Høyt kolesterol er ikke noe du merker på kroppen. Det erfarte Oda Louise (29). Hun trodde hun var utenfor risikogruppen, ung og forholdsvis sunn som hun var.
Publisert
Nå er hun glad for at hun tilfeldigvis sjekket seg.
I en ny undersøkelse hadde nesten halvparten av deltakerne i alderen 30–39 år høyere kolesterolverdier enn det norske helsemyndigheter anbefaler. Det gjaldt både kvinner og menn.
LHL og Mills står bak undersøkelsen. Gjennom kampanjen «Vit din verdi» oppfordrer de alle voksne til å sjekke kolesterolet ved neste besøk hos fastlegen eller bedriftshelsetjenesten.
– Det var et lite slag i trynet, forteller Oda Louise Toven (29). Hun ble overrasket da hun testet kolesterolet hos bedriftslegen i fjor.
Hun hadde aldri trodd at hun skulle få høyt kolesterol 20-årene og er i dag veldig glad for at hun fant det ut.
– Jeg er blitt mer bevisst på kostholdet mitt og hvor aktiv jeg er. Det som er så fint, er jo at det er enkelt å gjøre noe med. Å få ned kolesterolet mitt gikk fort og smertefritt, sier Oda.
Usynlig risiko
Odas erfaring stemmer godt overens med undersøkelsen gjort av LHL og Mills, hvor de kartla nordmenns totalkolesterol ved inngangen til 2020.
Funnene fra undersøkelsen viser:
Gjennomsnittlig totalkolesterol blant nordmenn er over anbefalt nivå, men på et nivå der kostholdsendringer kan være løsningen.
Nesten halvparten av deltakerne i aldersgruppen 30-39 år har høyere kolesterolverdier enn anbefalt.
Flere menn enn kvinner har høyt kolesterol. Men for kvinner øker andelen betydelig fra 50-årsalderen.
Høyt kolesterol gir ingen symptomer, men er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Du bør derfor vite verdiene dine slik at du kan forebygge ved hjelp av enkle forandringer i kostholdet. Tidligere undersøkelser fra LHL har avslørt at seks av ti nordmenn ikke kjenner sine kolesterolverdier.
Hele 60 prosent av nordmenn
vet ikke kolesterolverdiene sine. Høyt kolesterol gir ingen symptomer og kjennes ikke på kroppen. Det er derfor viktig å teste seg for å vite om du har for høye verdier.
Undersøkelsen fra LHL og Mills viser at andelen kvinner med forhøyet kolesterol øker i alderen 50-59 år, altså rundt overgangsalder.
Hvorfor er det slik?
– Østrogen er et hormon som hjelper til med å holde kolesterolet lavt. Når østrogenproduksjonen avtar hos kvinner rundt 50, vil kolesterolet øke hos de fleste, sier Helle Grøttum i LHL.
– Kolesterol er en usynlig risikofaktor. Derfor er det viktig å fange opp de som ikke vet at de går rundt med økt fare for hjerte- og karsykdommer, påpeker hun.
Enkelt å fikse
Kolesterol er et fettstoff som har flere viktige funksjoner i kroppen.
Kolesterol er en byggestein i alle cellevegger og er utgangspunkt for dannelse av hormoner, vitamin D og gallesyrer. Vi trenger altså noe kolesterol, men for mye er ikke bra.
Vi skiller mellom "det dårlige kolesterolet", LDL, og "det gode kolesterolet", HDL.
En viss mengde kolesterol i blodet er nødvendig for en lang rekke viktige funksjoner i kroppen. Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som kroppen blant annet bruker som byggestein i cellevegger, i hormoner, i vitamin D og til å frakte fett i blodet.
Et fellesnavn for kolesterol og andre fettstoffer er lipider.
Kolesterol kan deles opp i det "dårlige" LDL-kolesterolet og det "gode" HDL-kolesterolet.
LDL-kolesterolet
øker risikoen for hjertekrampe(angina) og hjerteinfarkt ved at kolesterolet avleirer seg på innsiden av åreveggen og fører til at årene blir trange (stenoser).
HDL-kolesterolet
beskytter mot åreforkalkning
tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet utskilles
Den samlede mengde kolesterol i blodet kalles for totalkolesterol. Et høyt totalkolesteroltall gir økt risiko for så vel hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjerneslag og forsnevringer i andre pulsårer til hodet og bena.
