Hopp til innhold

Hjertesvikt

Årsak

Hjertesvikt innebærer at hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen trenger. Mange forskjellige hjerte- og karsykdommer kan gi hjertesvikt. Oftest er det venstre hjertekammer som ikke fungerer optimalt, men hjertesvikt kan også forekomme i høyre hjertekammer og i begge hjertekamrene samtidig.

Kan oppstå akutt eller over tid

Hjertesvikt kan oppstå akutt, men er oftere en gradvis innsettende tilstand. Hjertesvikt rammer først og fremst eldre mennesker, og 10% av alle over 75 år lider av kronisk hjertesvikt. Sykdommen kan oppstå temmelig akutt (for eksempel etter et stort hjerteinfarkt), men det mest vanlige er at hjertesvikten utvikler seg over mange år.

Hvis hjertesvikt først har oppstått er dette i seg selv en alvorlig tilstand som trenger medikamentell behandling, men allikevel kan livsstilen din kan være med på å forsinke, og kanskje forhindre, at hjertesvikten utvikler seg ytterligere (for eksempel ved å oppnå vektreduksjon og drive regelmessig fysisk trening på et moderat nivå).

Hjertet slår cirka 60-80 ganger i minuttet. Før hvert slag fylles hjertet med blod fra tilførselsårer. Deretter trekker det seg sammen og pumper blodet ut igjen i kroppen.

Hvis hjertet ditt er svekket trekker det seg svakere sammen under hvert enkelt hjerteslag og da klarer det ikke å pumpe like mye blod hver gang. Da har du hjertesvikt.

Noen utvikler en viss grad av hjertesvikt tidlig i forløpet av et akutt hjerteinfarkt, men hvis man raskt klarer å åpne kransåren som ble tett (PCI-behandling) kan hjertemuskelcellene unngå varig skade, og hjertesvikten blir ikke permanent.

Les mer om hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt og angina pectoris

Et stort hjerteinfarkt kan skade hjertemuskelen varig slik at den blir svakere. Andre årsaker til hjertesvikt kan være at hjertemuskelen har fått dårlig blodforsyning over lang tid, noe som kan være tilfelle ved alvorlig og langvarig angina pectoris (hjertekrampe).

Les mer om angina pectoris her.

Høyt blodtrykk, atrieflimmer og klaffefeil

Medfødt hjertefeil kan være årsak til hjertesvikt. Andre årsaker til hjertesvikt er feil på hjerteklaffer, høyt blodtrykk som ikke har vært godt nok behandlet, og langvarig dårlig regulert diabetes. En gruppe av arvelige hjertesykdommer som vi kaller kardiomyopathier svekker hjertemuskelen og dette sees ofte hos relativt unge individer.

Langvarig lungesykdom vil etter hvert ofte også belaste hjertet, og da får man høyresidig hjertesvikt. Rytmeforstyrrelser som ikke er godt behandlet, som for eksempel rask atrieflimmer (hjerteflimmer) kan også gi hjertesvikt. Dette inntrer som regel etter at du har hatt flimmertilstanden over lengre tid, men i enkelte tilfelle kan dette utvikle seg raskt.

Høyt alkoholforbruk over tid kan også gi hjertesvikt.

Symptomer

Hvis hjertet ikke klarer å pumpe like mye blod som tidligere, vil de fleste merke at de ikke klarer like mye fysisk aktivitet som før. Vi sier at den fysiske yteevnen er redusert. Dette gir ofte også en allmenn følelse av tretthet.

Muskulaturen klarer ikke å utnytte det tilførte oksygenrike blodet like godt som tidligere fordi de små årene som forsyner muskulaturen står konstant sammentrukne.

Hjertesvikt gjør det tungt å puste

Et hovedsymptom ved hjertesvikt er at det er tungt å puste, man får åndenød.

Når venstre side av hjertet arbeider tyngre med å pumpe blodet ut av hjertet så forplanter dette økte trykket i hjertekammeret seg tilbake i lungekretsløpet, lungene blir mer væskeholdige og mindre luftholdige, og dette gir tung pust.

Ved lett grad av svikt oppleves åndenød og vanskeligheter med å puste kun ved anstrengelse, i motsetning til alvorligere tilfeller, hvor du også kan få åndenød ved hvile.

Det kan også forekomme kronisk tørrhoste som et symptom på hjertesvikt.

Behandling

Kronisk hjertesvikt kan sjelden helbredes fullstendig. Men vær klar over at alt avhenger av hva som er den bakenforliggende årsaken til hjertesvikten.

Hvis blodårene i hjertet er trange, kan det være aktuelt å blokke dem ut med såkalt ballongutvidelse og innsetting av stent (PCI-behandling).

Les mer om ballongutvidelse her.

Klaffefeil og medfødte hull i hjerteskilleveggen kan opereres.

Hvis du har lungesykdom eller høyt blodtrykk, kan dette behandles. Alle disse behandlingene reduserer belastningen på hjertet og gjør at det jobber lettere.

Dårlig behandlet blodtrykk gjennom mange år er i dag trolig den vanligste årsaken til at personer utvikler hjertesvikt.

Medisiner

De fleste som har kronisk hjertesvikt, får behandling med medisiner. Først og fremst brukes tre typer medisiner:

Slike medisiner lindrer symptomene, styrker hjertet og bremser sykdommen.

I tillegg er det vanlig med medisiner som motvirker forkalkning i blodårene, samt blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner.

Les mer om medisiner ved hjerte- karsykdom her.

