Hjertesvikt
Definisjon
Hjertesvikt betyr at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov. Dette kan skyldes at hjertemuskelen er svekket og ikke trekker seg godt nok sammen, eller at den er stiv og har problemer med å fylle seg med blod.
Når hjertet ikke fungerer som det skal, kan kroppens organer og vev få for lite oksygenrikt blod. Kroppen forsøker å kompensere for dette, blant annet ved å holde tilbake salt og vann. Det kan føre til væskeansamling i lungene og hevelser i beina.
Hjertesvikt kan ha flere årsaker og ulik alvorlighetsgrad.
Ulike typer hjertesvikt
Hjertesvikt deles inn i to hovedgrupper etter hjertets ejeksjonsfraksjon (EF):
-
Hjertesvikt med redusert pumpekraft (HFrEF): EF under 50 prosent.
-
Hjertesvikt med bevart pumpekraft (HFpEF): EF på 50 prosent eller høyere.
Ejeksjonsfraksjon (EF) viser hvor stor andel av blodet i hjertets venstre hovedkammer som pumpes ut ved hvert hjerteslag. EF måles vanligvis ved ultralyd av hjertet. En EF over 50 prosent regnes vanligvis som normalt.
Selv om EF er normal, kan man ha hjertesvikt dersom et stivt hjerte har problemer med å fylle seg med blod.
Årsak
Hjertesvikt utvikler seg vanligvis gradvis over måneder eller år, men kan også oppstå plutselig, for eksempel i forbindelse med et stort hjerteinfarkt. Risikoen for hjertesvikt øker med alderen, og sykdommen er særlig vanlig hos eldre.
Flere ulike sykdommer og tilstander kan føre til hjertesvikt. Vanlige årsaker er:
Andre mulige årsaker er:
-
Hjerterytmeforstyrrelser, særlig ved vedvarende høy puls
-
Medfødte hjertefeil
-
Betennelse i hjertemuskelen (myokarditt)
-
Lungesykdommer som belaster høyre side av hjertet
-
Langvarig høyt alkoholforbruk
-
Enkelte legemidler, blant annet noen typer kreftbehandling
Hos mange skyldes hjertesvikt flere forhold samtidig.
Hjertesvikt
Hvis hjertet ditt er svekket, klarer det ikke pumpe like mye blod hver gang. Da har du hjertesvikt. Oftest er det venstre hjertekammer som ikke fungerer optimalt, men hjertesvikt kan også forekomme i høyre hjertekammer.
Symptomer
De vanligste symptomene på hjertesvikt er:
-
Tungpust, særlig ved fysisk aktivitet.
-
Hevelser i beina og anklene.
-
Rask vektøkning på grunn av væskeansamling.
-
Tretthet og redusert energi.
-
Nedsatt fysisk kapasitet.
-
Hjertebank.
Tungpust er et av de vanligste symptomene på hjertesvikt. Når hjertet ikke klarer å håndtere blodet som kommer fra lungene, kan trykket i blodårene i lungene øke. Dette kan føre til væskeansamling i lungene og gjøre det tyngre å puste.
I begynnelsen merker mange tungpust først ved fysisk aktivitet. Ved mer uttalt hjertesvikt kan man også bli tungpustet ved små anstrengelser eller i hvile. Noen opplever at det er vanskelig å puste når de ligger flatt, eller våkner om natten med tung pust.
Tretthet og redusert fysisk kapasitet er også vanlig. Når hjertet ikke klarer å dekke kroppens behov under aktivitet, kan man oppleve at daglige gjøremål blir mer anstrengende enn tidligere. Mange blir fortere slitne og trenger mer hvile.
Væskeansamling kan føre til hevelser i beina og anklene, og vekten kan øke. Dette kan være tegn på at hjertesvikten har forverret seg.
Behandling
Hjertesvikt er en alvorlig tilstand som krever medisinsk oppfølging og behandling. Med riktig behandling kan symptomene reduseres, hjertets funksjon bedres og risikoen for sykehusinnleggelse og for tidlig død reduseres.
Hvor mye hjertet kan bedre seg, avhenger blant annet av årsaken til hjertesvikten. Hos noen kan hjertets funksjon bli normal igjen, mens andre vil ha behov for behandling resten av livet.
Behandlingen tar sikte på å bedre hjertets funksjon, lindre symptomer og behandle sykdommene som har ført til hjertesvikt.
Ved trange kransårer kan utblokking (PCI) eller bypassoperasjon være aktuelt. Hjerteklaffefeil kan behandles med operasjon eller andre inngrep. Det er også viktig å behandle høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og andre sykdommer som belaster hjertet.
Levevaner har betydning. Regelmessig fysisk aktivitet tilpasset den enkeltes funksjon, røykeslutt, et hjertevennlig kosthold og begrenset alkoholinntak kan bidra til bedre helse og livskvalitet. Hjerterehabilitering er en viktig del av behandlingen for mange.
