Kosthold og diabetes
Det anbefales et hjertevennlig kosthold også ved diabetes. Likevel er det viktig å ha ekstra fokus på karbohydratene i kostholdet for å regulere blodsukkeret bedre.
Karbohydrater
Karbohydrater deles i tre hovedgrupper:
- Sukker
- Stivelse
- Fiber
Mat med mye sukker og stivelse og lite fiber øker blodsukkeret raskt. Dette er eksempelvis søtsaker som brus, juice, kaker og godteri.
Stivelsesrike matvarer er særlig de med mye hvitt mel, som fint og halvgrovt brød, pitabrød, ciabatta, bunnen i pizza, bakst, hvit pasta og ris.
Fullkornsprodukter (grove kornprodukter), belgvekster, grønnsaker og frukt inneholder mye fiber. Fiber er med på å stabilisere blodsukkeret, noe som er gunstig.
Tallerkenmodellen
Når du spiser karbohydratrike matvarer er det viktig å tenke på tallerkenmodellen. Legg ikke på mer enn ¼ av tallerkenen med brødmat, korn, pasta, ris og potet og velg fullkornsvariantene. Grønnsaker kan du spise så mye du vil av.
Frukt og sukker
Frukt inneholder mye fiber, men også en del sukker (se tabelloversikt her). Hvis du har høyt blodsukker eller ønsker å gå ned i vekt, er det lurt å begrense inntaket til et par frukter om dagen. Fruktjuice er ikke å anbefale, dette inneholder konsentrerte mengder fruktsukker. Spis heller mer grønnsaker som tomat, paprika, gulrot, kålrot og salat.
Brødmåltider og pålegg
Det er vanskelig å anbefale noen bestemt mengde av sukkerrikt pålegg og melk til brødmåltidene. Generelt kan en si at det er omtrent like mye sukker i et glass melk (1,5 dl) som i et lag brunost på en skive brød, eller et tynt lag syltetøy eller sjokoladepålegg. Det er for de fleste greit å begrense til maks en slik sukkerporsjon per måltid.
Sukker, kaker og søtningsstoffer
Begrens generelt inntaket sukkerrik mat og drikke (vanlig sukker og fruktose). Disse gir høy og rask blodsukkerstigning og mye energi (kalorier).
I kakeoppskrifter kan gjerne halvparten av sukkeret brukes, resten kan eventuelt erstattes med kunstig søtningsstoff. Husk at i for eksempel kake, er det ikke bare sukker, men også mel, kanskje melk og frukt eller bær som øker blodsukkeret.
Søtningsstoffer som Natrena, suketter, Splenda eller liknende kan brukes i te, på grøten eller der du ellers trenger litt søt smak. Disse stoffene gir ikke blodsukkerstigning eller kalorier.
Les mer om søtningsstoffer (diabetes.no)
Behovet for søt smak er tillært, og vi kan venne oss til å like ting som smaker mindre søtt. Vann er den beste tørstedrikk!
Alkohol
Alkohol kan både øke og senke blodsukkeret. De fleste alkoholholdige drikker inneholder også en del karbohydrater som vil bidra til blodsukkerøkning de første timene etter inntak. Over tid kan derimot alkoholen føre til et lavere blodsukker enn normalt.
Alkohol brytes ned i leveren og hemmer sukkerproduksjonen, noe som er uproblematisk hvis du ikke bruker medisiner. Om du derimot bruker tabletter som øker insulinproduksjonen (f.eks. Amaryl) eller insulin, vil alkohol kunne bidra til for lave blodsukkerverdier og gi føling. Det kan derfor være lurt å enten sette en litt mindre dose insulin eller hoppe over tabletten, hvis du har drukket alkohol. Alternativt kan du spise litt rett før du legger deg.
Alkoholholdige drikker inneholder også en del kalorier: To glass vin gir deg ca. 160 kcal og en halvliter øl gir ca. 200 kcal, omtrent like mye som to skiver brød.
Mengde | Energi (kcal) | Sukker (g) | Alkohol (g) | |
---|---|---|---|---|
Øl (pils) | 0,5 liter | 200 | 18 | 17 |
Øl (pils) | 35 cl | 135 | 12 | 12 |
Lettøl | 35 cl | 90 | 10 | 7 |
Alkoholfritt øl | 35 cl | 85 | 10 | 1 |
Vørterøl | 35 cl | 135 | 32 | - |
Tørr hvitvin/rødvin | 12 cl | 80 | - | 11 |
Halvtørr hvitvin | 12 cl | 80 | 2 | 10 |
Alkoholfri vin | 12 cl | 35 | 9 | - |
Søt hetvin 17 % | 6 cl | 80 | 3 | 8 |
Brennevin 40 % | 3 cl | 70 | - | 10 |
Brennevin 60 % | 3 cl | 110 | - | 16 |
Likør | 2 cl | 60 | 6 | 5 |
Se også Diabetesforbundets nettsider for mer informasjon om kosthold og diabetes.