Tobakk og røyking

Røyking er per i dag en av hovedårsaken til kols og øker risikoen for raskere reduksjon i lungefunksjon, hyppigere forverringer og dårligere livskvalitet. Å slutte å røyke er det mest effektive tiltaket for å stanse videre forverring. Det er dokumentert at røykeslutt utsetter reduksjonen i lungefunksjon som følger med kols, og er en effektiv måte å redusere risiko for forverringer. Kolspasienter som røyker har høyere forekomst av kols symptomer.

Les mer om kols

Å slutte å røyke innebærer å bryte med en avhengighet, og det er en prosess som kan være krevende – både fysisk, psykisk og sosialt. For mange er røyking en vane som har fulgt dem gjennom hverdager, pauser og vanskelige tider. Det å endre denne vanen krever støtte, tid og en god plan – men det er mulig, og det finnes hjelp å få.

Når en ser på prosentandelen av røykere med kols som klarer å holde seg røykfri i minst 6 måneder, er intens atferdsterapi kombinert med røykesluttmedisiner knyttet til mer enn dobbelt så høy sjansen for å lykkes sammenliknet med bare atferdsterapi. Intens atferdsbehandling, det vil si mer enn én rådgivningssesjon, ser også ut til å være mer effektivt enn ingen eller mindre intens behandling. Dette er konklusjonen på en fersk gjennomgang av 16 tidligere studier av røykesluttintervensjoner blant røykere med kols ⁽¹⁾.

Legemidler

Legemidler kan gjøre det lettere for enkelte å slutte å røyke. Det finnes nikotinlegemidler uten resept og medisiner på resept.

Nikotinholdige legemidler som brukes for røykeslutt er blant annet nikotinplaster og –tyggegummi, sugetabletter, munnspray, munnpulver og inhalator. Disse er reseptfrie.

Legemidler på resept har vist seg å gi størst sjanse for å gi vellykket røykeslutt blant kolspasienter.

Helsedirektoratet anbefaler å slutte å røyke ved hjelp av en kombinasjon av legemidler som er ment til røykeslutt og samtalestøtte. Skal du slutte å røyke, kan det være lurt å kombinere flere typer hjelp, som å bruke Slutta-appen eller snakke med fastlege eller frisklivssentral.

Atferdsterapi kan variere mye i innhold, men i forskningen er det brukt en-til-en-rådgivning, ofte kombinert med rådgivning i grupper, rådgivning over telefon eller selvhjelp.

Økende bekymring for e-sigaretter

Selv om enkelte studier tidligere har antydet at e-sigaretter kan hjelpe noen med å redusere røyksuget, viser nyere forskning og faglige retningslinjer økende bekymring for bruk av e-sigaretter – spesielt hos personer med kols. Damp fra e-sigaretter kan virke irriterende på luftveiene, og langtidsvirkningene er fortsatt ukjente. Helsemyndighetene anbefaler derfor andre metoder med dokumentert effekt framfor e-sigaretter.

Slik øker du sjansene for å lykkes:

• Sett en konkret sluttdato og lag en plan
• Snakk med fastlegen eller frisklivssentralen – de kan tilby oppfølging og hjelpemidler
• Bruk digitale hjelpemidler som slutta -appen
• Få støtte fra venner, familie eller andre i samme situasjon
• Kombiner samtalestøtte med godkjente røykesluttmidler

Å slutte å røyke er krevende, men det er aldri for sent – og innsatsen gir stor gevinst for både helse og livskvalitet.

Les mer om hvordan du kan bli røykfri her

Kilder:

1. van Eerd m.fl. Smoking cessation for people with chronic obstructive pulmonary disease, Cochrane Database of Systematic Reviews, 2016.
2. Helsedirektoratet. E-sigaretter, vape og helse. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 3. mars 2022 [hentet fredag 7. mars 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/snus-og-roykeslutt/e-sigaretter/
3. Livingstone-Banks J, Norris E, Hartmann-Boyce J, et al. Behavioral interventions for smoking cessation: an overview and network meta‐analysis. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2019; Issue 1.