Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny
På Akutten ved Stavanger universitetssjukehus har de drevet slag-simuleringer i mange år for å trene på å få pasientene raskt gjennom akuttsløyfa.
Foto: Stavanger universitetssjukehus

Motoren Martin

Han har løftet akutt slagbehandling til verdenstoppen, går helst uten hvit frakk, men med et stort smil og raske skritt. For det er mye som skal gjøres. Møt Martin Kurz. Overlege ved Stavanger universitetssjukehus og leder for Norsk hjerneslagforening.

– Positiv, et brennende engasjement, absolutt ingen jålefant og han skaper tro på at det er mening i å strekke seg litt lenger.

Kommentarene kommer fort når kollegaer ved slagposten i Stavanger forteller om sjefen sin.

– og så er han veldig glad i kajakk!

For overlege Martin Kurz trives når det blåser litt på toppene. Enten det er i bråttsjøen ute i havgapet, eller i akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Og kunsten er å alltid manøvrere stødig gjennom landskapet.

Når slag-alarmen går, står det om sekunder. Da er det viktig at alle kjenner oppgavene sine. At vi jobber som et team. Ved akutten har vi trent på slag-simuleringer i mange år, og det har gitt resultater, sier Kurz.

Martin Kurz

Martin Kurz

Spesialist i nevrologi, professor II ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, seksjonsoverlege i Nevrosenteret, Stavanger universitetssjukehus og leder i Norsk hjerneslagforening.

Overskrifter som «Stavanger har verdens raskeste slagbehandling» (Dagsavisen), og «Har sett verdsrekord i å avdekke hjerneslag» (NRK), sier litt om hva de har fått til. Han understreker at de har et fantastisk team som jobber med hjerneslagpasienter, men at det likevel er mye de ikke får gjort.

Ønsker egne slagavdelinger

Vi har satt oss i kaféen til Stavanger universitetssjukehus, og overlegen er godt forberedt. Som alltid.

– Men forresten, hvem skal ha kaffe? Kakao? spør han, før han spretter opp og sjonglerer kopper og kaffe tilbake til bordet.

– Og hvorfor får dere ikke gjort så mye som dere ønsker?

– Vi mangler ressurser. Skal vi klare å bli enda bedre må det tilføres mer ressurser som er spisset inn mot denne store pasientgruppen, sier han.

Kurz forklarer at noen sykehus har laget egne slagavdelinger og tilført midler til disse.

– Vi, som flere andre sykehus, mangler den oppgraderingen. Det jobber vi med å endre. Vi må utvikle oss videre til pasientens beste, sier han.

Sikter mot høyere standard

– Det er lett å si at noen er engasjerte - men jeg kjenner ingen som er i nærheten av så engasjert som det Martin er. I saker han brenner for går han virkelig inn med absolutt hele seg. (Kollega ved slagposten)

Kurz forteller om en rivende utvikling i behandling og oppfølging av hjerneslag de siste årene, men at Norsk hjerneslagforening har avdekket store variasjoner i behandlings- og utredningstilbudet. Det vil de gjøre noe med.

I samarbeid med Norsk geriatrisk forening, Norsk nevrologisk forening og alle hjerneslagpasientorganisasjonene jobber de nå for en mer enhetlig og likeverdig behandlingsstandard ved alle sykehus i Norge. Og målet er å definere kvalitetsstandarder, tilpasse ressurssituasjon og etablere samarbeid mellom sykehusene.

Jeg mener at når du blir alvorlig syk, så vil du ha den beste behandlingen som finnes, og drivkraften min er å jobbe for et system hvor hver enkelt pasient får god og riktig behandling, sier han.

Samarbeid gir resultater

– Han tenker ofte nytt og driver utviklingen videre, et lokomotiv! Irriterende overambisiøs av og til, men det er også det som gjør han til en engasjerende, god leder og kollega. (Kollega ved slagposten)

Bedre behandling var også nøkkelordet da Kurz stod i spissen for oppstarten av slag-simuleringene ved SUS i 2016.

SIMULERING: På «Akutten» ved Stavanger universitetssjukehus har de drevet slag-simuleringer i mange år for å trene på å få pasientene raskt gjennom akuttsløyfa.

Målet var å bedre kvaliteten på behandlingen av hjerneslag, og et av de viktigste midlene var å redusere tiden det tok fra en pasient kom inn dørene på akutten, til det ble gitt blodproppoppløsende behandling. Kurz forklarer at hvert minutt behandlingen forsinkes koster pasienten en ukes invaliditetsfri levetid.

Simuleringen inkluderer derfor alle ledd. Fra personen ringer 113, til behandlingen er over.

Og allerede i 2017, ett år etter at treningen startet, kunne aviser og TV fortelle at SUS var raskest i verden med å behandle hjerneslagpasienter.

– Vi reduserte tiden til behandling fra 27 til 13 minutter, og det er faktisk verdensrekord, forteller han.

Kurz sier de kan vise til både bedret overlevelse, og mindre sykelighet og morbiditet, som følge av treningen.

– Det er helt enestående og fantastiske resultater. De skal nå testes og utvikles i den nasjonale treningen, og her ønsker vi å lære av og med andre sentra, sier han.

Og fortsatt går simuleringsalarmen på akutten i Stavanger, hver uke, for det er alltid ting å trene på, nye team skal jobbe tett sammen, og nye mål skal nås.

Men, det er ikke alt som trenger å være nytt...

– Husk å ta med at han ikke er veldig opptatt av å skulle ha det nyeste innen biler akkurat, han kjører en eldre Ford S Max og elsker at han kan kaste både barn og trevirke inn i bilen uten å måtte bry seg om at bilen tar skade av det.

– Ja, han er mann og han kan faktisk multitaske, hilser kolleger ved slagposten.

Forsiden til SlagNytt & Afasiposten nr 2, 2023

Les mer i magasinet SlagNytt & Afasiposten

SlagNytt & Afasiposten er LHL Hjerneslag og Afasi sitt magasin om hjernehelse, hjerneslag og afasi. Magasinet inneholder nyheter, temaartikler, kronikker og intervjuer med brukere og eksperter.

Se alle utgavene av Slagnytt & Afasiposten