Hjerneinfarkt skyldes vanligvis at en blodåre som fører blod til hjernen tilstoppes.
Ofte skyldes dette blodpropp fra hjertet eller i en av de store årene på halsen.

Illustrasjon: Molly Borman-Pullen
Da Ida Juliana Hellum Kanestrøm fra Son ble funnet kritisk syk hjemme som 16-åring, fikk moren spørsmål om det kunne dreie seg om rus. Nå ønsker 27-åringen større bevissthet om at unge også kan få hjerneslag uten rusbakgrunn.
Ida fikk hjerneinfarkt – hjerneslag forårsaket av blodpropp – 6. juni 2015. Moren ringte 113. Ida hadde aldri brukt narkotiske stoffer, men opplevde at spørsmål om rusbruk tidlig preget situasjonen.
Jeg tror mange fortsatt tenker at hjerneslag først og fremst rammer eldre. Få tenkte på hjerneslag da jeg ble syk, sier Ida.
Hun forteller at familien også fikk spørsmål om mulig rusbruk etter innleggelsen ved Akershus universitetssykehus.
– Familien visste at jeg aldri hadde brukt narkotika. Likevel ble spørsmål om rus en ekstra belastning i en allerede alvorlig situasjon, forteller hun.

OPPFORDRING: – Får barn eller unge symptomer på hjerneslag, må man ta det på alvor og handle raskt, sier Ida Juliana Hellum Kanestrøm. Foto: Tommy Skar, LHL.
Hos Ida skyldtes hjerneslaget en medfødt hjertefeil. I dag lever hun med senskader etter slaget, blant annet lammelser og afasi.
Les mer om Ida her: Ida fikk hjerneslag som 16-åring
Bakgrunnen for at Ida nå forteller historien sin, er en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI). Studien viser at forekomsten av hjerneslag totalt sett har gått ned i Norge de siste 20 årene. Samtidig ser forskerne en økning i hjerneinfarkt blant menn mellom 15 og 34 år.
Færre får hjerneslag, men nedgangen gjelder ikke yngre aldersgrupper (fhi.no)
FHI peker på at årsakene til utviklingen trolig er sammensatte. Forskerne trekker blant annet fram overvekt, lite fysisk aktivitet, kosthold, atrieflimmer og bruk av sentralstimulerende rusmidler som mulige forklaringer.
Parallelt har flere fagmiljøer advart om risikoen ved narkotiske stoffer som kokain og amfetamin.
En stor samlestudie publisert i International Journal of Stroke og omtalt av forskning.no samlet data fra 32 studier og over 100 millioner mennesker. Forskerne fant økt risiko for hjerneslag hos personer som brukte illegale rusmidler, særlig kokain og amfetamin. Studien viste at kokain var knyttet til 96 prosent høyere risiko for hjerneslag, mens amfetamin var knyttet til 122 prosent høyere risiko.
Kokain og amfetamin ga betydelig høyere risiko for slag (forskning.no)
Norske leger har også beskrevet tilfeller der kokainbruk vurderes som den mest sannsynlige årsaken til hjerneslag hos unge pasienter.
![]()
Det er viktig at alle andre årsaker til hjerneslag utelukkes, og at pasientene får en grundig utredning, for selv ved bruk av kokain kan det foreligge andre årsaker til hjerneslaget.
Ida understreker at hun støtter advarslene mot narkotiske stoffer.
– Unge som eksperimenterer med kokain, forstår ofte ikke hvor alvorlig risikoen kan være. Et hjerneslag kan gi senskader som påvirker resten av livet, sier hun.
Samtidig mener Ida det er viktig at oppmerksomheten rundt hjerneslag hos unge ikke blir for snever.
– Vi må også huske at hjerneslag kan ramme unge uten rusbakgrunn. Det viktigste er at folk kjenner symptomene og reagerer raskt, sier hun.
LHLs helsefaglige rådgiver Marita Lysstad Bjerke understreker at hjerneslag hos barn og unge kan vise seg på andre måter enn hos voksne.
Sterk hodepine, kvalme, oppkast, synsforstyrrelser og kramper kan være vanligere symptomer hos barn og unge, sier hun.
Bente Nicolaysen, talsperson for LHL Hjerneslag Barn og Ungdom, mener det fortsatt er behov for mer kunnskap om hvordan hjerneslag arter seg hos barn og unge.
– Vi ser at barn og unge også kan ha symptomer som skiller seg fra det man ofte ser hos voksne. Derfor trenger vi mer oppmerksomhet om hjerneslag i denne gruppen, sier hun.
For Ida har erfaringene fortsatt å prege hverdagen også etter slaget.
Ved to anledninger har afasien hennes blitt mistolket som rus.
– Jeg ble stresset da jeg skulle snakke med en dørvakt på et utested. Da ble afasien tydeligere, og han trodde jeg var ruspåvirket, forteller hun.
Hun håper større kunnskap om hjerneslag hos unge kan bidra til at færre opplever det samme.
– Da må vi ikke knytte hjerneslag til alder, sier Ida.
– få hjelp av våre fagpersoner
På LHLs rådgivingstjeneste treffer du erfarne fagfolk som kan bistå med faglig veiledning og råd, og vårt pasientombud. Det er helt gratis.
E-post: send inn spørsmål
Svar innen 3 virkedager.
Telefon: 22 79 90 10
Åpen hverdager kl. 12–15, samt noen ettermiddager.
Vi driver rådgivingstjeneste med slagsykepleier og logoped, vi har eget pasientombud (for medlemmer) og du kan kontakte "ReHabiliteringstelefonen".
Slagsykepleier Marita Lysstad Bjerke har bred erfaring fra hjerneslagområdet, blant annet fra sykehus. Hun kan bistå med faglig veiledning og råd.
Telefon 22 79 90 10
Tirsdager kl. 12–15, onsdager kl. 17–21
Logoped Vanessa Seidler Krone har mer enn 15 års erfaring som logoped med spesialisering på afasi og andre ervervede logopediske vansker etter hjerneslag. Hun svarer på spørsmål om språk-, tale-, stemme- og svelgevansker.
Telefon 22 79 90 10
Tirsdager kl. 17–20
LHL sitt pasientombud kan bistå med juridiske råd, veiledning eller konkret bistand i en sak som har sammenheng med hjerneslag.
Ta kontakt med LHLs pasientombud Atle Larsen på telefon 22 79 90 10 eller e-post .
Informasjon, veiledning, råd og tips til pasienter, pårørende og helsepersonell. Om blant annet tjenester og tilbud innen rehabilitering- og habilitering. Om tjenesten (sunnaas.no).
Telefon: 800 300 61
Åpen: mandag–fredag kl 9–15