Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Fakta om hjerneslag

Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt (blodpropp) og hjerneblødning. Hvert år rammes 12 000 personer i Norge av hjerneslag.

I Norge rammes ca. 12 000 personer av hjerneslag hvert år, tilsvarende rundt 35 nye tilfeller hver dag.

Symptomer på hjerneslag inntreffer plutselig og uventet med tap av en eller flere kroppsfunksjoner. I de fleste tilfeller skjer det gjennom halvsidig nedsatt kraft i arm/bein, talevansker (problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger) eller som ansiktsskjevhet.

Andre symptomer på hjerneslag kan være nummenhet i en kroppshalvdel, synsforstyrrelser (for eksempel tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blindhet på ett øye), nedsatt balanse eller koordinasjon eller plutselig innsettende, eksplosjonsaktig hodepine som fører til at man umiddelbart avbryter aktiviteten man holder på med.

Dersom du har mistanke om at du selv eller den du er sammen med har fått slag, kan den som er rammet forsøke å gjennomføre disse handlingene:

  1. Snakke tydelig
  2. Vise tennene
  3. Løfte armene 

Er en eller flere av disse handlingene vanskelig å utføre kan det være tegn på hjerneslag. Merk at symptomene kan variere i både styrke og fremtoning.

Telefon

Ring 113!

Ved mistanke om hjerneslag – også om du er usikker – ring 113 umiddelbart.
Hvert minutt teller!

Hva skjer når du får hjerneslag?

Får du problemer med å prate, smile eller løfte, må du umiddelbart ringe 113.
Men hva skjer videre?

Vi følger gjennom denne arrangerte bildereportasjen en person som har fått symptomer på hjerneslag, som senere viser seg å være et hjerneinfarkt, det vil si slag forårsaket av blodpropp. Thoralf Bergersen fra Oslo, som stiller opp som markør her, har selv gjennomgått hjerneinfarkt.

Mer om

Symptomer på hjerneslag

Tiden er avgjørende når noen får hjerneslag, derfor er det viktig å kjenne igjen symptomene slik at du raskt kan ringe 113.

Hjertesykdom og hjerneslag

Det er en nær sammenheng mellom hjertesykdom og hjerneslag. De to sykdomsgruppene har klare fellestrekk spesielt når det gjelder risikofaktorer, behandling og prognose.

Les mer om

Hjerneslag

Hjerneslag skyldes enten blodpropp i hjernen eller en blødning i hjernens blodårer. Avhengig av området som rammes, kan hjerneslag gi lammelser, talevansker, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Hjerneinfarkt

Hjerneinfarkt skyldes enten en blodpropp som utvikler seg i en blodåre i hjernen, eller en vandrende blodpropp som er dannet et annet sted i kroppen.

TIA

TIA gir forbigående symptomer av samme karakter som ved hjerneslag, men går over etter kort tid, gjerne bare minutter. TIA kan i noen tilfeller være et forvarsel om hjerneslag, det er derfor viktig å kontakte legen raskt selv om symptomene er kortvarige. De senere år har risikoen for påfølgende hjerneslag blitt redusert.

Hjerneblødning

Hjerneblødning kan oppstå i alle deler av hjernen, eller på hjernens overflate, og omfatter mellom 10-15 prosent av alle hjerneslag.

Hjernehinneblødning

Hjernehinneblødning (subaraknoidal blødning - SAB) er en blødning i det væskefylte hulrommet mellom to av hjernehinnene som dekker hjernen.

Moyamoya

Moyamoya er japansk for diffus og tåkete og beskriver hjerneforandringene som påvises ved angiografi. Moyamoya er en sjelden cerebrovaskulær sykdom, og er ikke en revmatisk tilstand.

Hjerneslag i lillehjernen

Symptomene på skade i lillehjernen er mindre kjent enn skader andre steder ved hjerneslag. Følgetilstandene kan også være andre enn ved slag i storhjernen.

Hjerneinfarkt uten kjent årsak

Når en rammes av en alvorlig sykdom som hjerneslag er det viktig for mange å få en forklaring på hvorfor en har blitt syk. 20-40 prosent av alle hjerneslag er imidlertid hjerneinfarkt uten kjent årsak.

Sigdcellesykdom

Noen barn og unge er født med en sykdom som kalles sigdcellesykdom.