Norge rundt med LHL

Ellisiv har sittet som leder i LHL Transplantert og vært redaktør i medlemsbladet «Organet»

– Jeg har tenkt mye på dette med å være en dobbel minoritet. Det å ha en hjerte- eller lungesykdom kan ofte by på noen utfordringer i møte med andre. Gjerne fordi det er en usynlig funksjonsnedsettelse, noe som kan føre til at man føler at man må forsvare seg når det må tas hensyn. Man har ikke bedt om å bli født med for eksempel Cystisk Fibrose, sånn som jeg ble. Men likevel oppstår disse situasjonene hvor dette mennesket som ser så uforskammet friskt ut for eksempel ikke kan jobbe. Hvorfor ikke det? Som lesbisk opplever jeg at den «utenforskapen» eller annerledesheten er beslektet. Og det å være hjerte- eller lungesyk forhindrer åpenbart ikke at man også er skeiv… Og det vi jo ønsker oss alle sammen er et helt vanlig liv.

Viktig å støtte LHLs skeive medlemmer

Ellisiv synes det er viktig å løfte fram denne problemstillingen for å støtte LHLs skeive medlemmer. I sommer var det et stort fokus på Pride, og naturlig nok på terroren som skjedde i Oslo rettet mot det skeive miljøet.

Ellisiv har selv kjent på utenforskapen og annerledesheten i møte med LHL og syns det er et viktig tema og belyse.

Jeg har følt på utenforskap både i forhold til det å være skeiv og transplantert.

Jeg husker jeg kom på en LHL trimgruppe en gang og fikk spørsmålet: Hva gjør du her? Så tok hun seg i det og sa: Ja, det er jo bra med forebygging. Jeg tenkte: «For du kan liksom se på meg at jeg ikke feiler noe? Når jeg og dukket opp der sammen med kona mi var det ulike reaksjoner på det. Folk kalte det venninna mi, og sånne ting. Jeg er veldig åpen om det, og har tatt et standpunkt på at jeg tåler det. Jeg vil heller være tydelig på det og ta den støyten, fordi det kommer folk etter meg. Derfor tenker jeg at noen av oss må gå ut der og fronte det, og så vil det bli lettere etterhvert.

Hun mener at i en sammenheng hvor gjennomsnittsalderen er opp mot 70 år, er risikoen for at de enten syns det er rart eller ukomfortabelt ganske stor.

– Jeg tror den er større i LHL enn steder med mer variasjon i alder. Det kan være vanskelig. å komme inn i LHL og være skeiv. Jeg tenker at det er et et slags slektskap i det å tilhøre ulike minoriteter. Når det gjelder hjerte -og lunge sykdom så er det ofte sånn at det ikke syns. På samme måte som det å være skeiv ikke syns. Men det å tørre å komme inn i en gruppe  hvor det handler om noe helt annet. Det handler om å være hjerte -eller lungesyk. Spørsmålet er: Men kan jeg være hele meg her?

Det er helt riktig at sexlivet mitt hører ikke hjemme i LHL, men identiteten min gjør jo det.

Vi vil jo ikke at livene våre skal handle om å være skeive. Vi vil bare ha et helt vanlig liv, akkurat som når man er hjerte - eller lunge syk og kommer inn og det må tas hensyn. Det er et ubehag knyttet til å være den sære som trenger å bli tatt hensyn til. Og så kommer man inn og er en dobbel minoritet, og da er det nok unge som kan kvie seg for å gå inn i LHL. Når man ser gjennomssnittsalderen så kan man bli litt skvetten. Noen tenker kanskje: Må jeg gå inn i skapet igjen når jeg går inn her? Kan jeg her bare være syk og ikke skeiv? Og selv om du ikke har tenkt å snakke om det engang så er det den utryggheten knyttet til om noen finner det ut.

Aldri ta noe for gitt

– Terroren i sommer er en påminnelse om at vi ikke har kommet så langt, og menneskerettighetene vi har skal vi ikke ta for gitt. Jeg har ikke lyst til å gå rundt i livet mitt å ta det som en kamp. Jeg har lyst til å gå rundt i livet mitt å ta det for gitt at det er lov å være meg. Og så må man ha på radaren så vi legger merke til og setter fokus på urett og diskriminering.

