Hopp direkte til innhold

Birte Gulliksrud

Ble rammet av hjerteinfarkt i 2010 – fikk livet tilbake gjennom LHL.

- Tenk om jeg hadde blitt sendt til hjerterehabilitering for syv år siden! Rett etter hjerteinfarktet, sier Birte Gulliksrud. I etterkant irriterer den manglende oppfølging hun fikk de første årene fra helsevesenet.

Før hjerteinfarktet i 2010 besto livet til Birte Gulliksrud av en rekke aktiviteter, en aktiv hverdag og livsglede. Tiden etter hjerteinfarktet ble for Birte Gulliksrud i åtte år preget av usikkerhet og begrensninger. Det ble snudd etter å ha møtt helsepersonellet i LHL.

Plutselig kunne jeg ikke leve som jeg hadde gjort. Livet besto av å tolke bivirkninger (medisin sensitivitet), brystsmerter med stråling ut i armene og rygg. Jeg fikk en redsel for å være med på aktiviteter. Det fulgte flere sykehusinnleggelser. Det sosiale livet ebbet mer og mer ut. Tiden gikk til å vente på at jeg skulle bli frisk, sier Birte.

Birte hadde egentlig begynt å forsone seg med at resten av hennes liv ville bli pasifisert, mer sosialt isolert. Drømmen om å kunne jogge og trene igjen ble mer og mer fjern.

- Det var hell i uhell som skjedde, ved en sykehusinnleggelse i mai 2017 med brystsmerter, forklarer Birte.

Ansvarlig lege henviste Birte til LHL-eide Feiringklinikken, som siden 1989 har vært drevet av pasientorganisasjonen LHL, og som i dag er en del av det splitter nye og moderne LHL-sykehuset Gardermoen.

Først deltok hun på et avklaringsopphold og senere et fireukers opphold i 2018.

- Jeg innrømmer at jeg i starten var usikker på hvilket utbytte jeg ville få ut av et rehabiliteringsopphold. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde blitt henvist ditt allerede i 2011. Det hadde spart meg og samfunnet for mye.

Rehabiliteringsoppholdet i regi av LHL gjorde at jeg fikk livet mitt tilbake, sier Birte og skryter uhemmet av idrettspedagog Odd Erling Børstad og teamet som jobbet med gruppen hun tilhørte.

- Det var et fantastisk opphold, som ga trygghet, inspirasjon og motivasjon. Det var så viktig å komme ut av sin egen "boble" og kunne føle på veien tilbake til et bedre liv sammen med de andre deltakerne, sier Birte.

Tiden sammen var fylt med humør, galgenhumor, hverdagsglede og livslyst. God mat ble laget på kjøkkenet og vi ble en fin sammensveiset gruppe. Vi ble motivert til å være aktive. Og at alle kan trene! Selv med hjertesykdom, sier Birte.

Hun viser til at det ble gjennomført pårørendedag, som også økte familiens forståelse for de ulike utfordringene etter et hjerteinfarkt.

- Vi ble oppfordret til å lage en plan før oppholdet var ferdig, slik at vi kunne fortsette den gode trenden. Det var ikke noe å vente på! Det krever egeninnsats, men det har vært verd det!

- Jeg valgte å bli medlem på et treningssenter, Asker treningssenter, nå ACTIC. Der tegnet jeg avtale med personlig trener, Lars Henrik Neverdal Hegg. Han har vært en viktig motivator, og jeg hadde ikke klart å nå mine mål uten hans kompetanse. Han har samme lekenheten med trening som LHL har på sine rehabiliteringsopphold.

I dag gjennomfører Birte tre økter i uken, med høy puls.

Treningen har gjort meg sterkere, fysisk og mentalt.

I etterkant irriterer den manglende oppfølging fra helsevesenet.

Hvor var tilbud om hjertetrim og oppfølging?

- Systemet skriver ut resept og medisiner uten å se mennesket og helheten. Vi blir i stor grad overlatt til oss selv i det norske helsevesenet. I LHL så de meg som menneske og hva som måtte til for at jeg skulle bli friskere, sier Birte.

Rehabilitering er viktig

- Helsevesenet burde vært mye mer bevisste på hvilke muligheter som ligger i rehabilitering, og hvordan det kan gi en ny start i livet, tross hjertesykdom. Rehabilitering er noe av det viktigste for å kunne leve videre. Rehabilitering burde være fast prosedyre ved hjertesykdom, for alle, sier Birte.

- Det virker som det er mye feilslått prestisje i deler av legestanden. Fastleger bør være litt mer ydmyke for at andre også har kunnskap og kompetanse til å gjøre folk friske, sier hun.

Det har nå gått i overkant av et år siden hennes fire ukers opphold på Feiringklinikken i januar 2018. Hun er 55 år, men ser ut som hun er 45.

- Hjertet tåler mye mer enn vi tror, og som vi kan få inntrykk av fra enkelte leger. Nå vet jeg at hjertet mitt igjen tåler trening og høy puls.

Gjensynsgleden er stor og gjensidig når hun igjen møter Odd Erling Børstad på LHL-sykehuset Gardermoen.

Birte Gulliksrud og Odd Erling Børstad

- Birte har gjort en strålende innsats i etterkant av oppholdet hos oss. Det er virkelig morsomt å se, sier Odd Erling.

Treningsgleden er tilbake, redselen for å ikke mestre er borte. Birte stråler av livsglede. I høst løp Birte Hytteplanmila på tiden 1,04. I år har hun som målsetting å løpe de 10 kilometerne på 55 minutter.