Alkohol og hjertet

Studier på alkoholinntak og hjertesykdom

Mediene presenter ofte funn fra enkeltstudier som viser en mulig positiv effekt av alkohol. I tillegg viser flere kunnskapsoppsummeringer sammenhengen mellom et moderat alkoholinntak og lavere risiko for hjertesykdom sammenlignet med de som er totalt avholden (1).

Flere observasjonsstudier har sett at det å drikke mer enn den anbefalte mengden øker risikoen for død grunnet hjertesykdom

Forskning som tyder på det motsatte skrives det i mindre grad noe om i media. Det er derfor viktig med systematiske gjennomganger og vurderinger av all relevant forskning, slik at det ikke dannes et skjevt bilde. Når det kommer til kosthold og helse er også forskningen i konstant endring. Det er derfor viktig å forholde seg til den nyeste forskningen der ute.

Flere observasjonsstudier har sett at det å drikke mer enn den anbefalte mengden øker risikoen for død grunnet hjertesykdom (1). I Norge er den øvre anbefalte mengden for alkoholinntak på 10 gram for kvinner og 20 gram for menn per dag. Dette tilsvarer litt mindre enn et glass vin eller en liten ølboks for kvinner, og litt under 2 per dag for menn (2).

På den andre siden er det flere observasjonsstudier som viser at et lavt til moderat inntak av alkohol kan virke forebyggende mot en rekke hendelser innenfor hjertesykdom, som blant annet hjerteinfarkt (3,4).

Alkohol og hjerneslag

Selv om et lavt til moderat alkoholinntak har vist seg å redusere risikoen for hjertesykdom og død ved hjertesykdom, ser det ut som det peker i en annen retning med tanke på hjerneslag.

WHO konkluderer blant annet med at det er stor sannsynlighet for at alkoholinntak øker risikoen for hjerneslag (6). Både internasjonale og norske kunnskapsartikler viser også at selv et lavt alkoholinntak øker risikoen for hjerneslag, og at risikoen øker med økende inntak (7,8,9).

Flere faktorer spiller inn på alkoholinntak

Årsakene til hvorfor man finner en beskyttende effekt av et lavt til moderat alkoholinntak er enda ikke helt klart (2). Noen løfter blant annet frem innholdet av antioksidanter i rødvin som kan være gunstig på hjertehelsen (5).

En svakhet med mange av studiene på alkohol og hjertesykdom er at det ofte spiller andre faktorer inn som kan påvirke hjertehelsen. Dette er blant annet utdannelse, sosioøkonomisk status og kosthold. En høyere utdannelse kan blant annet knyttes til høyere inntak av rødvin, sammen med et middelhavskosthold (3). På denne måten er det vanskelig å avgjøre hva som er årsaken til den reduserte risikoen for hjertesykdom ved inntak av alkohol.

Råd for å redusere alkoholinntaket

Selv om forskningen er litt uklar i om det faktisk er bra for hjertet med litt alkohol eller ikke, kan mange ha nytte av å redusere alkoholinntaket ettersom mange drikker med enn den maksimalt anbefalte grensen på 7 enheter for kvinner og 14 for menn.

1. Bestem deg på forhånd hvor mye du har tenkt å drikke
2. La annenhver drink være alkoholfri. Dette gjør at du fortsatt har noe å drikke på mens de andre også drikker.
3. Finn på sosiale ting som ikke innebærer alkohol. For eksempel kino, kafe eller en tur i skogen.
4. Finn velsmakende alkoholfrie alternativer. Det har kommet mye godt på markedet den siste tiden.
5. Lettøl (2,5 %) kan gi en lignende følelse som å drikke vanlig øl, men bidrar til lavere alkoholinntak.

Alkohol i seg selv inneholder mye kalorier, faktisk mer enn sukker gjør per gram. Dette vil si at selv om man drikker alkoholholdig drikke uten sukker, vil alkoholen i seg selv bidra til kalorier.

Eksempler på kaloriinnhold i ulike alkoholholdige drikkevarer:

• En halvliter øl: 200 kalorier
• En halvliter lite-øl: 150 kalorier
• 1 glass tørr rødvin: 90 kalorier
• En halvliter søt cider: 300 kalorier
• En enhet sprit (en shot, whisky, akevitt): 100 kalorier

 

Referanser

1. Hoek AG, van Oort S, Mukamal KJ, Beulens JWJ. Alcohol Consumption and Cardiovascular Disease Risk: Placing New Data in Context. Curr Atheroscler Rep. 2022.
2. Helsedirektoratet (2019). Anbefaling angående inntak av alkohol ved forebygging av hjerte- og karsykdom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. mars 2018, lest 03. februar 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/kartlegging-av-levevaner-og-rad-om-livsstilstiltak-som-forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/anbefaling-angaende-inntak-av-alkohol-ved-forebygging-av-hjerte-og-karsykdom
3. Krittanawong C, Isath A, Rosenson RS, Khawaja M, Wang Z, Fogg SE, Virani SS, Qi L, Cao Y, Long MT, Tangney CC, Lavie CJ. Alcohol Consumption and Cardiovascular Health. Am J Med. 2022.
4. Holmes, M., Dale C., Zuccolo L., et.al. Association between alcohol and cardiovascular disease: Mendelian randomisation analysis based on individual participant data. BMJ. 2014.
5. Castaldo L, Narváez A, Izzo L, Graziani G, Gaspari A, Minno GD, Ritieni A. Red Wine Consumption and Cardiovascular Health. Molecules. 2019.
6. Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert. Consultation (2003) World Health Organization
7. Ronksley PE1, Brien SE, Turner BJ, Mukamal KJ, Ghali WA. Association of alcohol consumption with selected cardiovascular disease outcomes: a systematic review and meta-analysis. BMJ. 2011.
8. Gonçalves A, Claggett B, Jhund PS, et al. Alcohol consumption and risk of heart failure: the Atherosclerosis Risk in Communities Study. Eur Heart J. 2015.
9. Lidal IB, Denison E, Mathisen M. Sammenhengen mellom inntak av alkoholholdige drikker og risiko for hjerte- og karsykdom. Rapport fra Kunnskapssenteret - Systematisk oversikt nr. 13 - 2013.