Forebygging nytter! Færre risikofaktorer og sunnere levevaner har mesteparten av æren for at færre rammes og dør av hjerteinfarkt og hjertestans.
Tekst:
Erik Arnesen
Foto:
Anders Bergersen
Publisert
Oppdatert
Det er et kjent faktum at dødeligheten av hjerte- og karsykdom i Norge har falt jevnlig siden slutten 1970-tallet, spesielt når det gjelder hjerteinfarkt som dødsårsak. I 2014 døde for eksempel omtrent halvparten så mange 50- til 80-åringer av hjerte- og karsykdommer som i år 2000. I tillegg til at færre dør av det, har også andelen som rammes (insidensen) av hjerte- og karsykdom gått betydelig ned, også de siste 5 årene (1). Hva er årsakene til disse dramatiske endringene?
Flere av risikofaktorene for hjerteinfarkt kan gjøres noe med!
En studie fra Tromsø-undersøkelsen, som har pågått siden 1974, har undersøkt hvilken betydning risikofaktorer for hjerte- og karsykdom har hatt å si for utviklingen i hjerteinfarkt og hjertestans i befolkningen de siste 20 årene. Om lag 29 000 menn og kvinner ble undersøkt i denne perioden, og tilfeller av hjerteinfarkt og dødsårsaker ble registrert i en 15-årsperiode.
Færre fikk hjerteinfarkt og hjertestans
Fra 1995 til 2010 falt dødeligheten av akutt hjertesykdom (hjerteinfarkt eller hjertestans) med omtrent 50 prosent, både fordi færre fikk hjertesykdom og fordi flere av de som fikk det overlevde. Det var særlig tilfeller av de mest livstruende og akutte hjerteinfarktene som gikk ned.
Hendelser per 100 000 personer per år i Tromsø-undersøkelsen, 1995-2010:
1995
2010
Endring
Dødsfall av akutt hjertesykdom
137
65
-52 %
Dødsfall grunnet hjertestans utenfor sykehus
89
42
-53 %
Innleggelser for hjerteinfarkt
132
80
-39 %
På samme tid ble flere av risikofaktorene for hjerteinfarkt redusert. Gjennomsnittlig kolesterolnivå, blodtrykk, hvilepuls og antall røykere gikk ned, mens fysisk aktivitet gikk opp. Samtidig økte forekomsten av overvekt og diabetes type 2. Alle disse risikofaktorene forklarte til sammen 66 prosent av nedgangen i hjerteinfarkt og hjertestans mellom 1995 og 2010.
Lavere kolesterol en viktig forklaring
Den viktigste enkeltfaktoren var lavere kolesterolverdier. Forekomsten av hyperlipidemi (høyt nivå av fettstoffer i blodet) gikk ned med over 40 prosent. Ifølge forskerne kunne dette forklare 32 prosent av nedgangen i hjerteinfarkt og hjertestans. Studien bekrefter dermed at nedgangen i innleggelser for hjerteinfarkt har vært stor, og indikerer at bedre risikofaktorer gjennom forebygging i befolkningen har mesteparten av æren for det. Færre fikk også angina pectoris, noe som tyder på at lavere risikofaktorer bidro til mindre fettavleiringer i årene (aterosklerose).
Hva er kolesterol?
Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som kroppen blant annet bruker som byggesteiner i cellevegger, hormoner, vitamin D, gallesyrer og til å frakte fettsyrer i blodet. Det kolesterolet kroppen trenger produserer kroppen selv (i leveren).
Utover kroppens egen produksjon er det inntak av mettet fett i kosten som betyr mest for kroppens kolesterolnivå. Ved inntak av mettet fett oppjusteres leverens kolesterolproduksjon for å sørge for tilstrekkelig transport. I tillegg til mettet fett påvirker inntak av transfett, lite mosjon, røyking og overvekt.
Kolesterol kan måles som totalkolesterol, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.
Totalkolesterol
Den samlede mengde kolesterol i blodet kalles totalkolesterol. Totalkolesterol inkluderer HDL-kolesterol og LDL-kolesterol.
LDL-kolesterolet (low density lipoprotein)
Kalles på folkemunne "det dårlige kolesterolet" ettersom høye verdier av LDL-kolesterol er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. LDL er et lipoprotein som inneholder en høy andel kolesterol. LDLs hovedfunksjon er å transportere kolesterol ut i vevet.
HDL-kolesterolet (high density lipoprotein)
Kalles på folkemunne "det gode kolesterolet" ettersom HDL er vist å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. HDL er et lipoprotein som har som hovedfunksjon å frakte overflødig kolesterol ved å plukke opp kolesterol i vevene og transportere det tilbake til leveren.
Triglyserider
Fettstoff i blodet som fungerer som lager og transportform for fettsyrer. Forhøyede nivåer er forbundet med økt risiko for hjerte og karsykdom.
Lp(a) er et lipoprotein som i de siste årene har fått økt oppmerksomhet som risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Strukturen består av en LHL-partikkel som er bundet til et protein.
Stort forebyggingspotensiale
Det er flere risikofaktorer for hjerteinfarkt som kan gjøres noe med. De viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt er alder, kjønn, arv, røyking, mosjon, kost, alkohol, vekt, kolesterol og blodtrykk (2). Det vil si at mange tilfeller av hjerteinfarkt kan unngås dersom flere av risikofaktorene blir tatt hånd om. Forebygging må starte tidlig i livet, og må rettes mot befolkningen som helhet.
1. Kvåle. R (2021). Forekomst av hjerte- og karsykdommer i 2020. Hentet 02.01.2023. URL://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/hjertekar/forekomst-av-hjerte--og-karsykdommer-i-2020/
2. NHI (2021). Risikofaktorer for hjerteinfarkt. Hentet 02.01.2023. URL: https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/koronarsykdom/hjerteinfarkt-risikofaktorer/
