Odd Haugerud har hatt digital hjemmeoppfølging i ti år. For ham betyr det å måle eget blodtrykk og dele resultatene digitalt med helsepersonell.
Tekst:
Tommy Skar
Nå hilser han regjeringens ambisjon om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 velkommen.
Vi har ikke noe valg hvis vi skal løse mangelen på helsepersonell, fastslår 83-åringen fra Greåker i Østfold.
For Odd handler engasjementet for teknologi ikke bare om effektivisering. Med bakgrunn som bondesønn, verksmester i Felleskjøpet og lærer har han lang erfaring med praktiske løsninger. Odd har selv erfart hvordan digitale løsninger kan gi trygghet i hverdagen og bidra til at helse- og omsorgstjenesten kan bruke tid og ressurser der behovet er størst.
Det vil alltid være behov for varme hender. Men vi må bruke dem der de trengs mest. Digitale løsninger gjør det mulig å følge med tettere og være i forkant, sier han.
Egenerfaring
I flere år har han målt blodtrykket selv hjemme, to til tre ganger daglig. Resultatene overføres til en iPad og sendes videre til helsepersonell. Han kan selv lese målingene med én gang, og ved behov har helsepersonell fulgt ham opp.
Blodtrykk er det trykket som hjertet, og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen. Trykket i pulsårene er høyest når hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut i kroppen. Det kalles overtrykket eller det systoliske blodtrykket.
Når hjertet slapper av mellom sammentrekningene, faller trykket igjen. Det kalles undertrykket eller det diastoliske trykket.
Måleenheten for blodtrykk er millimeter kvikksølv / mmHg.
Blodtrykket kan for eksempel være 120/80mmHg, kalt "120 over 80" men er aldri konstant. Det vil variere betydelig med tiden på døgnet og i hvilken situasjon du er i.
Blodtrykket skal man ta på alvor og ha kontroll på, sier Odd Haugerud.
Helsefaglig rådgiver Mona Seljevoll Tjordal i LHL er enig. Hun forklarer at forhøyet blodtrykk øker risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresykdom.
– Når blodtrykket er høyt over tid, må hjertet jobbe hardere, og både blodårer og organer kan ta skade. Dette skjer ofte uten tydelige symptomer, og mange merker derfor ikke at sykdommen utvikler seg før det oppstår alvorlige helseproblemer, opplyser den kardiologiske sykepleieren.
Odd er også opptatt av hva man selv kan gjøre for å forebygge høyt blodtrykk, i tillegg til medisiner når det er nødvendig.
– Riktig kosthold er viktig, og fysisk aktivitet er helt avgjørende. Dette støttes av forskning, og det er også min erfaring, forteller han.
Når en medisin har hatt avtakende effekt, har det i hans tilfelle blitt oppdaget tidlig. Da har han fått ny medisin før det har oppstått komplikasjoner. Odd fikk hjertesykdom i 1985 og ble året etter bypass-operert. Senere har han fått flere stenter. I 2016 oppsto det behov for en hofteoperasjon. På grunn av hjertesykdommen ble han vurdert som høyrisikopasient. Inngrepet ble gjennomført ved Rikshospitalet, men i etterkant oppsto utfordringer med blodtrykket.
UTSTYR: Odd Haugerud viser fram utstyret han bruker i digital hjemmeoppfølging. Bildet viser ikke hvordan blodtrykksmåling skal utføres på korrekt måte.Foto: Tommy Skar.
Digital hjemmeoppfølging
En morgen satt Odd og hørte på radioen da det var et innslag om Mestry-prosjektet i Sarpsborg kommune. Prosjektet var en del av den nasjonale utprøvingen av digital hjemmeoppfølging (DHO) for personer med kroniske sykdommer.
Da ringte jeg og ble med, forteller han. Mestry var et tidsavgrenset prosjekt, men erfaringene derfra har bidratt til at digital hjemmeoppfølging senere er blitt videreført som en del av ordinære helsetjenester. I dag er Sarpsborg med i Helsefellesskapet Østfold.
Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd som skal støtte kommuner i å vurdere DHO for personer med behov for langvarig oppfølging. Ordningen er ett av tre prioriterte områder i helseteknologiordningen også i 2026. Det er aktivitet i 18 av 19 helsefellesskap, og om lag 190 kommuner deltar i prosjekter med statlig støtte. Per 1. november 2025 var det 2 150 aktive pasienter, hovedsakelig med kols, hjertesvikt og diabetes.
Hvordan få digital hjemmeoppfølging?
Digital hjemmeoppfølging (DHO) er et helsetilbud der pasienter følges opp hjemme ved hjelp av digitale løsninger. Pasienten kan sende inn målinger og svare på spørsmål via mobil eller nettbrett. Helsepersonell følger opp informasjonen. Tilbudet kan være aktuelt for personer med kronisk sykdom eller sammensatte helsebehov. Kommunen vurderer hvem som kan få tilbudet, ofte i samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten.
Ta kontakt med fastlegen eller kommunens helse- og omsorgstjeneste for mer informasjon.
En nasjonal brukerundersøkelse fra desember 2024 viser at 92 prosent av brukerne er svært fornøyde eller fornøyde med DHO-tilbudet.
Riksrevisjonskritikk
I 2025 rettet Riksrevisjonen kritikk mot myndighetenes arbeid med å skape sammenhengende digitale tjenester (Dokument 3:14 (2024–2025)), blant annet fordi styring og samordning var mangelfull. Samme år la revisjonen også fram en rapport som pekte på manglende systematisk bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenester nærmere pasienten (Dokument 3:3 (2025–2026)). Samtidig er Helsefellesskapet i Østfold godt i gang med å styrke samarbeidet om DHO mellom kommunene og Sykehuset Østfold.
Vi har etablert samarbeid med hjertesvikt- og lungepoliklinikken. I tillegg har vi etablert en felles oppfølgingstjeneste for kommunene, lokalisert i Fredrikstad, sier Tonje Myrvold, prosjektleder digital hjemmeoppfølging i Fredrikstad kommune. Oppfølgingstjenesten utarbeider en egenbehandlingsplan i samarbeid med pasienten og fastlegen.
Pasientene bruker enkelt digitalt utstyr til å måle helsedata og rapportere symptomer. Sykepleiere ved oppfølgingstjenesten følger opp pasientene jevnlig. En brukerundersøkelse gjennomført i juli 2025 viser at 86 prosent av respondentene opplever økt trygghet etter oppstart med DHO.
Effekt
Pasientgrunnlaget for å vurdere effekten av DHO er fortsatt begrenset. En rapport fra Oslo Economics, utarbeidet på oppdrag fra KS i 2024, anslår likevel at DHO sparer tid tilsvarende 105 årsverk per år på nasjonalt nivå, med en beregnet kostnadsbesparelse på 65–126 millioner kroner årlig. Tallene er basert på erfaringer fra et begrenset utvalg kommuner og er skalert opp. Kommunene oppgir at 74 prosent av tidsgevinstene er realisert. Oslo Economics understreker at beregningene er usikre og må tolkes med varsomhet.
Tro på framtiden
Når Odd skal oppsummere sitt syn på utviklingen, også når det gjelder framtidig bruk av roboter, er han tydelig:
Vi kan nekte eller forsøke å skyve det unna, men det kommer. Når du står der og ber om hjelp, og valget er mellom det nest beste eller ingen hjelp, er valget enkelt. For meg er teknologien også en slags varm hånd. Den gir trygghet og frigjør tid til det som virkelig betyr noe.
