Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Hjerteinfarkt

En plutselig blokkering av en blodåre som ernærer hjertemuskelen (kranspulsåre) forårsaker hjerteinfarkt. Hvis hjertemuskelen ikke får blod, og dermed mangler oksygen i noen minutter, begynner den å ta skade.

Definisjon

Hjertet er en hul muskel som vanligvis veier mellom 300 og 350 gram. Rundt hjertet ligger blodårene som en krans og kranspulsårene forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod.

Hjertets oppgave er å transportere blod med oksygen, karbondioksid, næringsstoff, avfallsstoffer, hormoner og varme til og fra kroppens organer og vev. I hvile pumper hjertet om lag 5 liter blod hvert minutt.

Årsak

Foto: Molly Borman-Pullen

Hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter en av kranspulsårene og gjør at en del av hjertet får for liten tilførsel av oksygenrikt blod. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, dør det vevet som ikke får tilført oksygen. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet.

Vanligvis er det slik at det i lang tid før et hjerteinfarkt bygges opp avleiringer i åreveggene med fettstoffer, kolesterol og kalk. Dette kalles aterosklerose eller åreforkalkning. Det kan etter hvert oppstå trange partier i kransårene og flere områder av årene kan være rammet. Områder med avleiringer kan etter hvert bli ustabile, og et hjerteinfarkt oppstår oftest i det en sprekk dannes i åreveggen. Kroppen vil tette sprekken med blodplater og det dannes en blodpropp.

Symptomer

Hvis en av de store blodårene i hjertet tetter seg på grunn av en blodpropp, vil det som regel medføre stort ubehag og trykk i brystet som ikke går over. Dette er kroppens måte å varsle deg på.

Typiske symptomer på hjerteinfarkt:

  • Smerter i brystet. Typisk oppleves smerten som trykk eller stramming. Ubehaget lindres ikke av hvile, og heller ikke ved bruk av medisinen nitroglyserin.
  • Ubehaget kan utstråle til en eller flere steder:
    • én eller begge armer, særlig venstre.
    • hals og underkjeve
    • øvre del av ryggen, mellom skulderblad
    • øverst i magen, nær midtlinjen
  • Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå
  • Kvalme og brekninger
  • Kaldsvette
  • Uforklarlig kortpustethet

Omtrent hver tredje som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer som brystsmerter. Derfor skal også anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.

Atypiske symptomer ved hjerteinfarkt er noe vanligere hos kvinner enn menn, og vanligere hos eldre og diabetikere.

Kan utvikle seg til hjertestans

Hvis hjertemuskelen ikke får blod og dermed heller ikke oksygen i noen minutter, begynner muskelen å ta skade. Hjerteceller dør hvis man ikke får rask behandling og denne delen av hjertet vil med tiden bli omdannet til arrvev.

Hvis en stor del av hjertemuskelen er skadet, klarer ikke hjertet å pumpe like godt som før. Tilstanden kalles akutt hjertesvikt.

I verste fall kan hjerteinfarkt hurtig utvikle seg til en hjertestans. Det er derfor viktig å reagere raskt på symptomer, ringe 113 og få behandling så fort som mulig.

Hvis det ligger til rette for akuttbehandling med utblokking av den tette åren, eller bruk av sterke blodfortynnende medisiner kan man redusere eller helt unngå skader på hjertet. For at behandlingen skal være effektiv, bør den gis raskest mulig og innen få timer etter at symptomene har startet. Jo raskere behandlingen gis, dess bedre forebygges hjerteskade.

Ta symptomer på alvor

Det kan være vanskelig å avgjøre om det er snakk om et hjerteinfarkt, eller om det er andre tilstander som gir brystsmerter:

  • Magesyre som kommer opp i spiserøret kan gi svie i brystregionen.
  • Angstanfall kan gi følelsen av å ikke får puste, og man kan bli redd for at det er noe alvorlig.
  • Muskel og skjelettsmerter kan også forveksles med hjerteproblemer.

Ring 113 - heller en gang for mye enn en gang for lite

Har du kjent angina pectoris (hjertekrampe), bør du vurdere om plagene nå er annerledes i karakter eller forløp enn du er vant med.

Anginaanfall varer sjelden så lenge som 20 minutter. Har du hjerteinfarkt vil smertene heller ikke forsvinne etter hvile eller inntak av nitroglyserin.

Ring alltid 113 ved mistanke om hjerteinfarkt!