Medisiner mot hjertesvikt
Medisiner er en sentral del av behandlingen ved hjertesvikt. Hvilke medisiner som anbefales, avhenger blant annet av hjertets pumpefunksjon, symptomer og andre sykdommer.
Ved hjertesvikt med redusert pumpekraft brukes vanligvis fire grupper medisiner:
- ACE-hemmere eller ARNI: Reduserer belastningen på hjertet og motvirker skadelige endringer i hjertemuskelen.
- Betablokkere: Senker pulsen og reduserer hjertets arbeidsbelastning.
- Aldosteronantagonister (MRA): Motvirker virkningen av hormonet aldosteron og beskytter hjertet.
- SGLT2-hemmere: Reduserer risikoen for forverring av hjertesvikt og sykehusinnleggelse.
Ved hjertesvikt med bevart pumpekraft (HFpEF) anbefales
- SGLT2-hemmere og
- Aldosteronantagonister (MRA).
Disse medisinene reduserer risikoen for sykehusinnleggelse på grunn av hjertesvikt.
Vanndrivende medisiner (diuretika) brukes ved væskeansamling, for eksempel ved hevelser i beina eller væske i lungene.
Behandlingen med hjertesviktmedisiner bør startes tidlig. Selv om symptomene blir bedre og hjertets funksjon normaliseres, er det som regel viktig å fortsette behandlingen for å forebygge ny forverring.
Noen trenger også andre medisiner, for eksempel blodfortynnende behandling ved atrieflimmer eller kolesterolsenkende medisiner ved kransåresykdom.
Hjertesvikt og pacemaker/hjertestarter
Hos noen med hjertesvikt trekker ikke hjertets hovedkamre seg sammen på en koordinert måte. Dette kan føre til at hjertet pumper mindre effektivt.
En spesiell type pacemaker, kalt CRT (kardial resynkroniseringsterapi), kan hjelpe hjertekamrene til å arbeide mer koordinert. Hos utvalgte pasienter kan dette bedre hjertets pumpefunksjon, redusere symptomene og gi bedre livskvalitet.
Hos noen med hjertesvikt og redusert pumpekraft er risikoen for livstruende hjerterytmeforstyrrelser økt. Det kan derfor være aktuelt å operere inn en hjertestarter (ICD), som overvåker hjerterytmen og kan behandle farlige rytmeforstyrrelser.
Hos enkelte kombineres disse behandlingene i én enhet, kalt CRT-D.
Å leve med hjertesykdom
I denne brosjyren finner du nyttig informasjon om hjertet, undersøkelser, behandling og rehabilitering. Du finner også råd om levevaner som bidrar til å redusere risikoen for utvikling av hjertesykdom og nye hendelser.
Ballongutvidelse
En ballong føres gjennom pulsårene til de forsnevrede delene, og blåses opp for å utvide blodårene. Dermed strømmer blodet uhindret.
Forebygging
Det er mye du kan gjøre selv for å leve godt med hjertesvikt. Gode levevaner, regelmessig fysisk aktivitet og riktig bruk av medisiner kan bidra til færre symptomer, bedre livskvalitet og redusert risiko for forverring.
Regelmessig fysisk aktivitet er bra for de fleste med hjertesvikt. Trening kan bedre kondisjonen, styrke musklene og gjøre det lettere å mestre daglige aktiviteter.
Velg aktiviteter du liker og som passer din fysiske form, for eksempel gåturer, sykling, svømming eller dans. Start gjerne rolig og øk belastningen gradvis.
Både kondisjonstrening og styrketrening kan være nyttig. Snakk med legen din om hvilken trening som passer for deg, særlig hvis du har uttalte symptomer eller ønsker å trene med høy intensitet.
Hjerterehabilitering gir mulighet for tilpasset trening, kunnskap om sykdommen og støtte til å mestre hverdagen.
Et variert kosthold med grønnsaker, frukt, fullkorn, fisk og sunne fettkilder er bra for hjertehelsen.
Unngå et høyt saltinntak, særlig hvis du har tendens til væskeansamling. Det er vanligvis ikke nødvendig med en svært streng saltrestriksjon. Behovet for å begrense salt og væske vurderes individuelt.
Hvis du har dårlig matlyst eller blir fort mett, kan mindre og hyppigere måltider være lettere å få i seg. Ufrivillig vekttap bør tas opp med lege.
Røyking skader blodårene, øker belastningen på hjertet og risikoen for hjerte- og karsykdom. Røykeslutt er derfor noe av det viktigste du kan gjøre for helsen din.
Følg med på vekten
Rask vektøkning kan være et tegn på at kroppen holder tilbake væske, og at hjertesvikten er i ferd med å forverres.
For noen kan det være nyttig å veie seg regelmessig, helst om morgenen etter toalettbesøk og før frokost.
Dersom vekten øker med rundt to kilo i løpet av to til tre dager, bør du kontakte lege eller hjertesviktpoliklinikken, særlig hvis du samtidig blir mer tungpustet eller får økte hevelser i beina.
