Norge rundt med LHL

I tillegg til de tre nevnte diagnosene sliter hun med selvmordstanker og dissosiasjon. Dissosiasjon er en tilstand hvor man midlertidig «kobler fra» deler av bevisstheten. Dette skjer som en beskyttelsesmekanisme, ofte som følge av traumer, sterkt stress eller angst.

Noen ganger forsvinner jeg fra denne verden og er i en boble. Jeg er tilsynelatende til stede, men er ikke med likevel, forteller Jill.

At hun forsvinner betyr at Ulefoss-kvinnen stenger seg inne, slår av telefonen og ikke svarer på e-post. Når det skjer, har 63-åringen nok med seg selv.

Det er naturlig at dette kan være utfordrende for både henne og omgivelsene. Noen vet, mange ikke, og alle forstår ikke hvorfor.

Jeg håper vi alle kan bli flinkere til å huske at når det oppstår situasjoner med andre som vi reagerer på, bør vi også tenke at det kan ligge noe bak som vi ikke vet om, sier hun.

Sammenhenger

I vanskelige perioder trenger Jill trygghet. Før gjemte hun seg nærmest «under bordet» da posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjonen kom.

Bakgrunnen for hennes diagnoser og hva som har skjedd, er vond og ligger langt tilbake i tid. Hun forteller at hun som barn ble utsatt for overgrep i en nær relasjon.

Når symptomtrykket blir for stort har du behov for å skåne deg selv, forklarer Jill.

Da hun i tenårene opplevde sine første alvorlige symptomer på psykiske utfordringer, visste hun ikke hva det var. Hun fikk heller ikke hjelp.

Det var først da jeg var godt voksen at jeg forsto hvordan ting hang sammen, forteller hun.

For Jill betyr åpenhet, det å ha noen å snakke med, og viljen til å ta imot hjelp, alt. Når det blir mørkt og tungt, og selvmordstankene melder seg, har hun en sykepleier i kommunens psykiske helseteam som kjenner og hjelper henne.

– Han forstår meg, uten at det da går en alarmklokke hver gang som fører til innleggelse, sier Jill.

Hennes erfaring med det kommunale hjelpeapparatet både i Nome kommune, hvor hun bor nå, og i Kongsberg kommune, hvor hun bodde før, er god. Likevel, og til tross for sine alvorlige plager, opplever hun at hun ikke alltid får den hjelpen hun trenger på Distriktspsykiatriske senter (DPS).

I over 50 år har den modige kvinnen, opprinnelig fra Loppa i Finnmark, måtte bære på den tunge byrden fra barndommen. Heller ikke livet etter overgrepene skulle bli enkelt.

Hun har bak seg to ekteskap som ikke var bra for henne. For ti år siden måtte hun ta en avgjørelse som fortsatt plager henne, selv om hun vet at det var den eneste muligheten: beslutningen om at respiratoren skulle slås av da hennes 25 år gamle sønn lå i koma etter en alvorlig motorsykkelulykke.

Hjertesyk

Jills erfaring og kompetanse førte til at hun ble landsleder i Mental Helse. Andre hendelser har ført henne til LHL.

Under fødselen av barnet sitt oppstod komplikasjoner som resulterte i skader i underlivet. Hun måtte senere gjennomgå flere operasjoner. I 2009, under ett av inngrepene, fikk hun hjertestans. Det var dramatisk.

De fikk ikke liv i meg. Men anestesilegen hadde bestemt seg for at jeg ikke skulle dø. Hun hentet han som stod på operasjonsstua ved siden av fordi han var stor og sterk. Det resulterte i både knekte brystbein og ribbein, men jeg overlevde. Så lå jeg i respirator i ett døgn. Da jeg våknet skjønte jeg ingenting, og jeg fikk en alvorlig reaksjon. Jeg gråt i flere uker, minnes hun.

På slutten av 2019 gjennomgikk hun en operasjon for å erstatte en hjerteklaff.

– Det skjedde to alvorlige hendelser som ble forsterket av PTSD. Da lungen skulle tappes for vann gikk det hull på en blodåre. Gjennom tre dager holdt jeg på å drukne i eget blod. Jeg måtte sendes til et nytt sykehus. Her skjedde et nytt uhell: det gikk hull på hjerteposen. Resultatet ble seks uker på sykehuset. På grunn av koronapandemien ble det ingen rehabilitering, forteller Jill.

Kronisk sykdom og psykisk helse

Grunnen til at Jill nå åpner opp også i LHL-sammenheng, er at hun vil øke forståelsen for psykiske utfordringer. Innimellom melder angsten knyttet til tidligere hjertestans seg for fullt.

Når du får en kronisk sykdom skal det mye til at du ikke på et tidspunkt også sliter psykisk, erfarer hun.

Og åpenhet gir igjen kunnskap for andre.

Det er heldigvis et annet syn på psykiske utfordringer og lidelser i dag enn det var før, fastslår Jill.

Jills fem «overlevelses»-råd 

Jill gir deg fem råd for å leve bedre med psykiske helseutfordringer:

1. Snakk med noen du stoler på og vær åpen om det som er vanskelig.
2. Si ja til støtte og hjelp.
3. Bruk lavterskeltilbud sammen med annen behandling.
4. Vær fysisk aktiv – det hjelper også psykisk.
5. Engasjer deg i noe som er «større enn deg selv».

Også mye bra

Men Jill har også mye bra i livet sitt. Stein Tore, hennes samboer, er et eksempel på det. Sammen bruker de tid på å seile, selv om han gjør det mest. Strikke og lese er også fritidssysler hun setter høyt.

Hun har en yrkes- og tillitsvalgtkarriere bak seg: ansatt i Posten og verv i LO Stat.

Ingen er bare diagnosen sin, sier Jill.

I dag er hun brukermedvirkningsansvarlig i LHL Telemark, sitter i fagrådet til Norsk hjertestansregister og varamedlem til Kontrollkommisjonen for Sykehuset i Vestfold HF.

Styrke gjennom traumer

Noen mennesker bærer tyngre bører enn andre. Jill er en av dem. Når hun, tross det vi har fortalt, skal se lyspunkter i det, tenker hun at traumene har gitt henne styrke.

Jeg, og flere som meg, står kanskje bedre rustet enn de som har opplevd lite, til å møte neste utfordring.