Undersøkelse

Hvis du kommer på sykehus med mistanke om hjerteinfarkt, vil du som regel bli lagt inn på hjerteovervåkingsavdelingen. Allerede før transport til sykehus er det vanlig å få medikamenter som forhindrer ytterligere sammenklebing av blodplatene som danner blodpropp.

Disse ulike undersøkelsene er aktuelle ved mistanke om hjerteinfarkt:

Sykehistorie

Kartlegging av symptomer: Intensitet, karakter, sted, utstråling og varighet.

EKG (elektrokardiografi)

Registreringen gjøres mens du ligger på ryggen med elektroder festet på brystregionen, armer og bein. Hjertets elektriske impulser leses av og legen tolker resultatet. EKG kan blant annet vise rytmeforstyrrelser, tidligere infarkter og oksygenmangel til hjertet.

Ved mistanke om hjerteinfarkt er EKG-undersøkelsen med på å avgjøre diagnosen. Viser EKG mulig oksygenmangel vurderer lege om det er mulig å behandle med akutt utblokking (PCI) som åpner opp den tette blodåren, eller kraftige blodfortynnende medikamenter som kan løse opp blodproppen.

Blodprøve

Blodprøver tas ved akutte innleggelser for å finne ut om det er hjerteinfarkt. Vanligst brukt er måling av troponin. Troponin er proteiner som finnes i muskelceller og frigjøres fra skadet hjertemuskulatur. Målingen kan bekrefte eller utelukke et hjerteinfarkt.

Ekkokardiografi

Ultralydundersøkelse av hjertet kalles ekko eller ekkokardiografi. Et hjerteinfarkt av en viss størrelse vil kunne ses som nedsatt bevegelse og pumpekraft i en del av hjertet.

Koronar angiografi

En røntgenundersøkelse av kranspulsårene kalles koronar angiografi. Et kateter (tynt rør) føres fra et innstikk i en pulsåre i håndleddet eller i lysken og fram til hjertets egne pulsårer. Kontrastvæske sprøytes direkte inn i kransårene og det tas røntgenbilder i forskjellige vinkler for å se om det er trange partier på blodårene. Ved funn av trange årer er det ofte at behandling med utblokking (PCI) gjøres med det samme.

Koronar angiografi kan også gjøres med CT-teknikk. CT benyttes gjerne der mistanken om koronarsykdom ikke er stor da kalk i årene kan gjøre resultatene vanskelig å tolke.

Behandling

Det finnes effektive metoder som brukes for å åpne tette kransårer i hjertet:

  1. Utblokking av kransåren (PCI).
  2. Blodproppoppløsende medisiner.

Hvis akutt behandling med utblokking (PCI) blir vurdert som beste behandling blir man fraktet til et sykehus som tilbyr denne behandlingen. Dette forutsetter at man kan nå sykehuset raskt etter symptomdebut.

Hvis koronar angiografi viser at det ikke ligger til rette for utblokking av den tette kransåren på grunn av omfattende karsykdom, kan det være behov for bypass-operasjon. Ved åpen hjertekirurgi sys det inn en eller flere årer som tas fra et annet sted på kroppen. Blodet ledes forbi de trange partiene i kransårene.

Trombolyse er medisiner som løser opp blodproppen. Den kan gis underveis i ambulanse eller umiddelbart etter ankomst til lokalsykehuset.

Utblokking for å hindre ny skade

Ved mindre hjerteinfarkt er det ikke alltid aktuelt med umiddelbart forsøk på å åpne tette kransårer. Legen vurderer imidlertid om det relativt raskt skal henvises til en koronar angiografi for en vurdering om utblokking bør utføres for å hindre ny skade senere.

Hva som er riktig behandling av hjerteinfarktet vurderes av lege med tilgang til de nødvendige undersøkelsene.

Komplikasjoner ved hjerteinfarkt

Livstruende komplikasjoner kan oppstå akutt. Hvis infarktet er stort, kan hjertes pumpeevne bli så svekket at blodtrykket ikke kan holdes oppe. Det kan føre til en alvorlig sjokktilstand som kalles kardiogent sjokk.

Det kan også oppstå rytmeforstyrrelser fordi hjertets ledningssystem kan være ustabilt ved et hjerteinfarkt. Mest fryktet er ventrikkelflimmer, hvor hjertets pumpefunksjon opphører. Denne tilstanden krever umiddelbart elektrosjokk med hjertestarter for å kunne gjenopprette vanlig rytme.

Overvåkingsutstyr og akuttbehandling har heldigvis bedret leveutsiktene vesentlig gjennom de siste tiår.

