Hopp direkte til innhold

Typiske plager ved dårlig innemiljø

Vi oppsummerer typiske plager ved dårlig inneklima i boligen din, og ikke minst - gode tips til hvordan du kan forbedre det.

Vi oppholder oss innendørs i gjennomsnitt 90 % av tiden – og de minste i familien ofte enda mer. Barn og voksne med luftveissykdommer og /eller luftveisallergi er de som er mest utsatt for helseplager knyttet til dårlig inneklima. Det gjør det ytterst viktig å være klar over hvordan man på best mulig måte kan skape et godt klima i egen bolig.

Typiske plager ved dårlig innemiljø er:

  • Hud- og slimhinneirritasjon i nese og øyne
  • Forverring i luftveisinfeksjoner
  • Luftveisinfeksjoner og allergiske reaksjoner i luftveier; allergi, astma, kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
  • Tørr irritert hud i ansikt og hender
  • Hodepine, tretthet og luktplager
  • Irritert hals
  • Konsentrasjonsvansker
  • Gjør syke ofte sykere
  • Redusert læring og produktivitet

Inneluften er vanligvis mer forurenset med hensyn til kjemiske stoffer, virus og bakterier enn uteluften. Et godt inneklima er viktig for både helse og trivsel

5 tips for et bedre innemiljø:

  1. Tørk klesvasken på våtrom med avtrekksvifte eller i tørketrommel
  2. Gjennomluft tre ganger om dagen, minst 5 minutt hver gang
  3. Reduser bruken av rengjøringskjemikalier
  4. Temperatur i oppholdsrom bør ligge på 20-22 °C
  5. Ha ventiler i yttervegg åpne hele året også om du reiser bort i lengre perioder

Brosjyre

Inneklima og rengjøring

Funfacts fra oldtiden:

Allerede i Mosebøkene ble problematikken med dårlig innemiljø beskrevet. Hvis det ble oppdaget sopp i et hus skulle presten – som var "datidens" arbeidstilsyn – kontaktes. Det soppinfiserte rommet måtte ryddes og soppen vaskes bort. Om den kom tilbake innen en uke, skulle steinen eller leiren som var angrepet av sopp kastes utenfor landsbyen. Om det derimot kom enda et nytt soppangrep, var det bare å rive hele huset!

 

Les mer om hvorfor mikrofiberkluten er den mest effektive for fjerning av støv i hjemmet ditt. 

 

Kilde:

Folkehelseinstituttet