En stor samlestudie viser at alle former for fysisk aktivitet er med på å redusere symptomer på angst, depresjon og nedstemthet.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år i Norge. I 2019 var psykiske lidelser den fjerde største årsaken til samlet sykdomsbyrde i Norge. Totalt utgjorde psykiske lidelser i 2019 og 2020 vel 17 prosent av sykefraværstilfellene i Norge, viser tall fra NAV i 2021 ⁽³⁾. Ny forskning fra Australia viser at fysisk aktivitet kan være et effektivt tiltak for å redusere psykisk plager og lidelser hos befolkningen.

Største studien i sitt slag

Samlestudien som er den første og største i sitt slag har undersøkt effekten av alle former for fysisk aktivitet sin virkning på depresjon, angst og stress - i et bredt spekter av den voksne befolkningen. Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine, og inneholder utvalgte RCTer av høy kvalitet ⁽¹⁾.  

Totalt 128 119 voksne deltagere inkludert i 97 samlestudier basert på 1 039 unike randomiserte kontrollstudier danner grunnlaget for en omfattende gjennomgang av effekten fysisk aktivitet har på psykiske symptomer hos tre målgrupper:

• Friske personer
• Personer med psykiske lidelser
• Personer med ulike somatiske kroniske lidelser

Et av hovedfunnene var at treningen fra start av hadde god effekt på symptomer hos deltagerne. De fleste merket bedring etter 12 uker og noen enda tidligere enn dette. Samtidig er det viktig å understreke at trening er ferskvare og må utføres jevnlig over tid for at de positive helseeffektene skal vedvare.

Trening mer effektivt enn tradisjonell behandling

Samlestudien viser at trening er mer effektiv mot angst, depresjon og nedstemthet enn mer tradisjonelle behandlingsformer som antidepressive medisiner eller samtaleterapi ⁽²⁾. Samtidig frarådes det å trappe ned på eksempelvis medisinering uten samråd med fastlegen og mer forskning er nødvendig på området.

Oppsummert:

• Trening med høyere intensitet gav større symptom reduksjon enn trening med lavere intensitet.
• Korte og mellomlange treningsøkter hadde større effekt enn mer langvarige økter.
• Forskjellige treningsformer stimulerer psykiske symptomer ulikt. Eksempelvis hadde styrketrening størst effekt på depresjon, mens yoga og annen body and mind trening hadde størst effekt på angst.
• Psykiske symptomer ble redusert hos både syke og friske personer.
• Effekten var størst hos friske personer, de med nyresykdom, HIV samt hos kvinner som var gravide eller i perioden etter fødsel.
• Trening er ferskvare å må gjennomføres jevnlig for å bevare helseeffekten.

Forskerne fremhever at trening som medisin er og vil være en viktig tilnærming mot psykisk uhelse i årene fremover.

Personell med kompetanse innenfor tilrettelagt fysisk aktivitet er viktig for å formidle riktig kunnskap. De håper at studien kan føre til at helsepersonell i større grad anbefaler fysisk aktivitet som tiltak ved behandling av depressive symptomer.

I hjertekampen finnes det flere korte treningsøkter på 10, 20 og 30 minutter som kan gjøre det enklere å komme i gang med regelmessig aktivitet. For å danne grunnlaget for faste rutiner og vedlikeholde helseeffekt over tid – prøv et av Hjertekampens tre ulike 8-ukers program, med tilpasset trening tre ganger i uken.