for at du skal få det litt bedre.

Det kan også hende at det er noe med innstillingene på pacemakeren din som ikke er optimalt med tanke på trening. Sjekk dette også med hjertelegen din.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Lunge

Diagnose av høyt trykk i lungekretsløpet

Høyt trykk i lungekretsløpet Hei! Vil ultralyd av hjerte og EKG gi tilstrekkelig svar på om man kan ha høyt trykk i lungekretsløpet eller bør/må man gjennomføre en hjertekartarisering for å stille riktig diagnose eller avkrefte?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 22. april 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

I de aller fleste tilfellene vil man kunne stille diagnosen ved ultralyd av hjertet. Men hvis man er usikker kan man måle det ved hjertekateterisering. Dette er "gullstandarden", men brukes sjelden i dag både fordi ultralydapparatene er blitt svært gode og raske, samt fordi kateterisering er mer plagsomt for pasienten og er svært ressurskrevende.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Kosthold

Sunt med kokosfett?

Hei. Jeg har aterosklerose og ble bypassoperert for 3 år siden. Jeg spiser maxdose med statiner og pga bivirkninger prøver jeg nå å finne ut om jeg kan endre enda mer på kostholdet. Jeg har hittil holdt meg til LHL sine kostholdsråd, og unngår bl a mest mulig mettet fett. Det jeg lurer på er hvordan LHL stiller seg til kokosfett? Jeg synes kokosfett/melk brukes "overalt" i matlaging og det fremstilles som sunt, selv om det inneholder nesten bare mettet fett. Hvor sunt/usunt er egentlig kokos for personer med min diagnose? Hilsen kvinne 55 år.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 21. april 2018
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, kokosfett er ikke noe vi anbefaler. Dersom man skal bruke fett i matlagingen anbefaler vi først og fremst olivenolje eller rapsolje i stedet for f.eks. kokosfett og meierismør. Kokosfett er "tomme kalorier" som nesten ikke inneholder noe umettet fett, som er gunstig for forebygging av hjerte- og karsykdom. Det er mulig at kokosfett ikke er like kolesteroløkende som smør, men det er likevel mindre gunstig enn planteoljer.

Når det gjelder hvor sunt eller usunt det er kommer det helt an på mengden. Det er ikke farlig å spise litt kokosfett en sjelden gang dersom du ellers har et hjertesunt kosthold, men det er heller ikke noe du bør se på som helsekost.

Du finner et litt lengre svar her:

Er kokosfett bra eller farlig fett? +

Påstander om kokosfett, bare tull?

Hjerte/kar, Rettigheter

Støtte til hjemmemåling av INR

Hei! Jeg har et eget apparat for måling av INR (etter klaffeoperasjon), apparatet har jeg kjøpt og betalt selv for ca 10 år siden. Jeg er veldig fornøyd med å kunne måle og dosere INR selv, men synes at kostnadene med teststrimlene er høye. Jeg tar prøve ca. en gang per uke, men ved endring av tabletter og evt sykdom blir det noe oftere. Totalt bruker jeg 3 bokser med 24 teststrimler per år, en utgift på ca kr 4500. Er der noen endringer i forhold til å få offentlig hjelp og støtte til dette?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 18. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling med nødvendig utstyr er å anse som et behandlingshjelpemiddel. Det er er de regionale helsefortakene som har ansvaret for behandlingshjelpemidler, og dermed måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling. Det er det regionale helseforetaket som i det enkelte tilfelle må ta stilling til om en pasient som ønsker egenkontroll, og som vil kunne ha nytte av det, skal få dekket utgifter til måleapparat, teststrimler. Lege kan på vegne av pasienten søke om dette. Her er informasjon om behandlingshjelpemidler: behandlingshjelpemidler

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Hjertebank, ekstraslag, svimmel, hodepine

