Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Unngå å bli lurt i kostholdsjungelen

Mangel på informasjon om kosthold og helse er sjelden et problem, men hva skal man stole på?

Alle som leser aviser, ukeblader eller ser på tv vet at det florerer av informasjon og råd om hva vi bør spise. Kostholdsrådene vi får gjennom media motsier ofte seg selv, noe som lett skaper rådløshet.

I 2013 kunne for eksempel media fortelle oss at litt overvekt kan gi lengre liv, men tidligere hadde de skrevet at selv lett overvekt øker risikoen for tidlig død. Én overskrift roper «Drikk vin – lev lenger!», en annen forteller at ny forskning sår tvil om alkoholens gunstige virkning.

Gammelt problem

Denne situasjonen er ikke ny. Allerede i 1950, klaget et leserinnlegg i VG på alle de forvirrende oppslagene om mat og helse: «Uenighet har det vel alltid vært om dette, men i de senere år er det blitt verre og verre. Hvem kan hjelpe oss ut av denne totale forvirring?», skrev «Fru S.»

Mye kostholdsinformasjon får vi også fra reklame. Vi kan finne flotte og tilsynelatende seriøse internettsider om fantastiske dietter og preparater. Noen sider kan si at det å unngå alle meieriprodukter kurerer autisme, mens en annen side påstår at vi helst bør drikke kaffe med smør i hver dag. Selv om internettsider sider kan ha bilder av folk med legefrakk og fine titler, er de som regel bare markedsføring i en vitenskapelig forkledning.

Ti måter å avsløre useriøse råd på

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, det amerikanske akademiet for ernæring og dietetikk, har gitt ut en nyttig liste over kjennetegn på misvisende informasjon om ernæring (1). De anbefaler å være skeptisk til

  • råd som lover raske løsninger
  • skremmende advarsler om farer ved enkeltprodukter eller kosthold
  • påstander som høres for gode ut til å være sanne
  • enkle konklusjoner fra en kompleks studie
  • anbefalinger basert på en enkeltstudie
  • dramatiske utsagn som er avkreftet av respektable vitenskapelige organisasjoner
  • lister med «gode» og «dårlige» matvarer
  • anbefalinger som gis for å selge et produkt
  • anbefalinger basert på ikke-fagfellevurderte undersøkelser
  • anbefalinger basert på studier som ikke tar hensyn til forskjeller mellom individer eller grupper

Vitnesbyrd fra fornøyde kunder eller kjendiser virker ofte troverdig, men er en svak form for bevis for at noe virker. Det samme er påstander om at noe er «naturlig» eller basert på «gammel tradisjon» - det kan være sant, men “naturlig” betyr ikke at det nødvendigvis er bra eller trygt.

Det er som regel best å overse råd fra de som har en økonomisk interesse i å selge deg et produkt eller kosttilskudd, spesielt hvis de ikke har noen faglig bakgrunn. Skepsis og tvil er og blir vår beste beskyttelse mot å bli lurt!

Vis media-vett

For de som leser alt av forskningsstoff om mat i media, ser det ut som sannheten endrer seg fra dag til dag. Men husk at forskning er en kontinuerlig, pågående prosess og tilsynelatende oppsiktsvekkende og paradoksale funn må alltid tolkes i lys av tidligere forskning. Én studie er bare en liten bit av et større bilde som over tid kan utvikle seg til å bli en teori.

All forskning er heller ikke god forskning, og nye studier er ikke nødvendigvis bedre enn eldre. Media kan ha mye godt stoff om forskning, men husk at de som regel ikke har tid eller plass til å sette forskningen de omtaler i en riktig kontekst.

Publisert 18.04.2016

Kilde

1) Position of the American Dietetic Association: food and nutrition misinformation. Journal of The American Dietetic Association, 2006.