I enkelte tilfeller kan hjertesvikt behandles med en spesiell pacemaker (biventrikulær pacemaker/ICD). 

Psykiske reaksjoner

Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert.

Noen føler også angst fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer. Mange er usikre på om det er lungesykdom eller hjertesykdom som er årsaken til at de opplever tung pust ved aktiviteter. Det er viktig å ta dette opp med legen, og bli grundig utredet hvis du opplever tung pust. Det er også lurt å eventuelt få hjelp av fagfolk til å bearbeide reaksjonen.

Dette kan du gjøre selv

Hvis du har hjertesvikt, er det mange ting du kan gjøre selv for å bli bedre. 

Mosjon er bra 

Du holder hjertets pumpekraft ved like ved å bruke hjertet. Derfor er det bra for pasienter med hjertesvikt å mosjonere. Du skal imidlertid ikke anstrenge deg mer enn at du samtidig kan snakke. Og viktigst av alt er det at du ikke plutselig og uten veiledning eller opptrening tar for hardt i.

Ved svært alvorlig hjertesvikt kan trening derimot forverre sykdommen og må unngås. 

En gradvis stigende intensitet i treningen er best.

Hvilken type mosjon du bør velge, avhenger av hva du kan klare. Det kan for eksempel være en daglig gåtur, sykling, svømming eller dans. Ved regelmessig trening vil du oppleve at du kan klare mer, og at du vil bli mindre trøtt og sliten.

Velg små og hyppige måltider

Det er viktig at hjertepasienter spiser riktig mat. Har du væskeopphopning (ødemer) på grunn av et dårlig fungerende hjerte, er det viktig å redusere bruken av salt.

Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid.

Røykeslutt bør være et mål

Røyking er skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å stumpe røyken for godt.

Vektøkning ved væskeopphopning

Hvis du har hjertesvikt, skal du være oppmerksom hvis du opplever en vektøkning på to-tre kilo som ikke skyldes endringer i spisevanene dine.

Vektøkningen kan være tegn på en væskeopphopning på grunn av en forverring av sykdommen. Det kan også være et eller tegn på at du ikke får nok vanndrivende medisin. Ta kontakt med legen din!

Har du mye vann i bena, kan du smøre ben og føtter med en fet krem to ganger daglig. Det er viktig å passe på å ha romslige sko.

Hjertesvikt og feber

En febersykdom som varer over mer enn et par dager, særlig hvis feberen er høy, kan gjøre det nødvendig å gjøre justeringer i dosene av en eller flere av de medisinene du bruker. Dette må gjøres av legen. Det kan og bli nødvendig å ta enkle blodprøver for å se på hvordan feberen påvirker nyrefunksjonen og sammensetningen av salter (elektrolytter) i blodet.

Ved feber øker kroppens behov for oksygen, og hjertet blir ekstra belastet, noe som fører til en forverring av sykdommen. 

Generelt sett tåler hjertesviktpasienter infeksjoner noe dårligere enn friske personer. Får du feber, bør du ta kontakt med lege.

Du bør dessuten vaksinere deg mot influensa og lungebetennelse.

Søvnproblemer med hjertesvikt

Pasienter med hjertesvikt kan få problemer med å sove, fordi de kan ha vanskeligheter med å få luft når de ligger.

Du kan eksperimentere med ulike sovestillinger. Prøv gjerne å heve hodet, men hvis det ender med at du må sitte for å sove, er det et tegn på at medisinene ikke virker som de skal. Da bør du henvende deg til legen eller hjerteavdelingen for å få medisindosene regulert.

Moderat alkoholforbruk

Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol, fordi dette kan skade muskelcellene i hjertet ytterligere. Noen pasienter har hjertesvikt ene og alene på grunn av altfor høyt alkoholforbruk.

Sex og hjertesvikt

Du kan ha sex i den utstrekning du har krefter og lyst til det. Det er en myte at mange hjertepasienter dør under samleie. Hjertet arbeider ikke annerledes når du har sex enn ved annen form for fysisk aktivitet.

Noen av de medikamentene som brukes ved hjertesvikt, kan gi potensproblemer. Vær oppmerksom på at du ikke må ta midler mot impotens (som Viagra) i de første 24 timene etter du har tatt nitroglyserin.

Hvis du i løpet av et par timer får sterk åndenød uten grunn, skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

Du kan også ta en ekstra tablett nitroglyserin og/eller hurtigvirkende vanndrivende medisin.

Prognose

Hjertesvikt er en komplisert sykdom. Forskning viser at du sannsynligvis vil ha en bedre prognose hvis du lever sunt og passer på å ta medisinen din.

Hva vil du bruke kreftene på?

Det tar tid å venne seg til å leve med kronisk hjertesvikt. Du har ikke de samme kreftene som før du ble syk. Det kan være lett å overvurdere egne krefter og tro at man klarer det samme som tidligere. Finn ut hva du vil bruke kreftene dine på.

Generelt skader det ikke hjertet ditt om du jobber, så lenge du føler at du har krefter til det. Det gjelder imidlertid ikke hardt og ensformig kroppsarbeid, som kan være belastende for et svakt hjerte.

Redusert arbeidstid kan være hensiktsmessig. Arbeidet ditt må ikke belaste deg fysisk eller psykisk.


Var dette nyttig? Del gjerne!

Du må skrive inn ditt navn

Du må oppgi en gyldig e-postadresse

Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen.

Ditt tips har blitt sendt.

Se også