Dame i 30årene med barn og godt gift. Aldri hatt noen særlige plager før nå de siste 2-3årene, det forverret seg i fjor høst. Har hjertebank daglig, hukommelsestap til tider hvor jeg glemmer navn på både mann og barn og hvor jeg er, hvilepuls på litt over 100, synsforstyrrelser, ofte dundrende hodepine, energiløs, svimmel og lavt blodtrykk samt besvimelse ett par ganger. Mr av hjerne og rygg viser ingen unormale funn, spinalpunksjon var normal. Er henvist til hjertespesialist pga de har funnet ekstra slag på hjertet(gjennom lytting både hos fastlege og sykehus), men EKG hos legen viste ikke annet enn litt uregelmessigheter. Kjenner jeg blir sprø av dette, da symptomene ofte kommer når jeg slapper av på kvelden, hjertebank og tungpustheten er tilstede hele dagen. Alt av prøver omtrent viser intet galt, så jeg er jo forsåvidt frisk, men ikke frisk fysisk i det daglige. Hva kan jeg gjøre for at symptomene jeg har kan lette litt? Det er fryktelig slitsomt å gå rundt slik her...

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette høres ut som frustrerende og fortvilende situasjon, men det er ikke lett å gi gode råd før man vet eksakt hva plagene dine skyldes. Du snakker om ekstraslag og hjertebank. Det tyder på det kan være noe med hjerterytmen din. Kanskje såkalte ekstrasystoler? Men om de er årsaken til de andre plagene dine (hodepine, svimmelhet, energiløshet) er ikke godt å si. Kanskje det heller er andre veien? At du av en eller annen grunn har plagsomme symptomer og at disse stresser opp hjertet og gir hjertebank. Her gjelder det å finne ut hva som er høna og hva som er egget. Du gjør lurt i å holde kontakt med din faste lege som kan teste ut de ulike hypotesene og knyte trådene sammen.

Som kardiolog vil jeg jo anbefale at du får en hjerteutredning. Det bør gjøres 24-timers EKG måling for å vurdere rytmen din gjennom et helt døgn. Det kan også være aktuelt å se på hjertet ditt med ultralyd og gjøre et AEKG for å se på arbeidskapasitet til hjertet ditt.

Fastlegen bør også gjøre en generell sjekk av kroppen din. Sjekke hormoner, ernæringsstatus, jern og vitaminer.

Først når man har funnet årsaken til plagene dine kan man snakke om gi råd og behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lekkasje i hjerteklaff og flyreise

Kan foreta kortere flyreise ette å fått påvist lekkasje på en hjerteklaff.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du føler deg generelt i grei form er det ingenting i veien for å ta en flytur hvis du har en lekkasje i en hjerteklaff.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertet hopper over slag, har lavt blodtrykk

hjertet hopper over 2-3 slag 2 ganger i minuttet. Det går normalt mellom men da det starter igjen slår det hardt. Jeg har hveldig lavt blodtrykk og lav puls. Er hveldig sliten, har normalt vert i god form men må nå stoppe og hvile ofte. Har også en vond metallsmak i munnen og er plaget av leamus rundt munn og øyne.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si sikkert hva som er problemet her men jeg synes absolutt du bør henvises til hjertespesialist for å få en vurdering. Det virker som om det i hvert fall er noe med hjerterytmen din. Det hadde vært en stor fordel om du kunne fått tatt et EKG akkurat i det denne hoppingen står på. Da kan legen se nøyaktig hva som skjer med hjertet ditt og gi rett behandling. Et slikt EKG kan du godt ta hos fastlegen din, men det er viktig at opptaket gjøres akkurat i det du har plagene.

 

Det er selvfølgelig ikke mulig å gi et presist svar på nøyaktig hva som feiler deg, men basert på beskrivelsen av symptomene virker det som om det dreier seg om ekstraslag, eller ekstrasystoler. Iblant kalles de også premature atriale eller ventrikulære kontraksjoner.


Jeg ville rådet deg  til å få deg henvist til en 24-timers EKG-registrering.  Et 24-timers-EKG registrerer hjerteaktiviteten kontinuerlig i et helt døgn. Da er sjansene større for å fange opp en eventuell urytme. En slik registrering vil både kunne bekrefte at det dreier seg om ekstraslag og også si noe om hvor mange duhar gjennom døgnet.


Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening, eller ved endringer i hormonnivåene hos kvinner under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. 


Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem.


Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Nå ble det mye snakk om ekstraslag, og det er jo ikke sikkert at du har dette problemet. Derfor er det viktig at du først går til legen din og får utført en grundig sjekk.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyre og venstre grenblokk

Jeg sliter med hjerterytmeforstyrrelser..er utredet og har fått diagnosen venstre frekvens avhengig grenblokk. Har og hatt høyre grenblokk flere f ganger. Jeg blir dårlig da pga jeg er en av få sier fe som kan kjenne anfallene..har og tilfeller sv både sinusbrakycardi og takykardi og ektstra slag. Må jeg jeg e veldig hemmet og lite livskvalitet når slikt står på..Med trykk i brystet..føler en e klam,kvalm og ramler vekk Har hatt ct cor og ingen tette årer ol..har og hatt holter reg...flere ganger.Går på svak dose selo zok maks 50 mg.k Mine spørsmål er..hva skjer om begge grenblokk slår inn samtidig? Vil frekvensavhengig venstre grenblokk gå over til permanent g.blokk? Og hva skjer da?har og lest at betablokkere ikje e så bra ved grenblokk? Men hjelpe evt mot det andre?Bør jeg utredes mer..eller nøye meg med mye dårlige dager som en overlege sa eg kunne få pga alt? Va sjelden tilstand sa de så litteratur og prat med kollegaer gav lite tips og svar til meg..annet jeg kan prøve?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 18. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

 

Hei

 

Hjertet ditt har et eget elektrisk system. En egen kabling. Det er dette elektriske systemet som gjør at hjertet ditt banker og slår døgnet rundt, og at du har en hjerterytme tilpasset den situasjonen du er i. Sitter du avslappet på sofaen med en bok på fanget, eller ligger og sover, har du en lav og rolig puls. Er du derimot stresset, redd eller opprømt, går pulsen opp. Det samme skjer når du løper, svømmer eller trener. Det elektriske anlegget ditt holder orden på hjerterytmen. Blir det derimot krøll på systemet, vil det forstyrre hjerterytmen. Slikt «krøll» kan enten være en medfødt feil på el-anlegget, eller noe som har oppstått senere i livet grunnet en eller annen hjertesykdom. Feil på el-systemet kan gjøre at pulsen din kan bli for treg, for rask eller helt uregelmessig. Dette kalles for hjerterytmeforstyrrelse, eller på fagspråket arytmi. Det finnes mange ulike arytmier – alvorlige og banale, kortvarige og anfallsvise, eller vedvarende og kroniske. Spekteret er bredt og varierert. 

 

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen.

 

 

 

            conduction.gif

 

 

 

Muskelceller leder strøm. Det er derfor du får ristninger og spasmer når du får elektrisk støt. Elektrisiteten strømmer gjennom muskelcellene i kroppen din og får dem til å trekke seg kraftig sammen. Det samme skjer i hjertet hvert sekund, men heldigvis med en langt lavere strømstyrke. En elektrisk impuls i sinusknuten sprer seg i løpet av noen tusendels sekunder til begge forkamrene og får dem til å trekke seg sammen. Dette gjør at blodet i dem skyves ned til hovedkamrene som fylles opp. Samtidig som det elektriske signalet brer seg i forkamrene, reiser det også nedover langs den elektriske kablingen i hjertet. Neste stasjon i el-anlegget er den såkalte AV-knuten. Den ligger akkurat i overgangen mellom forkamrene (atriene) og hovedkamrene (ventriklene), derav navnet AV-knuten. Denne knuten består også av celler med en helt egen funksjon, nemlig å bremse på det elektriske signalet en kort stund. Nærmere bestemt i 100 til 200 millisekunder. Dette er en helt essensiell funksjon. Som du husker fra tidligere kapitler, pumper hjertet i en spesiell rekkefølge. Først trekker forkamrene seg sammen og skyver blodet ned i hovedkamrene gjennom de åpne klaffene. Når hovedkamrene er fulle stenges klaffene opp til forkamrene og blodet pumpes ut av hjertet. Denne sekvensen er avgjørende for å få blodet til å gå i en bestemt bane gjennom hjertet. Og det er også derfor det elektriske signalet må holdes igjen en kort stund. Forkamrene må få tømt seg skikkelig før hovedkamrene kan begynne å trekke seg sammen. Uten den elektriske forsinkelsen hadde forkamrene og hovedkamrene bare stått og pumpet mot hverandre. Lite blod hadde kommet ut av hjertet og hele prosessen hadde blitt svært ineffektiv og uforenlig med liv. Du kan sammenligne med signalanlegget på Oslo sentralbanestasjon, som må være ytterst fininnstilt for at alle togavganger inn og ut skal gå sømløst. Et tog må holdes igjen, for at et annet skal passere.

