Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

En sunnere befolkning lønner seg

Forebygging nytter! Færre risikofaktorer og sunnere levevaner har mesteparten av æren for at færre rammes og dør av hjerteinfarkt og hjertestans, viser en ny studie fra Tromsø.

Det er et kjent faktum at dødeligheten av hjerte- og karsykdom i Norge har falt jevnlig siden slutten 1970-tallet, spesielt når det gjelder hjerteinfarkt som dødsårsak. I 2014 døde for eksempel omtrent halvparten så mange 50- til 80-åringer av hjerte- og karsykdommer som i år 2000. I tillegg til at færre dør av det, har også andelen som rammes (insidensen) av hjerte- og karsykdom gått betydelig ned. Hva er årsakene til disse dramatiske endringene?

En ny studie fra Tromsø-undersøkelsen, som har pågått siden 1974, har nå undersøkt hvilken betydning risikofaktorer for hjerte- og karsykdom har hatt å si for utviklingen i hjerteinfarkt og hjertestans i befolkningen de siste 20 årene (1). Om lag 29 000 menn og kvinner ble undersøkt i denne perioden, og tilfeller av hjerteinfarkt og dødsårsaker ble registrert i en 15-årsperiode.

Færre fikk hjerteinfarkt og hjertestans

Fra 1995 til 2010 falt dødeligheten av akutt hjertesykdom (hjerteinfarkt eller hjertestans) med omtrent 50 prosent, både fordi færre fikk hjertesykdom og fordi flere av de som fikk det overlevde. Det var særlig tilfeller av de mest livstruende og akutte hjerteinfarktene som gikk ned.

Hendelser per 100 000 personer per år i Tromsø-undersøkelsen, 1995-2010:

  1995 2010 Endring
Dødsfall av akutt hjertesykdom 137 65 -52 %
Dødsfall grunnet hjertestans utenfor sykehus 89 42  -53 %
Innleggelser for hjerteinfarkt 132 80  -39 %

På samme tid ble flere av risikofaktorene for hjerteinfarkt redusert. Gjennomsnittlig kolesterolnivå, blodtrykk, hvilepuls og antall røykere gikk ned, mens fysisk aktivitet gikk opp. Samtidig økte forekomsten av overvekt og diabetes type 2. Alle disse risikofaktorene forklarte til sammen 66 prosent av nedgangen i hjerteinfarkt og hjertestans mellom 1995 og 2010.

Lavere kolesterol en viktig forklaring

Den viktigste enkeltfaktoren var lavere kolesterolverdier. Forekomsten av hyperlipidemi (når totalkolesterolet delt på HDL-kolesterolet er over 5) gikk ned med over 40 prosent. Ifølge forskerne kunne dette forklare 32 prosent av nedgangen i hjerteinfarkt og hjertestans. Dersom færre hadde blitt overvektige eller fått diabetes ville nedgangen trolig ha vært enda større.

Studien bekrefter dermed at nedgangen i innleggelser for hjerteinfarkt har vært stor, og indikerer at bedre risikofaktorer gjennom forebygging i befolkningen har mesteparten av æren for det. Færre fikk også angina pectoris, noe som tyder på at lavere risikofaktorer bidro til mindre fettavleiringer i årene (aterosklerose).

Resultatene fra denne studien støtter beregninger fra en rekke land som viser at forebygging av risikofaktorer har hatt stor betydning for å redusere dødeligheten av hjerte- og karsykdom. På Island gikk eksempelvis dødeligheten av hjertesykdom ned med 80 prosent fra 1981 til 2006. 73 prosent av denne nedgangen kunne tilskrives forbedringer i risikofaktorer, og særlig lavere kolesterol (2). Også der var fedme og diabetes med på å begrense risikoreduksjonen.

Hvorfor har kolesterolet og blodtrykket blitt lavere?

Årsaken til at kolesterolverdiene i Tromsø-undersøkelsen ble lavere er foreløpig ikke kjent. Kolesterolsenkende medisiner og mindre røyking har utvilsomt vært viktig, men studier fra andre nordiske land peker på kostholdsendringer (blant annet mindre hardt fett og kokekaffe samt mer grønnsaker) som spesielt viktig (3, 4, 5).

Les også: Kostråd om fett.

Når det gjelder blodtrykk har Tromsø-forskerne funnet at det har gått ned i hele befolkningen, ikke bare de som får blodtrykksmedisiner (6).

Stort forebyggingspotensiale

Ni risikofaktorer kan forklare 90 prosent av variasjonen i forekomsten av hjerteinfarkt i verden (7). Det vil si at nesten alle tilfeller av hjerteinfarkt ville unngås dersom disse risikofaktorene ble tatt hånd om. Dette er risikofaktorer vi kan gjøre noe med, slik som en for høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking, fysisk inaktivitet, og et lavt inntak av frukt og grønnsaker. Forebygging må starte tidlig i livet, og må rettes mot befolkningen som helhet.

Les også: Aldri for tidlig å tenke på hjertet.

Andre har tidligere beregnet dødeligheten av hjerte- og karsykdom i verden vil gå ned med 34 prosent innen 2025 dersom

  • andelen som røyker går ned med 30 %
  • alkoholforbruket går ned med 10 %
  • saltinntaket går ned med 30 %
  • forekomsten av fedme ikke øker
  • forekomsten av høyt blodtrykk går ned med 25 %
  • forekomsten av høyt blodsukker/diabetes halveres (8)

Les også: Slik spiser du mindre salt.

Les også: Alkohol for hjertet – en myte for fall?