Når du lyser opp med en lommelykt i mørket, så syns plutselig ting du før ikke så.

Det er noe med å bare skru på den lommelykta så folk ser at det er faktisk litt støv i krokene her. Selv om verden har gått et sjumilssteg i riktig retning, så er det noe med det å ikke bare tenke at nå kan vi slappe av. Et godt eksempel er min svoger, som er gift med min søster. Han jobber i barnehage og har nå regnbueskjegg. Og han pleier å hekle små tversoversløyfer med regnbuefarger på, som både jenter og gutter får når de slutter som seksåringer i barnehagen. Det er viktig at heterofile bruker markører som hvisker at «her er du trygg». Jeg vil at det kan finnes noen enkle markører som viser at det er greit å være den du er. Det handler om at jeg skal få være meg og du skal få være deg. Regnbuen inneholder også heterofile. Det handler om å romme!

Ellisiv mener at vi må komme til livs den skjulte diskrimineringen som handler om holdninger man nesten ikke selv vet at man har.

– Hvis vi kan slå på den lampa og legge merke til ting, og dermed kan se: at her er det kanskje ikke så lett å være ung, skeiv, eller og ha en annen hudfarge. Først da kan man gjøre noe med det. Det er det vesentlige, sier hun.

Viktig gjenkjennelse

– Jeg tror at vi trenger gjenkjennelse. I det øyeblikket man kjenner seg igjen i andre mennesker og andres erfaringer, skjer det noe. Jeg mener at det å være skeiv har noen særtrekk med det å være en minoritet. Det å føle seg litt utenfor er noe alle kan kjenne seg igjen i. Når det gjelder å være transplantert så er det litt den skammen over at du nå har fått livet i gave, alt burde være helt fantastisk, og så syns du det er vanskelig. Hvordan kan jeg gripe an dette nye livet? Du føler deg annerledes for det folk forventer av deg er at du skal være lykkelig. Og så er ikke det helt sånn. Du må lære deg den nye virkeligheten. Og med skeive så er det: Herlighet, er dere ikke ferdig med å mase med dette nå? Nå har dere alle rettighetene. Og så er realiteten den at folk blir slått ned på åpen gate. Folk blir fortsatt ukomfortable av den du er. Du skal kunne komme til LHL med skeivheten din og det skal være en inneforståtthet at det er helt greit. Spørsmålet nå er om du kommer i det hele tatt? Og hvordan blir du møtt? Det være seg å være ung, ny eller skeiv.

Regnbueflagget symboliserer en åpenhet som viser at her er det lov å være menneske. Et fellesskap av åpenhet, raushet og inkludering.

Må gå i oss selv

Hvordan skape en inkluderende stemning og være det bevisst? Ellisiv spør:

– Hvordan er statistikken med hjerte - og lunge syke blant innvandrerbefolkningen? Og er de godt representert i LHL? Hvis de ikke er det, hva kan vi gjøre for å få dem med? Og hvis det oppleves at det ikke er noen skeive i LHL , noe jeg selv opplevde, så er jo det enten galt eller det sier noe om måten man møter folk på. Det er viktig å løfte det frem som et tema. Og det er viktig å vise at her er det tatt et standpunkt.

Når den streite befolkninger er de som løfter det frem, som setter et flagg i et hjørne, eller gjør små markører som viser at her er det greit å være meg, da trenger man ikke å snakke om det. Jeg har jo ikke behov for å snakke om min seksuelle legning. Det er bare en del av identiteten min.

Men det å vite at her er jeg trygg og akseptert for den jeg er, det er det det handler om.

Både hjerte -og lunge syke og skeive har det tilfelles at de er litt sjeldne og de skulle ønske at de hadde helt vanlig liv. Og at de slipper å snakke om sykdommen sin hele tiden eller skeivheten sin. Normaliteten i det og tørre å tenke at medlemmer av LHL er både unge, gamle, mørke, lyse, tykke, tynne, skeive, streite. At det skal romme alle. Og det er viktig å si det høyt så alle vet det! Dette er oss, dette er det vi står for!