
Ann-Monica vant kampen mot moyamoya
Dagen før Ann-Monica Esekielsen skulle opereres i hodet i 21. januar 2021 møtte LHL henne på Rikshospitalet i Oslo. 4. mars i år møtte vi henne igjen, i Tromsø. Hvordan har det gått?
Sykehistorien til den i dag 45-årige kvinnen fra Storfjord i Troms startet i juni 2019.
Under et tannlegebesøk for å fjerne en visdomstann fikk Ann-Monica narkose. Under oppvåkningen merket klinikkpersonalet og hun selv at noe var galt. Ann-Monica klarte ikke å gjøre seg forstått. AMK 113 ble kontaktet. Det ble ambulanse med blålys til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.
Ann-Monica hadde fått hjerneslag. I tiden som fulgte ble det fem uker på UNN. I starten var det rullestol og store språkproblemer. Men gjenopptreningen fungerte. Hun fikk god hjelp fra fysioterapeut, ergoterapeut og logoped.
Moyamoya
Men hva var årsakene til slaget? Etter mye utredning ved UNN og Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet kom de til slutt fram til at slaget var forårsaket av en meget sjelden tilstand: Moyamoya.
Jeg søkte på internett, men fant nesten ingenting, forteller Ann-Monica.
Etter hvert fant hun ut at moyamoya er japansk for røyksky, som ved angiografi beskriver det karakteristiske utseendet på blodårene. Moyamoya er en sjelden, kronisk sykdom der store blodårer, som halspulsåren og blodårer i hjernen, blir gradvis forsnevret. For å kompensere dannes nye, små blodårer.
Operasjon
Da vi møtte Ann-Monica den 20. januar 2021, skulle hun dagen etter få utført bypasskirurgi i hjernen for å redusere risikoen for nye slag. En slik operasjon gjøres for å øke blodtilførselen til et område med dårlig blodforsyning eller for å erstatte blodtilførselen fra en blodåre som ikke kan repareres på annen måte. Hun fikk tatt en mindre blodåre fra tinningen og omplassert den for å forbedre blodtilførselen.
Operasjonen som ble utført av nevrokirurg Markus Wiedmann ved nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet, var vellykket.
Etter en slik operasjonen følges man opp av det tverrfaglige moyamoya-teamet, ledet av nevrolog Anne Hege Aamodt og Wiedmann i samarbeid med lokal helsetjeneste.
Det siste vi hadde med i forrige intervju, var:
Jeg skal tilbake i jobb.
Noe å se fram til
Selv om moyamoya, hjerneslag og operasjon, og følgene av dette, har satt spor, har Ann-Monica sett framover. Fem barn, og hvorav et av de bare var seks år da hun ble operert, har betydd mye.
Spesielt at jeg sa til meg selv at jeg må være til stede for den yngste, har gjort at jeg har hatt mye å kjempe for.
Etter operasjonen flyttet Ann-Monica til Målselv. Hun fikk seg også kjæreste, som hun fullroser for hans støtte. Ann-Monica er medlem i LHL, og nå har hun meldt seg inn i Røde Kors.
I jobb og utdanning
Ann-Monica har en bred helsefaglig utdannelse: omsorgsarbeider, videreutdanning i demens og alderspsykiatri, bachelor i barnevern, og videreutdanning i vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk. Hun har jobbet ved Åsen omsorgssenter i Storfjord kommune, i hjemmehjelpen og i en barnehage.
I dag jobber hun ved sykehjemmet Målselv helsetuns avdelinger for personer med demenssykdom.
Nå er Ann-Monica klar til å gå videre
Jeg har kommet dit at jeg kan konsentrere meg mer om meg selv igjen. Derfor tar jeg nå utdanning som sykepleier. Og jeg kjenner at jeg har mitt hjerte i jobben ved demensavdelingene. En ting er i alle fall sikkert; jeg kommer til å jobbe innen helse framover.
Gode råd
Ann-Monicas råd til andre som kommer i en situasjon som henne, er: Finn ut hva du vil kjempe for og hvorfor, se framover, og søk kontakt med andre.