Hva er galt med deg da?
Jeg har parkeringsbevis for bevegelseshemmede, som jeg benytter - på dårlig dager.
For eksempel når jeg har brukket noe, for det skjer når man er temmelig benskjør.
Eller når jeg er nyoperert, for det skjer når man er ekstra utsatt for ALT på grunn av nedsatt immunforsvar. Eller når jeg er utslitt, for det skjer når man har vært gjennom tre omganger kreft, en benmargstransplantasjon og en lungetransplantasjon osv, osv...
Eva Beate er, blant mye annet, leder i arbeidsutvalget i LHL Transplantert
Eller ... på dager som i dag - da det er blåis (obs benskjør vettu!) og jeg må en kjapp tur på apoteket fordi fastlegen sendte e-post sent i går kveld om at jernlagrene mine er tomme og behøver påfyll.
Så jeg kjørte avsted, parkerte på reservert handikapparkering utenfor apoteket på Lillehammer og stavret meg av gårde (med piggsko). Da kommer "en av disse" ilende til. Og "en av disse" det er en gretten, gammel mann som har det travelt med å bry seg med (ikke om..), og han ser slettes ikke ut til å være plaget av det glatte føret der han småløper mot meg og roper "du har parkert på handikapplass!!".
– Jeg vet det, sier jeg, peker på beviset mitt som ligger godt synlig i frontruta, før jeg stotrer meg stivbent videre på isen.
Han kommer lettbent etter meg og spør "hva er galt med deg da?"
Akkurat det samme spørsmålet stilte "en av disse" meg i sommer da jeg skulle på stranda med fire barn, skinne på brukket fot, krykker og en haug med oppakking. I sommer ble jeg bare lei meg, sur, og målløs. Men nå kjente jeg at jeg ble litt fandenivoldsk og lattermild.
For de er jo unektelig ganske komiske, disse gretne gamle mennene. Selvutnevnte voktere over alt og alle. Så jeg trakk en dyp yogapust; inn gjennom nesen, og svarte med temmelig klar røst: «Jeg har aids og gonoré, herpes en og to og tre, MEN! jeg lever!!» Da jeg var ferdig snakka var jeg til og med i stand til å gi mannen et lurt blunk. Mannen ble målløs og jeg vet ikke hva som skremte han mest. Om det var aidsen eller det at han trodde jeg var spik spenna gæren... Men hensikten oppnådd! - Han holdt munn.
Og jeg kjente latteren og stoltheten boble innvendig. Stolthet fordi jeg greide å møte frekkhet med humor og et (i mine ører) godt svar. Jeg følte meg faktisk skikkelig åvapå (FreidigFriskFrekk), og det selv på tomme jernlagre. Så dette kan bare gå en vei det - og det er oppover!