LHL skulle få en stor betydning i livet til Liv Signe og ektemannen Karl. Her er historien skrevet av hennes grandnevø Bjørn Thode Jakhelln Hemmingsen.
Tekst:
Bjørn Thode Jakhelln Hemmingsen
Publisert
Den 18. april 2022 gikk Liv Signe Kroken bort. Hun bodde hjemme nesten til det siste, i huset som hun og hennes mann fikk bygd i Sjømannsbyen i Tromsø en gang på sekstitallet. Dette huset testamenterte hun til LHL, for at det skulle selges til fordel for LHL sine fond for hjerte - og lungeforskning. Salget av huset innbrakte nesten syv millioner kroner som ble fordelt likt mellom de to fondene. Valget om å testamentere denne gaven til LHL reflekterer hennes ønske om å støtte en sak hun anså som svært betydningsfull.
Liv ble født i 1932 og vokste opp som den yngste i en søskenflokk på tre på yttergården på Vasstrand i Kattfjorden på Kvaløya utenfor Tromsø, den gang Hillesøy kommune. Mannen hennes, Karl Kroken, kom fra Sjøtun på den andre siden av fjorden. De giftet seg i 1962.
Bilder: 1) Bryllupsbilde 1962 av Karl og Liv Signe Kroken. 2) Liv Signe 16 år i 1948. 3) Bilde fra slutten av nittitallet av Karl og Liv Signe Kroken.
Karl jobbet på førti- og femtitallet som frysetekniker og reiste i denne rollen flere ganger til Sør-Amerika på båt. Liv fikk gleden av å være med på minst én av disse turene. Deres hjem bar i alle år preg av de inntrykk de må ha fått med seg derfra.
Karl ble diagnostisert med dobbeltsidig lungetuberkulose i 1947, og dette rammet ham igjen i 1959. Senfølgene av dette preget ham livet ut.
Fra begynnelsen av 1970-tallet var de begge ansatt ved Statens arbeidsmarkedsinstitutt lokalisert i Tromsø, hvor de hadde mange venner og kjente, fram til de gikk av med pensjon på 1990-tallet. De var begge lidenskapelig opptatt av tradisjonshåndverk. Liv spesialiserte seg på tekstil og veving, mens Karl var dyktig med trearbeid og knivlaging.
Gjennom 1990-tallet led Karl av alvorlig lungesykdom. Lokallaget LHL Tromsø ble et viktig støttepunkt for dem begge i denne perioden. Etter Karls bortgang i 2003, bevarte Liv sitt medlemskap i LHL.
LHL-kalenderen og medlemskortet stod alltid framme på kjøkkenet i hjemmet deres.
Vi som er etterlatte, føler sterkt at Liv, gjennom sin generøse gave til LHLs forskningsfond, ønsket å bidra til at færre skal trenge å lide av de samme eller lignende helseutfordringer som det Karl måtte kjempe mot.
LHL gjør jobben for deg
Det er ikke et krav at et testament skal opprettes med bistand fra advokat, men det er ikke uvanlig at det tråkkes feil uten slik hjelp.
LHL bekoster advokatbistand til opprettelse av testament der LHL er tilgodesett. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker bistand eller mer informasjon.
Her har vi samlet noen vanlige spørsmål og svar knyttet til arv og testament:
Samboer som har felles barn med avdøde, har krav på minst 4 G i arv. Arv utover dette må følge av testamente. Men her vil livsarvingenes rett til arv sette begrensninger på testasjonsfriheten.
Samboerens rett til minst 4 G kan begrenses gjennom testamente. Samboeren skal informeres om dette på forhånd.
Det begrenser barnas arverett.
Ektefellen har krav på minst ¼ av nettoverdien og minst 4 G. Ektefellens rett til arv går foran barnas. Det betyr at er nettoverdien 4 G eller lavere blir det ikke arv til barna.
Ved testamente kan du begrense ektefellens arverett. Men da må ektefellen har blitt opplyst om dette før du går bort. Ektefellens arverett kan ikke ved testamente begrenes til mindre enn 4 G. Det betyr at begrensning kun mulig i tilfeller hvor ¼ av nettoverdien overstiger 4 G.
