Matoppskrifter, ernæring, mat og helse

Det vi vanligvis kaller salt, består av grunnstoffene natrium og klor. Vi trenger salt i små mengder hver dag, men de fleste nordmenn får i seg for mye. Den største kilden til salt/natrium i kostholdet er ferdig bearbeidet mat, slik som posesuppe, kjøttprodukter og brødvarer.

Men for noen kan også legemidler være en betydelig kilde til natrium, viser en forskningsstudie publisert i British Medical Journal (1).

Personer som brukte natriuminnholdige medisiner fikk i seg i snitt 2,5 gram natrium per dag, bare fra medisinene.

Dette er mer enn det maksimalt anbefalte daglige inntaket av natrium på 2,4 gram.

Medisiner kan være en stor kilde til natrium:

• Berocca brusetabletter: 1 stk. = 0,27 gram natrium (tilsvarer 0,7 gram salt)
• Bronkyl (brukes ved kronisk bronkitt): 1 stk. = 0,1 g natrium. Døgndose = 0,2-0,3 gram natrium (tilsvarer 0,5-0,75 gram salt)
• C-vitamin brusetabletter: 1 stk. = 0,27 g natrium. Døgndose = 0,27-0,5 g natrium (tilsvarer 0,7-1,3 gram salt)
• Zantac brusetabletter, 150 mg (brukes mot mye magesyre): 1 stk. = 0,33 gram natrium. Døgndose = 0,65 gram natrium (tilsvarer 1,6 gram salt)

Det maksimalt anbefalte daglige inntaket av natrium er 2,4 gram.

Mye natrium i brusetabletter

Det er særlig brusetabletter, oppløselige og flytende medisiner som inneholder mye natrium. Brusetabletter inneholder blant annet forbindelser som natriumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat, natriumklorid, natriumsitrat med mer – altså mange kilder til natrium.

Det er reaksjonen mellom natriumkarbonat og syre (f.eks. sitronsyre) som frigjør karbondioksidgass, og danner brusingen som oppstår når tablettene brytes opp i kontakt med vann.

Økt risiko for høyt blodtrykk, slag og tidlig død

I studien ble risikoen for kardiovaskulære hendelser (hjerteinfarkt, slag eller dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom) sammenliknet mellom pasienter som brukte saltinnholdige medikamenter og pasienter som fikk samme legemiddel i form av vanlige tabletter eller kapsler. Totalt 1,3 millioner pasienter ble fulgt i rundt 7 år i snitt (1).

I løpet av perioden skjedde det 61 072 kardiovaskulære hendelser. Bruk av natriuminnholdige medisiner var forbundet med økt sannsynlighet for kardiovaskulære hendelser. Risikoen økte med økende bruk av disse medisinene.

Risikoen for slag og tidlig død var 22 og 28 prosent høyere blant de som tok natriuminnholdige medisiner, mens risikoen for høyt blodtrykk var hele 600 prosent høyere (dvs. en sjudobling i risiko).

For de andre endepunktene – hjerteinfarkt, dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom og hjertesvikt – var det ingen signifikant sammenheng med bruk av natriuminnholdige medisiner.

Funnene i denne studien samsvarer godt med tidligere forskning på inntak av natrium og risiko for slag og dødelighet.

En tidligere, spansk studie har også vist at det å bytte fra brusetabletter med paracetamol til vanlige tabletter, var forbundet med redusert blodtrykk (2).

Alt dette tyder på at pasienter som bruker slike medisiner bør derfor kontrolleres jevnlig med tanke på risiko for høyt blodtrykk.

Natriuminnhold i ulike medikamenter

Forskerne av den omtalte studien beregnet at brusetabletter med f.eks. paracetamol og kodein (slik som Pinex Forte) ville gi en natriummengde som tilsvarer opptil 8 gram salt hvis man tok den maksimalt anbefalte døgndosen (2).

Legemiddelprodusentene er ikke pliktige til å merke produktene med mengde natrium, så det er ikke lett å finne ut hvor mye alle legemidler inneholder. For noen produkter er innholdet imidlertid oppgitt.

Anbefalt inntak av salt

Over 80 prosent av norske menn og 50 prosent av norske kvinner spiser i dag mer enn det anbefalte inntaket av salt, som er maks 6 gram, eller omtrent én teskje per dag (6 gram salt = 2,4 gram natrium).

Hvorfor er for mye salt skadelig?

Det høye inntaket av salt er et stort folkehelseproblem, ettersom salt er nært knyttet til blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdom. Ifølge blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO) er en reduksjon av saltinntaket blant de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge for tidlig død.

Å begrense saltinntaket er også et mål i behandlingen av hjerte- og karsykdommer.

Høyt saltinntak er en etablert risikofaktor for høyt blodtrykk. Hvorfor øker salt blodtrykket? Blodtrykket øker når nyrenes kapasitet til å holde blodvolumet og natriuminnholdet i blodet konstant overstiges, noe som kan skje ved høyt inntak av salt. Det gir økt blodvolum og større trykk i pulsårene.

Over tid kan dette føre til kronisk høyt blodtrykk, noe som belaster hjertet og karene.

Mye salt kan føre til magekreft

Hvor mye blodtrykket påvirkes av saltinntaket kommer an på flere faktorer, blant annet det øvrige kostholdet. Man kan derfor ikke garantere at absolutt alle vil få et betydelig lavere blodtrykk av å spise mindre salt, men andelen som oppnår det er høy.

Utover å øke blodtrykket har et høyt saltinntak trolig andre effekter som er skadelig for hjertehelsen, blant annet arrdannelse i hjertemuskelen, stive blodårer og fortykning av blodåreveggen. Et høyt saltinntak er sannsynligvis også en årsak til magekreft.

Slik spiser du mindre salt

Kilder:

1. George J, Majeed W, Mackenzie I S, MacDonald T M, Wei L. Association between cardiovascular events and sodium-containing effervescent, dispersible, and soluble drugs: nested case-control study BMJ 2013.
2. Ubeda A, Llopico J, Sanchez MT. Blood pressure reduction in hypertensive patients after withdrawal of effervescent medication. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2009.