LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold
Foto: Tommy Skar

Lydmesteren i Sandvika

Ukontrollerte skjelvinger. Gråt. Sinne. Reaksjonene fra Bente kan bli sterke og voldsomme.

Spesielt gråt og ukontrollerte skjelvinger tar litt tid å hente seg inn fra, særlig i sosiale sammenhenger. Jeg vil ikke gråte, men kroppen gjør som den vil når amygdala, og ikke fornuften, tar over kontrollen, forteller Bente.

Bente Endresen fra Oslo er en av mange som reagerer på lyder. Amygdala, som hun viser til, er en del av hjernen som er spesielt viktig for blant annet sosial atferd. Bente har hatt problemer med lyd gjennom hele livet. Etter hjerneslaget ble det verre. Hun visste ikke at det var hjelp å få før hun kom i kontakt med audiopedagog Reidun Heikvam.

Da Bente kom inn i LHL Hjerneslag møtte hun andre med samme utfordringer og ble fortalt om audiopedagogen med kontor i Sandvika Storsenter.

Jeg var skeptisk til å begynne med, forteller Bente, som startet behandlingen for litt over ett år siden. Nå har jeg oppnådd resultater og bedringer, stråler hun.

Den slagrammede Oslo-kvinnen sliter med nedsatt lydtoleranse, og dobbel diagnose, både hyperakusis og misofoni. Hyperakusis er en tilstand hvor man blir overømfintlig for lyder. Misofoni betyr "lydhat", og referer til en psykisk reaksjon man får når man hører enkelte lyder, ofte lyder som kommer fra andre mennesker. For Bente gir dette utslag i at hun for eksempel kan skvette når en dør slås igjen, eller reagerer med sinne når noen banker en penn mot bordplata gjentatte ganger. For henne er noen lyder dårlige, mens andre kan være gode. Om hun er sliten eller uthvilt påvirker graden av plagene.

Reidun er utdannet audiopedagog og spesialpedagog med mastergrad fra Universitetet i Oslo. Gjennom foredrag, og i sin praksis i Sandvika, hjelper hun mennesker som sliter med øresus (tinnitus) og nedsatt lydtoleranse. Der mange ikke visste at det var hjelp å få, viser Reidun at det er mulig.

– Jeg møter mange mennesker som forteller at de ikke ante at det fantes hjelp før de fikk vite mer gjennom et av foredragene mine. Jeg reiser rundt i landet og tar foredrag på bestilling, forteller hun.

På venterommet sitter det en dag et par fra Hammerfest som har oppdaget henne. Og for de som ikke kan ta reisen helt fra Finnmark, eller andre steder i Norge langt fra Bærum, bruker hun telefon og videosamtale som konsultasjonsplattform.

Rammer mange

Ifølge henne opplever 8-9 prosent av befolkningen nedsatt lydintoleranse en eller annen gang i løpet av livet. Antallet som tar kontakt etter hjerneslag er økende. Felles for mange av hennes pasienter er at de har strukket strikken for langt over tid.

Bente er et typisk eksempel på hvordan mange som kommer til meg har det, påpeker Reidun.

La oss vende tilbake til Bente for å forstå hvilke utfordringer lyd kan gi. Vi omgitt av lyder på alle kanter til alle tider: Sidemannen på bussen snufser, på venteværelset hos legen står radioen på, det er lyder hos naboen, noen smatter under middagen, ja selv de glade småfuglene kan gi en lydbelasting.

– I de mest slitsomme periodene fantaserer jeg om å gaffe igjen nebbet på dem!

En gang besvimte Bente av en uventet og høy lyd. Plagene kan resultere i gråt. Eller sinne. For mange krever det mye å åpne seg om slike utfordringer. Og her kommer vi til ett av behandlingens viktige forutsetninger, som både Bente og Reidun vektlegger: Tillit. Og det er et gjensidig tillitsforhold vi ser nå de to møtes. De smiler og ler.