Det betyr at hele eller deler av arveoppgjøret etter førsteavdøde utsettes til lengstlevende går bort. Lengstlevende har rett til å sitte i uskiftet bo med felles barn.
Særkullsbarn etter førsteavdøde kan kreve utbetalt sin arv.
Er nettoverdien i boet etter førsteavdøde lavere enn 4 G arver ektefellen alt og det er ikke behov for uskifte. Har førsteavdøde ikke barn, er ektefellens rett til arv minst 6 G.
Ektefellens rett til uskifte kan begrenses ved testamente. Da må ektefellen ha blitt informert om dette før arvelaterens død.
Vær oppmerksom på at også alle forpliktelser, som ansvar for gjeld, inngår i uskifteboet. Har førstavdøde store gjeldsforpliktelser må det vurderes om det er hensiktsmessig å sitte i uskifte.
Da blir det spørsmål om dette skal medføre avkortning i endelig arv. Avkortning skal foretas dersom dette er satt som en betingelse for gaven. For å unngå tvist senere bør en betingelse om avkortning være gjort skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.
Et annet spørsmål som oppstår, er hvilken verdi som skal legges til grunn for avkortningen. Det er f.eks. gitt en pengegave på 200 000 kroner for 20 år siden. Skal arven avkortes med 200 000 kroner eller med et inflasjonsregulert beløp? Har arvelater ikke bestemt størrelsen på avkortningen, skal avkortningen tilsvare den nominelle verdien som ble gitt i gave og ikke verdien i dag.
Betingelse om avkortning må senest tas samtidig som arvingen mottar gaven.
En betingelse om avkortning kan når som helst trekkes tilbake senere. Det er ikke noe krav at ordet «avkortning» er brukt. Er det fra arvelater sagt at gaven er forskudd på arv må det likestilles med avkortning. Blir avkortingsbeløpet større enn retten til arv, plikter ikke livsarvingen å tilbakebetale noe.
Din ektefelles arverett er den samme som om dere hadde felles barn. Det samme gjelder for dine barns arverett etter deg.
Egne barn er det som i arveloven heter livsarvinger. De har til sammen krav på 2/3 deler av nettoverdien, begrenset oppad til 15 G (folketrygdens grunnbeløp) for hver enkelt livsarving.
Hvis du ikke har skrevet testamente vil barna arve det som ektefelle eller samboer ikke har krav på.
I utgangspunktet har du full disposisjonsrett over uskifteboet uten hensyn til førsteavdødes arvinger. Det er imidlertid noen begrensninger. Det kan ikke uten samtykke fra arvingene gis gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Er det lovlig i testamente fra førsteavdøde bestemt at en gjenstand eller eiendom skal inngå i uskifteboet for så ved lengstlevendes død tilfalle en navngitt arving, begrenser det lengstlevendes rett til å selge eiendelen eller eiendommen. Er uskifte basert på samtykke fra førsteavdødes særkullsbarn, kan begrensninger i rådigheten følge av avtalen med dem.
I utgangspunktet er det kun felleseiet som inngår i uskifteboet. Arvingene etter førsteavdøde vil derfor kunne kreve skifte av særeiemidlene.
Men det kan være bestemt i ektepakt, av en giver eller testator, at lengstlevende har rett å sitte i uskifte med særeiemidlene. Da vil normalt også lengstlevendes særeiemidler inngå i uskifteboet. Alt som lengstlevende blir eier av vil inngå i uskifteboet. Men annet kan være bestemt av ektepakt, giver eller testator.
Er nærmeste slektsarvinger etter førsteavdøde foreldre eller deres etterkommere har ektefellen rett til halvparten av arven og minst 6 G. Det betyr at er felleseiet mindre enn 12 G arver ektefellen alt.
Lever ikke foreldre eller deres etterkommere, arver ektefellen alt. Ektefellen kan i testament begrense retten til arv utover 6 G. Ektefellen skal informeres om dette på forhånd.