Hopp direkte til innhold
Norge rundt med LHL

Det er så givende!

- På tross av et tøft år med korona og raset i Gjerdrum, så har lokallaget LHL Nannestad og Gjerdrum vært mer aktiv enn noen gang. Og takket være frivillighet og dugnadsånd så har heller aldri samholdet vært sterkere!

Selv om de siden i fjor har de hatt utendørs trening, så er kalenderen er full av aktiviteter.

Det har vært et spesielt år, men vi har klart å holde hjulene i gang

– Mona Engell (66), studieleder og triminstruktør i LHL Nannestad og Gjerdrum.

– Etter at vi fikk lov til å trene ute, så har vi trent, gått turer og holdt oss aktive så godt vi kan. Vi har ikke hatt lov til og ha så mange samlet av gangen, så vi har delt inn i grupper med fem på hver da det var lov. En gruppe trente dekktrekk, en med trening på matte ute, og en gikk tur. Vi ser hvor mange vi blir og så deler vi opp med det antallet det er lov å ha på gruppene. De som er med er veldig flinke til å overholde koronareglene. Vi har ikke hatt et eneste smittetilfelle blant gruppene vi har hatt her i hele år. Så vi har tydeligvis gjort noe riktig, sier hun.

Lokallaget tok grep!

Da katastrofen med kvikkleire raset i Gjerdrum skjedde, var lokallaget LHL Nannestad og Gjerdrum en viktig ressurs som stilte mannsterke opp med frivillige.

– Vi har hatt en del mennesker fra raset i Nystulia på Gjerdrum med i gruppene våre. De er avhengig av å ha noe å gjøre og tenke på noe annet.

Det har vært så givende å hjelpe til

– For mange har det vært det som har holdt dem oppe. Vi har hatt mange frivillige som har jobbet med å holde hjulene i gang på grunn av dem. Det har fungert veldig bra. Men det var litt vanskelig da kommunegrensene stengte. Mange hadde fått midlertidig bolig i andre kommuner, så det var utfordrende den perioden de ikke fikk komme hjem til Gjerdrum. Vi visste jo at de hadde behov for å komme hjem og treffe andre. De hadde behov for å gjøre noe annet enn å sitte alene i en tom leilighet, ikke kjenne noen i nabolaget og ikke kunne ha besøk. Mange var jo og veldig traumatisert etter raset. Det var tungt. Vi hadde mange telefonsamtaler hvor vi ringte og hørte hvordan det gikk med dem. Mange har vært tungt berørt og det å kunne hjelpe til har vært alfa og omega.

Vi må passe på og ta vare på hverandre

– Det er et utrolig samhold i bygda!

Nå har de fleste som er med på gruppene flyttet hjem igjen.

– Det har vært et vanskelig år med raset og korona, men vi har fått det til.

Vi er en mye sterkere og mer sammensveiset gruppe enn noen gang!

– Vi har fått en mye sterkere tilknytning til gruppene våre. Man blir veldig knyttet til hverandre i alt dette her, sier hun.

Hun ser fram til at samfunnet åpner opp igjen og de ulike lokallagene kan snakke mer sammen og samarbeide på tvers av kommunegrensene.

Stiller opp for kommunen

I tillegg til trening og aktiviteter så bidrar lokallaget til det som skjer i kommunen.

– Vi har jobbet mye i forhold til skredet. Vi var frivillige på kulturhuset, som ble basen etter skredet. Og når sykehjemmene åpnet litt opp tok trimgruppene våre tak og var sykkelverter. Så de sykler turer med de eldre. En annen trimgruppe tok på seg oppgaven å være verter på bingo og kokte kaffe og stekte vafler. Gjerdrum er en liten bygd, så vi samarbeider mye på tvers. Det gjør det kanskje lettere for oss å holde ting i gang. Vi samarbeider mye med Frisklivssentralen i Gjerdrum, også med Mental helse og Frivilligsentralen. Vi prøver å støtte hverandre så vi kan få gjennom ting.

Folk stiller opp, er veldig positive og tar et tak når de må.

Viktig å bry seg

Mona får mange positive tilbakemeldinger.

Folk sier at de er så takknemlige og at de hadde aldri vært der de er i dag uten de gruppene og de tiltakene vi har satt i gang.

– Det har betydd mye. Mange kommer seg ikke ut uten litt ekstra drahjelp, så for enkeltpersoner er dette veldig viktig. De setter stor pris på jobben vi gjør. Men det betyr like mye for meg som for dem. Jeg får like mye igjen for det og har like stor glede av det. Det er en vinn-vinn situasjon! For meg betyr det mye å være instruktør og veilede dem. Det fysiske og psykiske henger sammen. Så hvis du har det bra fysisk, så har du det bedre psykisk og. Man blir i bedre humør. Det viktigste er ikke nødvendigvis å trene, men å treffe andre og ha det sosiale.

Samholdet, det å se hverandre og ta vare på hverandre har vært utrolig viktig i år.

– Bare det å ta en telefon og spørre om noen har lyst til å gå en tur, for å få litt av det sosiale de har mistet. Det tror jeg mange rundt omkring i Norge har kjent på. Hvis du sitter der alene og plutselig får en telefon hvor du blir invitert ut til å gå en tur, det betyr så mye. Bare det å ta med litt kaffe og matpakke på en tur og sette seg ned og prate litt. Det er så viktig at noen bryr seg, sier Mona.

Ny giv

Nå er de i startgropa med nye aktiviteter.

– Når alt er nedstengt så må man tenke litt nytt. Folk sier nå at det er så gøy å trene ute. Vi kommer nok til å ha mye mer utetrening fremover. I år har vi vært ute i all slags vær. Det setter folk pris på. Vi bruker skogen, med stubber og trær med pushups og situps.

Man blir kreativ i vanskelige tider, og det kommer alltid noe positivt ut av det.

– Det planlegges både biljardkurs, yoga, ulike hobbygrupper, stoltrim, høytlesning, golfturer, kondisjon og styrketrening mm.

Fint å gi tilbake

Hun meldte seg inn i LHL som støttemedlem, da mannen hennes fikk hjerteproblemer i 2011. Da var det noen i LHL Nannestad og Gjerdrum som tok kontakt med henne. Mona hadde blitt lagt merke til. Hun hadde vært i politikken før og vært aktiv på andre fronter.

– Vi hadde begge meldt oss inn i LHL, og da fikk jeg en henvendelse på om jeg ville bidra litt lokalt for LHL, så syntes jeg det var veldig fint. Vi har hatt barn med lungeproblemer fra de var født og har hatt en del hjerteproblematikk i familien.

Jeg synes det var fint å kunne gi litt tilbake ved å bidra frivillig.

– Det var sånn det startet. Så tok det ene det andre og plutselig sitter jeg med ansvaret for trimmen, aktivitetsgrupper, lesegrupper og alt mulig. Jeg gjør det fordi jeg syns det er gøy! Jeg har jo satt i gang alle disse gruppene selv av egen fri vilje. Det er så givende og helt fantastisk! Det tror jeg alle frivillige som jobber med disse gruppene syns. Man får jo så mye igjen for det selv også. Det blir et sterkt samhold i sånne grupper. For meg har det blitt en livsstil. Det har blitt en del av meg, og jeg kommer til å fortsette så lenge jeg orker.

Bli fysisk aktiv med LHL