Mer enn mange andre forstår Reidun godt hvordan Bente har det. Audiopedagogen har selv erfaring med nedsatt lydtoleranse. Hun mener at det er noe hun kan bruke i jobben.

Jeg engasjerer meg lett i mennesker og i historiene deres. Det er en fordel å bruke egen erfaring i møte med pasienter, selv som fagperson. Men det handler om å være personlig – ikke privat. Det er en forskjell der, sier hun.

Bruker humor

I tillitsforholdet mellom Bente og Reidun er det mer humor enn gråt.

Bente Endresen og Reidun Heikvam
I samtalene mellom Bente Endresen og Reidun Heikvam er det mye humor. Både Bente Endresen og Reidun Heikvam er opptatt av tillit. Foto: Tommy Skar

– Etter hvert er det lov å ha det litt morsomt med episoder knyttet til misofoni, sier Reidun, og Bente forteller om en gang barna ved besøk på McDonalds gjennom å lage lyder med sugerør i et isfylt beger skulle se hvem som klarte å strekke strikken lengst før mor eksploderte.

Når en pasient tar kontakt med Reidun lages det et individuelt løp.

– Jeg setter av god tid til hver enkelt. Vi må finne ut hva som er utfordringene. Hvert tilfelle krever skreddersydde opplegg spesielt tilpasset pasientens behov. Og det første vi starter med er avspenning, opplyser Reidun, som har lang erfaring fra både psykologi og hørselspedagogikk. Audiopedagogen forsikrer om at all behandling er utprøvd i forskning. Hun opplyser at 80 prosent av pasientene rapporterer god bedring.

Egeninnsats

En av dem er altså Bente.

– Det er ikke så moro å gråte av noe så uskyldig som en ballong som sprekker i barnebursdag. Jeg klarer nå å ha bedre kontroll på eget reaksjonsmønster fordi jeg har lært hva som skjer og hva jeg må gjøre for å komme fra rød stress-sone til grønn sone der fornuften har styringen.

I tillegg til å få hjelp fra Reidun, må Bente også jobbe selv mellom timene; med egentrening og "lekser".

– Jeg er ikke i mål, men det går stadig bedre. Fra å være i stadig alarmbedreskap, slapper jeg nå mer av. Det som før kunne betegnes som et sterkt svekket filter mot lyd, er nå blitt sterkere. Jeg trener på «lyd» to-tre ganger i uka, forteller hun.

Av og til når hun er hos Reidun flyttes treningen ut i Sandvika storsenter, hvor det er mer enn nok lyder å gi seg i kast med.  

Selv om Reiduns pasienter har ulik bakgrunn – fra nedsatt lydtoleranse kombinert med øresus til posttraumatisk stresslidelse, eller med «arvet» misofoni fra foreldre - er det ifølge audiopedagogen gode prognoser ved behandling. Det gjelder for både øresus (tinnitus) og nedsatt lydtoleranse (for eksempel hyperacusis eller misofoni).

– Tilstanden kan i de aller fleste tilfeller minimeres eller elimineres, mener Reidun.

Kan dekkes av HELFO

Hun opplyser at personer som sliter med nedsatt lydtoleranse gjennom henvisning fra en øre-nese-halslege eller fra spesialisthelsetjenesten kan få audiopedagogisk behandling og rådgiving, som dekkes av HELFO. Tinnitus inngår ikke i ordningen, men alle pasienter uansett diagnose kan booke time uten henvisning, og bekoster da behandlingen og rådgivningen selv.

På tur ut fra lokalene til Reidun ser Bente lysere på framtiden med lydintoleransen sin. Hun har lært seg å bedre mestre hverdagens små og store utfordringer. Samtidig vet hun at mange går rundt med de samme plagene som henne. Reidun tror det er store mørketall.

Men vit at det er hjelp å få, avslutter Bente.

 

Les mer på https://www.audiopedagogen.no/