Noen har en egen behandlingsplan for hvordan de skal justere vanndrivende medisiner ved vektøkning. Følg planen du har fått av legen din.
Infeksjoner kan belaste hjertet og føre til forverring av hjertesvikten. Ta kontakt med lege dersom du får feber og samtidig merker økende tungpust, redusert allmenntilstand eller andre tegn på forverring.
Ved feber, oppkast eller diaré kan det også være nødvendig å vurdere enkelte medisiner midlertidig, særlig hvis du blir dehydrert. Ikke endre medisinene på egen hånd uten en avtalt behandlingsplan.
Det anbefales å følge vaksinasjonsrådene for personer med hjertesykdom, blant annet mot influensa, pneumokokksykdom og covid-19.
Søvn og pustevansker
Noen med hjertesvikt opplever tungpust når de ligger flatt, eller våkner om natten fordi det er vanskelig å puste.
Det kan hjelpe å heve overkroppen, men nye eller økende pustevansker når du ligger, kan være tegn på væskeansamling i lungene og forverring av hjertesvikten.
Kontakt lege dersom du trenger stadig flere puter for å sove, eller må sitte oppreist for å få puste.
Vær forsiktig med alkohol
Et høyt alkoholforbruk kan skade hjertemuskelen og forverre hjertesvikt. Det er derfor viktig å begrense alkoholinntaket.
Dersom hjertesvikten skyldes alkoholrelatert skade på hjertemuskelen, anbefales fullstendig avhold fra alkohol.
Sex og hjertesvikt
De fleste med stabil hjertesvikt kan ha sex. Seksuell aktivitet innebærer vanligvis en fysisk belastning som kan sammenlignes med annen moderat aktivitet.
Hjertesvikt kan påvirke både lyst, seksuell funksjon og overskudd. Det kan være nyttig å snakke med partneren din eller helsepersonell dersom du opplever utfordringer.
Hvis du har uttalte symptomer eller blir tungpustet ved liten anstrengelse, bør du snakke med legen din om når det er trygt å gjenoppta seksuell aktivitet.
Legemidler mot ereksjonsproblemer, som sildenafil (Viagra), må ikke kombineres med nitroglyserin eller andre nitrater. Kombinasjonen kan gi et farlig blodtrykksfall.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt fastlegen eller hjertesviktpoliklinikken dersom du merker tegn på forverring, som økende tungpust, rask vektøkning, mer hevelse i beina eller tydelig redusert fysisk kapasitet.
Ring 113 ved plutselig eller alvorlig pustebesvær, sterke brystsmerter, besvimelse eller andre symptomer som kan tyde på en akutt, alvorlig tilstand.
Prognose
Å leve med hjertesvikt
Hjertesvikt er en alvorlig sykdom, men mange lever godt med hjertesvikt i mange år. Behandlingen har blitt betydelig bedre de siste årene, og nye medisiner og behandlingsmetoder har gitt bedre livskvalitet og økt overlevelse.
Med riktig behandling, gode levevaner og regelmessig oppfølging kan mange oppleve færre symptomer og ha et aktivt og godt liv. Det er viktig å ta medisinene som foreskrevet, også når du føler deg bedre.
Hva vil du bruke kreftene på?
Det kan ta tid å venne seg til å leve med hjertesvikt. Noen opplever at de har mindre energi enn før, mens andre kan leve omtrent som tidligere. Det er viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile, og bruke kreftene på det som betyr mest for deg.
Mange med hjertesvikt kan fortsette å jobbe. Hvor mye du kan arbeide, avhenger av hvordan hjertesvikten påvirker deg, og hvilke arbeidsoppgaver du har. Noen kan jobbe som før, mens andre kan ha behov for redusert arbeidstid eller tilrettelegging.
Fysisk aktivitet er bra for de fleste med hjertesvikt, men svært tungt fysisk arbeid kan være krevende. Snakk med legen din dersom du er usikker på hvor mye du kan belaste deg.
Psykiske reaksjoner
Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert.
Noen kjenner på engstelse fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer. Mange er usikre på om det er lungesykdom eller hjertesykdom som er årsaken til at de opplever tung pust ved aktivitet. Det er viktig å ta dette opp med legen, og bli grundig utredet hvis du opplever tung pust. Det er også lurt å eventuelt få hjelp av fagfolk til å bearbeide reaksjonen.
Kilder
- Norsk elektronisk legehåndbok
- helsenorge.no
- Store medisinske leksikon
- 2026 ESC Guidelines for the management of heart failure
Norsk hjertesviktregister (NHSR)
Norsk hjertesviktregister (NHSR) samler opplysninger om pasienter som møter ved en Hjertesviktpoliklinikk ved sykehus i Norge for opplæring i sykdommen, kontroll og justering av medisiner, veiledning om trening og kosthold, og for å avdekke problemer som kan behandles.