Hopp direkte til innhold

Diabetes og hjertesykdom

Type I diabetes kan du få uavhengig av livsstil, mens type II diabetes er ofte nært forbundet med overvekt og en livsstil med lite fysisk aktivitet.

Årsak til diabetes

Insulin er et hormon som er viktig for kroppens energiopptak. Det er bukspyttkjertelen som produserer insulin, og insulin gjør at cellene i kroppen tar opp sukkeret (glukose) i blodet. Blodsukkeret gir energi til cellene slik at de kan gjøre jobben sin i kroppen din. Ved diabetes er bukspyttkjertelens evne til å produsere insulin for lav i forhold til behovet. 

Diabetes type I: Ved type I diabetes stopper bukspyttkjertelen helt å produsere insulin. Dersom du får diabetes type I vil du resten av livet være avhengig av å tilføre kroppen insulin. Diabetes type I oppstår hos mennesker i alle aldersgrupper, men oftest hos barn eller unge. Det er ikke noe klart svar på hvorfor noen mennesker får denne sykdommen. Diabetes type I er mindre arvelig enn diabetes type II. 

Diabetes type II: Ved type II diabetes produserer bukspyttkjertelen for lite insulin og insulinet virker for dårlig. Diabetes type II er i mye større grad arvelig og man har høyere risiko for å få diabetes type II hvis en nær slektning har sykdommen. Tilstanden rammer oftest overvektige personer og senere i livet.

Hvilken betydning har livsstil?

Type I diabetes kan du få uavhengig av livsstil, mens type II diabetes er ofte nært forbundet med overvekt og en livsstil med lite fysisk aktivitet.

Omlegging til en sunnere livsstil med mye fysisk aktivitet og vektreduksjon gjør diabetesen lettere å kontrollere, og hos enkelte kan diabetes type II bli borte etter kraftig livsstilsomlegging.

Symptomer på diabetes

Dersom du får diabetes type I er symptomene tydelige og man blir ofte veldig syk. De vanligste symptomene er: 

  • Tørste
  • Slapphet
  • Vekttap
  • Stadig behov for å tisse

Ved diabetes type II kan symptomene være mindre tydelige og vi antar at det er mange som har diabetes type II, spesielt i tidlige stadier, uten å være klar over sykdommen. Symptomer kan være tørste og slapphet. Noen ganger oppdager man ikke type II diabetes før det har oppstått andre sykdommer eller skader som nyresvikt, hjerteinfarkt eller redusert syn. 

Undersøkelse

Et fastende blodsukker over 7.0 mmol/l viser at man har diabetes.

Man kan også måle det såkalte "langtidsblodsukkeret" HBA1C, og hvis dette er over 6.5% har man utviklet diabetes. Fordelen med denne blodprøven er at den kan tas ikke-fastende. Samtidig er det også HBA1C man måler for å bedømme hvor godt blodsukkeret er regulert.

Hvis ingen av disse prøvene har gitt sikkert svar på om diabetes foreligger, men man fortsatt mistenker dette, bør man gjøre en såkalt sukkerbelastningstest (glukosebelastningstest). Man drikker fastende 75 gram glukose (sukker), og så måler man sukkerverdien i blodet etter to timer. Dersom denne glukoseverdien er over 11.1 mmol/l så har man diabetes.

/link/c6bf59fa73b0408d8e578ea3487e68ba.jpg

Møt andre i samme situasjon

Har du behov for å snakke med andre som har vært i eller er i samme situasjon?

LHL bidrar til et bedre liv for hjerte- og lungesyke og deres pårørende.

Bli medlem

Behandling av diabetes

Ved behandling av diabetes er det et mål å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Hvis du får for lavt blodsukker kan du oppleve å få "føling" (hypoglykemi). Hvis blodsukkeret blir alt for lavt kan det være veldig farlig, men symptomene på føling oppdages oftest tidlig nok til at man unngår livstruende situasjoner.

I behandlingen av diabetes ønsker man også å unngå for høyt blodsukker (hyperglykemi). Hvis man har forhøyet blodsukker over lengre tid øker sjansene for at man kan oppleve komplikasjoner på lang sikt. 

