Hopp direkte til innhold
Norge rundt med LHL
Merethe Landaas og Sondre Odnæssveen

Å leve godt med livets u-svinger - sammen

Sondre Odnæssveen og Merethe Landaas traff hverandre da livet stormet som verst. De var begge slagrammet, og hadde fått sine liv snudd på hodet. Merethe hadde nylig gått igjennom et samlivsbrudd og Sondre hadde gitt opp håpet om å treffe noen å dele livet med.

I dag har de kjøpt seg hus, fått seg hund, er begge svært aktive i LHL og har sammen funnet en god rytme og et godt liv.

Det første møtet

Sondre er yrkessjåfør og hadde kjørte vogntog i 25 år. I 2015 frontkolliderte han utenfor Elverum. Han hadde englevakt og kom fra ulykken uten større skader. I ettertid hadde Sondre mye hodepine og legene fant etter hvert ut hvorfor – en hjernesvulst. Samme året ble han innlagt på Ullevål sykehus for å fjerne svulsten. Da han våknet etter operasjonen, viste det seg at han hadde hatt et massivt hjerneslag post-operativt og var lam. Sondre nektet å bli liggende, han skulle opp og gå igjen – og etter mye innsats og vilje viste det seg at dette var mulig.

Merethe hadde jobbet mange år som leder innen psykisk helse og rus med sykepleien i bunn. Hun var sliten av det høye tempoet, og slet med et blodtrykk legen ikke klarte å stabilisere. Merethe begynte å trene regelmessig og fikk seg ny jobb med normal arbeidstid. Første dag i ny jobb var 1. februar 2016 – 20. mars fikk hun slag.

Tilfeldigheter gjorde at deres veier krysset hverandre på Evjeklinikken der de begge var på et opphold. Merethe sjekket Sondre opp og resten er historie.

Står i utfordringene sammen

Å være slagrammet byr på mange utfordringer. Merethe forklarer at det ikke nødvendigvis er de fysiske utfordringene som er de mest slitsomme.

– Som nyfødt lærer vi ting som vi i dag gjør på automatikk. Når det området i hjernen dør, må det læres på nytt. Jeg bruker veldig mye hjernekapasitet på de bevegelsene som menneskene rundt meg gjør helt automatisk.

Derfor er det ofte ikke kapasitet igjen til å snakke med folk.

Etter slaget prøvde Merethe å strekke seg i alle retninger for å leve opp til forventningene rundt henne. Når en person rammes av et hjerneslag, forandres dynamikken i en hel familie. Rutiner og roller som tidligere var godt etablert, rikkes ved. Livet må på en måte formes på ny og dette kan være vanskelig for de pårørende å forstå.

Sondre nikker anerkjennende. Han vet hvordan det føles å være mentalt sliten.

– Det er så fint at Merethe skjønner hva jeg går igjennom uten at jeg trenger å forklare det. Hadde Merethe vært frisk, så er det tvilsomt at jeg hadde flyttet til Bergen for å være med henne. Det er veldig mye jeg har lyst til, men fint lite jeg klarer. Vi pusser opp huset nå og jeg skulle gjerne ha gjort alt selv, men klarer det ikke. Høyre armen fungerer sånn passe, men den er tung å løfte.

– Du kunne skiftet farge på nederste del av veggen, skyter Merethe lattermildt inn. Sondre ler.

Du kan sette tusen mennesker med hjerneslag i samme rom og det vil ikke være to med det samme utfallet. Men i bunn så har de alle den hjerneskaden som gjør at de vet hva du går igjennom.

Ingen krangel om oppvasken

Forståelse for hverandres kapasitet, eller mangel på sådan, er noe begge verdsetter og som gjør hverdagen enklere. – I og med at vi har de samme utfordringene, har vi forståelse for at ikke alt til enhver tid blir gjort, og det er greit, sier Sondre.

Han fortsetter:

– Noe så enkelt som å tømme oppvaskmaskinen. Det er ikke alltid jeg klarer det. Det er så veldig mye bedre å få høre at «det skjønner jeg» i stedet for «hvorfor klarer du ikke?»

– Ingen tar oppvasken fra deg heller, spøker Merethe.

Hverdagslykke

Som slagrammet må man ofte gi avkall på jobb og fritidsinteresser man tidligere hadde. Merethe forteller at hun i perioder har vært langt nede da dette var sterkt knyttet opp mot hennes identitet.

– Du er en person, så blir du plutselig en annen. Det er vanskelig. Jeg har landet på at jeg er ufør og det er greit, mye fordi jeg traff Sondre. Vi kan ha det fint og gjøre kjekke ting sammen – i forhold til vår egen kapasitet.

Sondre og Merethe liker å dra på bilturer, gjerne via Modalen eller Eksingedalen. Verdisynet har fått seg en realitetssjekk og i dag setter de begge mye større pris på de små tingene i livet.

– Før fartet vi fra A til B. Nå kjører vi fordi det er turen som er målet. Vi stopper, titter og tar bilder. Vi nyter øyeblikkene. Vi kan ta bussen til byen, tusle litt rundt for så å sette oss ned på Zachen og ta en øl, sier Merethe og smiler til Sondre.

Søk kunnskap

Det er mye en kan lese seg til for å bedre forstå hverandre.

De pårørende vil ofte ha med partneren på alt det kjekke de skal, men begge påpeker viktigheten med å forstå at livet ikke lenger er det samme.

– Er man sammen fra man er 23, og skal være sammen til man er 90, så kommer det jo humper i vegen som man bør kunne innrette seg etter, mener Merethe.

– Det er jo alfa omega i et forhold om du så er frisk eller syk forsåvidt. Du må kunne innrette deg etter partneren din. Er de pårørende innstilt på at dette skal gå bra, så går det som regel bra, avslutter Sondre.

Les mer i magasinet SlagNytt

SlagNytt er LHL Hjerneslags magasin om hjernehelse og hjerneslag. Magasinet inneholder nyheter, temaartikler, kronikker og intervjuer med brukere og eksperter på hjernehelse og hjerneslag.

Se alle utgavene av Slagnytt