Rehabilitering

Etter et infarkt eller en hjerteoperasjon kan det være aktuelt med et eget rehabiliteringsopplegg. Undersøkelser viser at 80 prosent av yrkesaktive som friskmeldes etter endt rehabilitering, går tilbake i arbeid.

Blir du med på et hjerterehabiliteringsprogram, kan det hjelpe deg med å komme i form og gjøre endringer i kosthold og livstil som reduserer risikoen for nytt hjerteinfarkt.

Her kan du lese mer om rehabilitering etter hjertesykdom.

Prognose

Når du drar hjem fra sykehuset, kan du gradvis starte prosessen med å komme tilbake til hverdagen. Hvor godt du kommer deg etter hjerteinfarktet, avhenger av hvor mye av hjertemuskelen som har blitt skadet.

De fleste som har gjennomgått et ukomplisert hjerteinfarkt kan gå tilbake til sitt normale aktivitetsnivå i løpet av 6 uker.

Det er viktig å følge behandlingsopplegget og ha fokus på en sunn livsstil for å redusere risikoen for nytt hjerteinfarkt.

Ved utskrivelse fra sykehus brukes forebyggende medisiner for å unngå nye hendelser. Slike medisiner kan forebygge blodpropp og senke kolesterolet. Medisiner for å redusere puls og blodtrykk brukes for å lette hjertets arbeid.

Legemidlene må du oftest ta i mange måneder og noen kanskje livet ut.

Vanlige legemidler etter hjerteinfarkt

Blodplatehemmere motvirker at blodplater kleber seg sammen til skadet årevegg. Navn på blodplatehemmere som benyttes er

Acetylsalisylsyre (Albyl E) som benyttes livslangt.

Klopidogrel (Plavix), Prasugrel (Efient) eller Ticagrelor (Brilique) benyttes i en periode på noen måneder etter utblokking (PCI-behandling). Disse benyttes sammen med Acetylsalisylsyre.

Betablokkere reduserer hjertes arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Når hjertet ikke arbeider så hardt, trenger det mindre oksygen. Dette reduserer risikoen for nytt infarkt. Det finnes mange forskjellige typer betablokkere, to eksempler er metoprolol (Selo-Zok) og bisoprolol (Emconcor).

Statiner reduserer mengden fettstoffer i blodet, og reduserer dermed risikoen for åreforkalkning og hjerteinfarkt. Noen navn på mye brukte statiner er atorvastatin (Lipitor), pravastatin (Pravachol) og simvastatin (Zocor).

ACE-hemmere er spesielt nyttige hvis hjertet ikke pumper så godt som det pleide (hjertesvikt), og reduserer også risikoen for et nytt hjerteinfarkt. Navn på mye brukte ACE-hemmere er enalapril (Renitec) og ramipril (Triatec).

Legemiddelbehandlingen bør kombineres med tiltak når det gjelder kosthold, røykeslutt hvis du røyker, og fysisk aktivitet.

Prognose etter hjerteinfarkt

Etter et hjerteinfarkt avhenger langtidsutsiktene av følgende faktorer:

  • Tid før behandling. Rask medisinsk behandling er en viktig faktor for å bedre prognosen både på kort og lang sikt
  • Omfanget av kransåresykdommen og antall kransårer som er involvert
  • Om arterien som forårsaket hjerteinfarktet har blitt vellykket åpnet, slik at blodet igjen kan strømme gjennom arterien og ut til hjertemuskulaturen
  • Tidligere hjerteinfarkt, utblokking (PCI) eller bypasskirurgi
  • Om skaden på hjertemuskelen har gitt hjertesvikt og redusert kapasitet
  • Komplikasjoner som klaffelekkasje og rytmeforstyrrelser

 

Å leve med hjertesykdom

Her gis medisinsk informasjon, praktiske råd om levesett for deg med hjertesykdom. Brosjyren omtaler spesielt hjerteinfarkt og angina pectoris.

Psykiske reaksjoner

Å få et infarkt er et sjokk for de fleste. Det er normalt å føle seg sliten, engstelig, sint eller nedstemt etterpå. Hvis nedstemtheten varer, må du snakke med legen din.

Det kan også være godt å snakke med andre i samme situasjon.

Gjennom LHLs likepersonstjeneste kan du treffe andre som har opplevd et hjerteinfarkt.

I LHLs lokallag kan du regelmessig treffe og trene sammen med andre med hjertesykdom.

Les mer om