Hopp direkte til innhold

Ingen bevis for at vitamintilskudd forebygger hjerte- og karsykdom

Det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at kosttilskudd med vitaminer og mineraler hindrer for tidlig død eller hjerte- og karsykdom, viser en ny omfattende rapport.

I Norge brukes det minst to milliarder kroner i året på kosttilskudd, spesielt tilskudd av vitaminer og mineraltilskudd.

Unødvendig for de fleste

Vitamin- og mineraltilskudd tas i dag ikke bare for å forebygge mangelsykdommer, men også i troen på at de gir bedre generell helse og forebygger mot kroniske sykdommer.

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring mener at kosttilskudd er unødvendig for de fleste, men at det kan vurderes for personer som: 

  • har et svært lavt kaloriinntak over lengre tid (mindre enn 1500 kalorier per dag) spesielt eldre som spiser lite og andre personer med spisevansker
  • faster eller har et snevert kosthold
  • har svekket immunforsvar (som følge av intensiv behandling av for eksempel infeksjoner eller kreft) og i tillegg et dårlig matinntak
  • har sykdommer som forstyrrer opptaket næringsstoffer i kroppen, eller som har fått fjernet deler av fordøyelseskanalen
  • har omfattende matvareintoleranser eller allergier, for eksempel kan personer med laktoseintoleranse ha behov for tilskudd av kalsium og jod


Tran anbefales også daglig for å sikre et høyt nok D-vitamininntak. Videre kan kvinner som menstruerer ha behov for jerntilskudd. Kvinner bør også ta tilskudd av folat fra de planlegger å bli gravide, og de to-tre første månedene av graviditeten. 

Samme konklusjon i 2003

Selv om ekstra tilførsel av vitaminer og mineraler altså er nødvendig dersom man mangler bestemte næringsstoffer, er det imidlertid lite grunnlag for å ta tilskuddet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, ifølge nye retningslinjer fra det uavhengige amerikanske kunnskapssenteret for forebygging, U.S. Preventive Services Task Force.

De kom til samme konklusjon i en rapport fra 2003, men siden den gang har kunnskapsgrunnlaget økt betydelig. Denne oppdaterte analysen inkluderte vitenskapelige studier publisert fra 2005 til januar 2013.

Studiene var kontrollerte, kliniske studier av god kvalitet som testet vitamin- og mineraltilskudd eller multivitaminer for forebygging av hjerte- og karsykdom i den generelle voksne befolkning (som ikke tidligere hadde hatt hjerte- og karsykdommer eller andre kroniske sykdommer, eller kjente mangler på næringsstoffer).

Hele rapporten ble publisert av Annals of Internal Medicine i februar.

Ikke mindre dødelighet av multivitaminer

Når alle studier ses over ett, viser de ingen effekt på generell dødelighet av å ta multivitamintilskudd. Multivitaminer har heller ingen påvist effekt på dødelig eller ikke-dødelig hjerte- og karsykdom eller hjerteinfarkt.

Studier av multivitaminer viser heller ingen konsekvent skadelige effekter. I én studie har det imidlertid vært sett en økt forekomst av melanom (hudkreft) hos kvinner, og i en annen ble det funnet økt forekomst av hoftebrudd hos kvinner.

Uklart om enkeltvitaminer og -mineraler

Rapporten omhandler også forskning på enkeltvitaminer og -mineraler, eller kombinasjoner av to vitaminer og mineraler. Generelt sett var det ikke noe entydig grunnlag for hverken å avkrefte eller bekrefte noen gunstig effekt på dødelighet eller forekomst av hjerte- og karsykdom av tilskudd med vitamin A, C eller D, folsyre, selen eller kalsium.

Når det gjelder antioksidantene betakaroten og vitamin E, finner derimot rapporten at de ikke forebygger forekomst av hjerte- og karsykdom eller kreft, men at betakaroten sannsynligvis øker forekomst av lungekreft i høyrisikogrupper, deriblant røykere.

Kalsiumtilskudd alene er heller ikke vist å ha gunstig effekt på forekomst av hjerte- og karsykdom, kreft eller dødelighet. Kalsium i kombinasjon med D-vitamin er imidlertid vist i én studie å ikke ha effekt.

Har potensielle bivirkninger

Med unntak av betakaroten, er det funnet få konsekvent skadelige effekter av vitamin- eller mineraltilskudd. Noen studier antyder en økt risiko for hoftebrudd med A-vitamintilskudd, økt risiko for prostatakreft med at folsyretilskudd, økt risiko for tarmkreft med kalsiumtilskudd, økt risiko for nyresten med vitamin D + kalsium.

Forskerne bak rapporten kommer med noen anbefalinger for videre forskning på vitamintilskudd:

  • Det trengs ikke flere studier av betakaroten og A-, C- og E-vitaminer blant den generelle befolkningen.
  • Fremtidige studier av mineralet selen bør skille mellom personer med normale og lave nivåer i blodet.
  • Fremtidige studier av vitamin D bør gjøres separat fra studier av kalsium.

Kommentar fra LHL

Når det gjelder kroniske sykdommer, er det for lettvint å tenke at store doser av ett enkelt næringsstoff skal ha noen positivt effekt. For helsens del må det også være en balanse mellom næringsstoffer. Det er derfor en feilslutning å tenke “jo mer, desto bedre” om vitamintilskudd.

Svært høye inntak av visse næringsstoffer (bl.a. jern, sink, vitamin A og E) kan for eksempel svekke immunforsvaret og øke infeksjonsrisikoen.

Det er verdt å ta kosttilskudd dersom de gir næringsstoffer du mangler og ikke får nok av via maten, slik som D-vitamin eller jern hos deler av befolkningen. Prøv likevel å endre kostholdet før du begynner å ta vitaminpiller, og spør alltid fastlegen om råd først.

Et næringsrikt kosthold er og blir det sunneste. Ikke regn med at vitamintilskudd er bra for hjertet, immunforsvaret, hjernen eller annet.

Publisert 07.03.2014