 

 

 

            Etter at det elektriske signalet har passert AV-knuten deler kablingen seg i to. I høyre gren og i venstre gren. Dette er naturlig fordi vi har to hovedkamre og de trenger hvert sitt elektriske system.  Den ene banen går derfor til muskelveggene i høyre hovedkammer, den andre til venstre hovedkammer. Fra disse banene sprer strømmen seg gjennom muskelcellene i hovedkamrene og får dem til trekke seg sammen. Blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungepulsåren, fra henholdsvis venstre og høyre hovedkammer. Hvis du har blokkering av en av disse grenene, feks høyre gren, betyr ikke det at høyre hovedkammer ikke vil pumpe. Det elektriske signalet kommer til høyre hovedkammer også, men da via venstre gren. Resultatet blir at signalet kommer bittelitt forsinket. Det samme er tilfelle andre veien ved venstre grenblokk.

Hvis du innimellom har blokkering av både høyre og venstre gren, vil jeg tro at du av en eller annen grunn har slitasje i det elektriske systemet ditt og at det fusker innimellom. Hvis du har frekvensavhenging venstregrenblokk nå, kan det hende at det utvikler seg til å bli permanent venstre grenblokk i fremtiden. Om og når det skjer er ikke mulig å forutsi. Det er forsåvidt ingen krise om du får permanent grenblokk, enten det er høyre eller venstre. Mange har det og de merker ikke noe til det. Andre kan få plager i form at tretthet og andpustenhet.

Hvis du derimot får grenblokk av høyre og venstre gren samtidig kan det bli et problem. Da vil det ikke komme noe elektrisk signal fra forkamrene og ned til hjertet, og du kan få veldig lav puls, kanskje ned mot 30 eller 40. Med så lav puls kan man besvime. I så fall må pasienten ha en pacemaker. Mer om det litt senere.

Hvis du har tendens til høyre og venstre grenblokk kan det være litt uheldig å bruke SeloZok, da det kan øke faren fullstendig blokk samtidig og gi besvimelse. Spør derfor legen din om det er riktig at du skal fortsette med SeloZok. Be også om henvisning til hjertespesialist.

Til slutt litt om pacemaker:

Enkelt forklart består en pacemaker av en liten flat boks på rundt tre ganger tre centimeter og en ledning festet til innsiden av hjertet. Inni den flate boksen sitter det en liten datamaskin og et kraftig batteri. I lokalbedøvelse og med pasienten våken opereres systemet inn.  Deretter ligger pacemakeren og monitorerer hjerteaktiviteten døgnet rundt. Straks den merker at hjertet er i ferd med å hoppe over et slag, eller om pulsen blir for lav, gir den hjertet et lite elektrisk støt for å holde det gående med normal puls. Pacemakeren reagerer med en presisjon ned på millisekundsnivå. Hvor lav puls den tillater, når den skal slå inn og i hvilke situasjoner den kun skal observere hjertekativiteten, kan programmeres av kardiologen og tilpasses tilstanden til den enkelte pasienten.

 

Med hilsen

Wasim Zahid