Livsstilsendring

Diabetes type II kan behandles med livsstilsendringer, vektreduksjon og medisiner. Man kan ofte oppnå mye dersom pasienten klarer å legge om til et sunt kosthold, starter regelmessig fysisk aktivitet/trening og eventuelt går ned i vekt. Slike omlegginger kan gjøre at behovet for å starte opp medikamentell behandling kan utsettes i adskillig tid.

Om du har diabetes type I er det også positivt å ha en sunn livsstil for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig og unngå store topper og bunner. 

Medisiner

Alle med diabetes type I får raskt behov for insulin. De eldre typene av insulin gir mange for store svingninger i blodsukkeret gjennom døgnet. Det er utviklet nyere insulintyper som gir jevnere verdier, og disse bør det skiftes over til dersom en diabetiker har store svingninger eller man har fått hjertesykdom hvor hypoglykemier kan være en risiko.

Etter mange år med diabetes vil også de fleste med type II diabetes få behov for insulin. Ellers dreier behandlingen seg om tabletter som senker blodsukkeret. De fleste starter med medisinen metformin. Mange må ha andre medisiner i tillegg. Såkalte sulfonylureapreparater (Amaryl etc.) er effektive til å få ned blodsukkeret, men kan i likhet med insulin gi hypoglykemier, og har ikke vist seg å redusere forekomsten av hjerte/karsykdommer.

De senere årene har det kommet en lang rekke nyere medisiner, og disse ser ikke ut til å gi de samme problemene med hypoglykemier. Fordelene med disse medisinene er og at de bare virker når blodsukkeret er forhøyet. Det er mange medisiner på markedet, og de kalles DPP4-hemmere, GLP1-analoger og SGLT2-hemmere. Det kommer stadig nye resultater fra undersøkelser hvor disse sammenliknes med eldre medisiner, og du bør spørre legen din om hvilken medisin som kan egne seg best i ditt tilfelle. Ofte vil kombinasjoner av medisiner gi best effekt og ha minst bivirkninger.

Diabetes og hjertet

Pasienter med diabetes får 2-3 ganger hyppigere hjertesykdom enn personer som ikke har diabetes. Tidligere hadde personer med type levde type I diabetikere for kort til å utvikle hjertesykdom, men i dag dør også de fleste type I diabetikere av hjertesykdommer. 

Hvilke typer hjertesykdom får diabetikerne?

Først og fremst snakker vi om såkalt koronar hjertesykdom, altså forsnevringer i de små årene (koronararteriene) som ligger utenpå hjertet og forsyner selve hjertemuskelen med blod. Disse forsnevringene er det som gir hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt.

Men også tilstanden vi kaller hjertesvikt rammer mange som har hatt diabetes i mange år. Typisk for diabetikere er også at de oftere rammes av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, av og til med dødelig utgang.

Hvordan kan diabetes gi hjertesykdom?

Hos personer med diabetes ser man ofte at åreforkalkningen (ateroskleroseutviklingen) skjer raskere, arteriene tetter seg ofte i et høyere tempo enn hos personer uten diabetes. De høye sukkerverdiene i blodet påvirker sammensetningen av fettstoffpartiklene (kolesterol/triglyserider) i blodet på en slik måte at disse partiklene lettere trenger inn i åreveggen, og starter avleiringen av kolesterol og betennelsesceller.

Enkelte av medisinene man tar (blant annet insulin) kan medføre at man innimellom får for lave sukkerverdier i blodet (følinger eller hypoglykemier) og dette kan bidra til utløsning av livstruende hjerterytmeforstyrrelser.

Den farlige følingen (hypoglykemien)

Når man har hatt diabetes i mange år kreves det ofte større doser av medisiner for å holde blodsukkernivået på et akseptabelt nivå. Man risikerer da at det blir store svingninger i blodsukkernivået. Dette har en lang rekke negative effekter.

