Norge rundt med LHL

Slik har det vært fra den spede starten på 1940-tallet, via spektakulære premier og enorme landslotterier, til dagens skrapelodd.

Lotteriet har ikke bare skapt økonomisk bærekraft, det har lagt grunnlaget for LHLs utvikling. Vi har mye å takke lotteriet for, sier Even Gulbrandsen, inntekts- og markedssjef i LHL.

En historisk bauta

LHL startet sitt første landslotteri i 1946, bare tre år etter at organisasjonen – den gang kjent som THO – ble grunnlagt. På den tiden var landsdekkende lotterier stort i Norge, og LHL var én av mange aktører. Men det ble rask vekst.

– Gjennom de første tiårene ble lotteriene kjempestore. Premiene var spektakulære: biler, eneboliger, hytter, båter og store pengepremier. På 1950- og 60-tallet var det nesten rasjonering på bil, og LHL delte ut over 100, kanskje opp mot 200 biler i premier. Det vakte enorm oppmerksomhet med oppslag i avisene hver gang en ny vinner fikk overrakt nøklene.

Da LHL startet sitt første lotteri, var det med håp om å finansiere arbeid som myndighetene i liten grad prioriterte. Midlene lotteriet ga, åpnet dører som ellers ville forblitt stengt. Det la grunnlaget for LHLs unike posisjon i samfunnet – som en organisasjon som både drev kliniske tilbud, og samtidig var en kraftfull stemme i helsepolitiske spørsmål, samt en sterk bidragsyter i faglig og vitenskapelig utvikling og forskning.

Lotteriets betydning

Et helt konkret eksempel på LHLs betydning og bidrag, som hadde vært umulig uten lotteriet, er driften av Feiring- og Glitreklinikkene.

I løpet av 30 års drift ved både Feiring- og Glitreklinikken fikk over 180 000 mennesker kirurgi, behandling, eksperthjelp og rehabilitering. Her fikk de ikke bare medisinsk oppfølging, men også livsviktig kunnskap om egen sykdom – med innsikt i ernæring, medisinbruk og hvordan man kan leve et godt og aktivt liv med hjerte- og lungesykdom.

Fra fysiske loddbøker til skrapelodd

I 1990 ble skrapeloddene introdusert, og siden den gang har dette vært hjørnesteinen i LHLs lotteri. Bare siden 1990 har lotteriet generert over 630 millioner kroner i inntekter. Det tilsvarer enorme summer som er blitt brukt på konkrete og livsendrende tiltak for tusenvis av mennesker:

• Driften av klinikker som Feiring og Glitre.
• Bygging av boliger og rehabiliteringssentre over hele landet.
• Politiske gjennomslag for en bedre helsetjeneste for våre medlemmer.
• Utdanning av likepersoner og utvikling av kurs og informasjonsmateriell.
• Drift av lokallag og frivillighetstilbud i hele Norge.

Lotteriet i dag – og veien videre

I dag står lotteriet fortsatt som en økonomisk bærebjelke for LHL, med en årlig omsetning på rundt 35 millioner kroner. Totalt har vi solgt over 44 millioner lodd siden starten, og vi selger over 880 000 lodd hvert år. Inntekts- og markedssjefen beskriver det enkelt: – Vi hadde ikke klart oss uten lotteriet.

Men det er også utfordringer. Endringer i lotterilovgivningen og konkurranse fra nettbasert betting har gjort det vanskeligere. Ett av kravene for å kunne drive lotteri, er fortsatt fysisk distribusjon av skrapelodd. Digitalisering er mulig, men må skje innenfor strenge rammer.

Vi står nå foran lotteri nummer 80, som gir oss en glimrende anledning til å se både bakover på lotteriets historie og fornye oss i tråd med samfunnstrendene på dette området, avslutter han.

Takk til alle loddkjøpere

Hver eneste loddkjøper er med på å støtte en sak som berører titusenvis av nordmenn direkte. Det handler om mer enn premier; det handler om livskvalitet og livsvilje. Lotteriet gir oss frihet til å sette våre egne prioriteringer og stå opp for pasientenes behov – uavhengig av politiske skiftninger og helsereformer.

Til alle dere som har kjøpt lodd gjennom årene: Tusen takk. Hver eneste krone har bidratt til at LHL kunne vokse fra en liten pasientorganisasjon til en landsdekkende kraft for hjerte-, lungesyke og hjerneslagrammede.