Triglycerider
et fettstoff som finnes blodet.
fungerer som lager og transportform for fettsyrer.
påvirkes hurtig ved inntak av raske karbohydrater, fett, alkohol og røyk.
forhøyede nivåer - øker risikoen for hjerte og karsykdom.
påvirkes i liten grad av medisiner, derfor er livsstilsendringer viktig behandling.
LDL-kolesterolet
blir ofte kalt "det dårlige kolesterolet". For mye LDL-kolesterol kan føre til avleiringer på innsiden av blodårene, noe som øker risikoen for at blodårene blir tettere, såkalt åreforkalkning.
HDL-kolesterol
blir gjerne kalt "det gode kolesterolet". Dette er fordi det frakter fettstoffer tilbake til leveren hvor det skilles ut som galle.
Anbefalte verdier
Totalkolesterol
5 mmol/l eller mindre
LDL-kolesterol
3 mmol/l eller mindre
HDL kolesterol
1 mmol/ eller mer for menn og 1,3 mmol/l for kvinner
Det "dårlige" kolesterolet kan gi avleiring på innsiden av blodårene. Dette gir økt risiko for hjerteinfarkt, blodpropp og hjerneblødning.
Dette høres alvorlig ut, men det positive er at det er enkelt å gjøre noe med.
Helle kan bekrefte Odas opplevelse om at for de fleste er et forhøyet nivå noe som er enkelt å fikse.
Hva er best, mettet eller umettet fett?
Kosthold og fysisk aktivitet påvirker kolesterolnivåene dine. Hva slags fett du spiser har stor betydning. Mettet fett øker kolesterolet, og umettet fett reduserer kolesterolet. Derfor er det gunstig å spise mindre mettet fett, og erstatte mettet fett med umettet. Matvarer fra dyreriket er de største kildene til mettet fett, mens matvarer fra planteriket inneholder hovedsakelig umettet fett.
– Kort fortalt handler det om å bytte ut noen matvarer med andre. Bytt ut fete kjøtt- og meieriprodukter med magre varianter. Bruk myke og flytende margariner, siden de har et høyt innhold av oljer. Nøtter, avokado og frø inneholder også umettet fett. En annen kilde til umettet fett er fet fisk, sier Grøttum i LHL.
Oda gjorde nettopp dette. Hun skiftet ut blåmuggost og ostepop med magrere typer ost og snacks. Da hun testet seg igjen et halvt år senere, lå kolesterolnivået der det skulle.
– Jeg passet på hva jeg spiste og beveget meg litt mer. Jeg er glad for at det var så enkelt å gjøre noe med. Likevel var det en vekker som fikk meg til å tenke på alt som skjer i kroppen uten at jeg merker det, sier hun.
Ble overrasket
Rune Hansen (57) fra Oslo hadde en mistanke om at kostholdet kunne vært bedre, men ble likevel også overrasket over resultatet da han testet kolesterolet sitt gjennom undersøkelsen fra Mills og LHL.
Etter et lite stikk i fingeren var dommen klar noen minutter senere: Både totalkolesterolet og det "dårlige kolesterolet" lå over anbefalte verdier.
Dette var overraskende. Spiser jeg så dårlig? Men samtidig er det fint å få vite det. Det er litt skremmende at man kan gå rundt med høyt kolesterol, uten å være klar over det, sier han.
Med enkle grep i kostholdet har 57-åringen som mål å redusere kolesterolet så raskt som mulig. Rune forteller at mer frukt og grønt, og færre pølser, er de første endringene han nå har tatt tak i.
Raske resultater
For mange vil det være enkelt å redusere kolesterolet sitt med livsstilsendringer. Forhøyet kolesterol kan reguleres gjennom kosthold, uavhengig av alder.
For mange vil kostholdsendringer gir resultater raskt. De fleste vil se resultater etter 4-5 uker.
Det er viktig å ikke bli skremt av dette, forteller Helle Grøttum fra LHL. Dersom du har normale verdier, holder det å sjekke seg hvert fjerde år.
– Det er så lett å sjekke! Neste gang du er hos legen, kan du måle kolesterolet ditt. Hvis det er for høyt, bør du få kostråd, eller eventuelt medikamenter hvis det er nødvendig.
Oda kan skrive under på at det lønner seg.
Når det kommer til kolesterol, er det så mye bedre å vite, enn å ikke vite!
Få tips og råd om fysisk aktivitet og helse, kosthold og ernæring, allergi, luft, pasientrettigheter og mye mer som kan hjelpe deg med å få en god helse og et bedre liv.