Hypoglykemi gir raskt innsettende økning i blodtrykket og pulsen øker raskt. Hjertet må plutselig jobbe mye hardere og den raske økningen i hjertets arbeid kan føre til akutt hjerteinfarkt eller anginaanfall. Dette kan ofte skje når man ligger og sover. 

Jo lenger man har hatt diabetes jo hyppigere blir ofte tilløpene til hypoglykemier. Dessverre vil også langvarig diabetes svekke nervefunksjonene (svekket autonom kontroll) slik at man ikke selv merker tilløpene til hypoglykemier.

Langvarig diabetes gir nerveskade

Etter mange år med diabetes vil følenervenes funksjon ofte skades (sensorisk polynevropati). Best kjent er kanskje at mange diabetikere får sår på bena uten at de kjenner smerter fra sårene. Denne svekkede føleevnen gjør imidlertid at man heller ikke merker tilløpene til følinger like godt som tidligere.

Ved lavt blodsukker blir man rastløs og urolig, og ikke sjelden er det ektefellen som reagerer på at en diabetiker med nattlig føling blir mer urolig i søvne. Den nedsatt føleevne kan og medføre at en person med trange kransårer ikke merker sine anginasmerter, og mange diabetikere har derfor ofte uttalte forsnevringer i flere kransårer på det tidspunktet diagnosen koronarsykdom blir stilt.

Nyreskader og blodtrykk

Nyreskade ved diabetes er ofte et tegn på at det er fare for at det kan oppstå hjertesykdom. 

Nyrene er spesielt utsatt for skade ved diabetes, og særlig redusert nyrefunksjon oppstår etter mange år med diabetes. Nyrene er og spesielt følsomme for høyt blodtrykk, og diabetikere med tegn på nyreskade (eggehvite i urinen) må behandles til blodtrykket ligger lavere enn hos andre.

Man bør måle blodtrykket gjennom døgnet hos alle med diabetes, og manglende fall i blodtrykket om natten er et tegn på nerveskade på grunn av langvarig diabetes. Når nyreskade er påvist vet vi at også risikoen for hjertesykdom er betydelig økt.

Meld deg på nyhetsbrev

LHLs nyhetsbrev om hjerte- og lungehelse inneholder nyttig informasjon og gode tips til deg som er hjerte- eller lungesyk, pårørende eller bare interessert.

 

Ved å registrere din e-post samtykker du til at LHL kan sende deg nyhetsbrev med informasjon. Vi bruker ikke din e-postadresse til noe annet enn dette. Du kan når som helst melde deg av. Se også hvordan vi behandler dine persondata.

Diabetes og behandling av hjertesykdom

Behandling av hjertekomplikasjoner

Behandlingene av hjerteinfarktangina pectoris, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt er de samme som for andre pasienter med disse tilstandene. Imidlertid er det ekstra viktig for pasienter med samtidig diabetes og hjertesykdom at de oppnår målene for kolesterolsenkning og blodtrykkssenkning.

LDL-kolesterol bør være under 1.8 mmol/l, og blodtrykket under 130-140/80. Spesielt bør man vurdere det nattlige blodtrykket hos diabetikere (24-timers måling). Man må og legge stor vekt på å gi blodsukkersenkende medisiner som ikke utløser hypoglykemier.

Operasjon eller utblokking?

Typisk for diabetikere er at de ofte har diffuse utbredte forsnevringer i kransårene rundt hjertet. Dette gjør åpning av trange årer vanskeligere, og fører ofte til at man må inn på sykehus gjentatte ganger og blokke ut forsnevringer.

Bypassoperasjon (ACB-operasjon) er et større inngrep enn en utblokking (PCI-behandling), men bypassoperasjoner har vist seg å gi mer langvarig effekt enn utblokkingene. Dette er trolig fordi man ved en operasjon reparerer en større del av det skadede kransåretreet.

Prognose

Dessverre har diabetikere en større tendens enn andre grupper av hjertepasienter til å få tilbake hjertesykdommen etter behandling.

Det mest effektive man kan gjøre for å motvirke dette er å behandle optimalt med livsstilsomlegging og å oppnå lave kolesterol- og blodtrykksverdier.