Overgang fra sykehus til barnehage eller skole
Hjerneslag kan oppstå i forskjellige faser av livet, noe som vil påvirke hvilke behov barn og unge i første omgang har med tanke på tilpassing og tilrettelegging etter sykehusoppholdet.
Overganger er situasjoner, prosesser, eller perioder der vi gjør et skifte eller endring i aktiviteter, stilling og/eller tilstand.
I løpet av en dag kan vi gå gjennom flere overganger.
I barnehagen kan et eksempel på små overganger være tiden mellom å være hjemme til at barn kommer til barnehagen, eller mellom aktiviteter, inne- og utelek.
På skolen kan et eksempel på små overganger være tiden mellom undervisning og friminutt, eller mellom skolen og skolefritidsordningen (SFO).
Store overganger handler mest om større endringer, som for eksempel å flytte til et annet sted eller skole, eller overganger mellom baser, trinn eller to utdanningsinstitusjoner.
Overganger representerer sårbare perioder i livet, siden man skal gå fra det som er kjent over til noe nytt og ukjent, uforutsigbart eller endret. Overganger i læringsmiljøet kan være utfordrende for de fleste barn.
Overgangene mellom skoletrinn kan også være kritiske perioder for blant annet skolefrafall. Til tross for de endringene som skjer er det viktig at de voksne rundt jobber for å skape så mye kontinuitet som mulig i denne prosessen og kjenner til juridiske forhold og vet når krav om forpliktende samarbeid trer i kraft. Overgangene kan både bidra til, men også forhindre inkludering.
Aktuelle spørsmål og problemstillinger ved overganger
Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning (udir.no)
Hjerneslag kan oppstå i forskjellige faser av livet, noe som vil påvirke hvilke behov barn og unge i første omgang har med tanke på tilpassing og tilrettelegging etter sykehusoppholdet.
Når spedbarn og førskolebarn får hjerneslag vil mulige virkninger på utvikling, læring, lek og sosiale ferdigheter ikke nødvendigvis være så tydelige i umiddelbar tid etterpå.
Overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn kan også være utfordrende for barna/elevene som har blitt rammet av hjerneslag. De må bli kjent med nye rutiner, nye lærere, og det er høyere krav og forventninger ved ungdomstrinnet. I tillegg vil elevene på ungdomstrinnet få halvårsvurderinger og sluttvurderinger med karakter.
Elevens opplevelse av mestring er et viktig aspekt ved opplæringen. Noe av målet med skolegang er at elevene blir så selvstendige som mulig i livet. Opplæringen skal gi et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder videre.
Fra barn til voksen – hvordan skape gode overganger?
Temaet er å skape gode overganger i skolehverdagen for barn og ungdom som er rammet av hjerneslag eller annen ervervet hodeskade. Det vil bli erfaringsdeling mellom StatPed, forelder/pårørende og ungdom med gjennomgått hjerneslag.
I podkasten møter du Signe Bøvolden, som selv hadde slag som 7-åring. Du møter også Bente Nicolaysen, som er mamma til en gutt som fikk slag som 7-åring. Bente er også talsperson for LHL Hjerneslag Barn og Ungdom. Anine Strand-Saugnes er seniorrådgiver i avdeling for ervervet hjerneskade hos StatPed. Podkasten blir ledet av Marita Lysstad Bjerke, helsefaglig rådgiver i LHL og slagsykepleier.
Pasientforløp for barn og unge med ervervet hjerneskade (Helse Vest)
Nasjonal behandlingslinje for rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig hjerneskade (Helse Midt-Norge)
Behandlingslinje for rehabilitering av ervervet hjerneskade hos barn og unge (Helse Sør- Øst)
Rehabilitering og opplæring (Statped)
Ervervet hjerneskade (Statped)