Hopp til innhold


Kaffe, hjertehelse og kolesterol

Det snakkes og skrives mye om kaffe. Et helhetlig bilde av forskningen tyder på at et moderat inntak av kaffe reduserer risikoen for å dø tidlig og for å rammes av hjerte- og karsykdom. Men noen typer kaffe er bedre enn andre.

Norge har et av verdens høyeste kaffeforbruk – i 2011 ble det importert nesten ti kilo kaffebønner per innbygger til Norge, ifølge International Coffee Organization.

I en landsdekkende kostholdsundersøkelse fra 2010-2011, var gjennomsnittlig inntak av kaffe omtrent tre til fire kopper per dag blant menn og to til tre kopper blant kvinner (1). De fra 40 år og oppover drikker mest. Ettersom kaffe er en drikk så mange får i seg mye av, kan selv små helseeffekter ha stor betydning for folkehelsen.

Gjelder både koffeinfri kaffe og vanlig kaffe

Gledelig nok viser en fersk analyse av 20 vitenskapelige studier, som til sammen har undersøkt nesten én million mennesker over lengre tid, at et høyt inntak av kaffe er knyttet til lavere risiko for tidlig død av alle årsaker (2). Personer som drikker mest kaffe har i gjennomsnitt 14 prosent mindre sjanse for å dø enn de som drikker minst, og for hver kopp ekstra per dag reduseres risikoen med fire prosent.

Også et moderat kaffeinntak (én til to kopper per dag) har sammenheng med lavere dødelighet, men et inntak av rundt to til fem kopper per dag ser ut til å være forbundet med størst fordel.

Det å drikke mer enn fem til ni kopper per dag gir ingen ytterligere redusert risiko.

Den forebyggende effekten ser ut til å gjelde for både koffeinholdig og koffeinfri kaffe.

Forebygger også hjerte- og karsykdom

Det har lenge vært antatt at kaffe kan være skadelig, siden koffein har akutte virkninger på blodtrykket, og ettersom noen komponenter i ufiltrert kaffe øker kolesterolet kraftig (les mer om dette nedenfor).

Men til tross for dette har skadelige effekter av langtids kaffedrikking ikke vært vist.

En systematisk gjennomgang av forskningen på kaffe og hjerte-kar-helse ble publisert i november 2013 (3). Den slo sammen resultatene fra flere studier av totalt 1,28 millioner mennesker som ble fulgt i flere år.

Bilde av en espressomaskin som produserer espresso i to små kopper.Espresso kan ha en høy konsentrasjon av de kolesteroløkende stoffene, men siden porsjonsstørrelsen er liten, blir det totale inntaket lavt.

Inntak av kaffe ble delt inn i fire kategorier:

  • lavest (ca. null kopper kaffe per dag)
  • tredje høyest (ca. én og en halv kopp per dag)
  • nest høyest (ca. tre og en halv kopp per dag)
  • høyest inntak (ca. fem kopper per dag)


Sammenliknet med de som drakk minst kaffe (i gjennomsnitt 0 kopper kaffe per dag), var risikoen for hjerte- og karhendelser fem prosent lavere blant de som hadde høyest inntak og 15 prosent lavere blant de med nest høyest inntak. De som drakk nest mest kaffe (altså i gjennomsnitt 3,5 kopper per dag) hadde også 20 prosent lavere risiko for hjerneslag.

Lavest risiko for hjerte- og karsykdom ble altså observert blant de som hadde et moderat kaffeinntak (mellom tre og fem kopper per dag). En 15-20 prosent lavere risiko er ikke nødvendigvis så bemerkelsesverdig for en enkeltperson, men for folkehelsen vil det være betydelig. Det er også en sammenheng mellom inntak av kaffe og lavere risiko for diabetes (4) og noen typer kreft (5).

Hvorfor kan kaffe være beskyttende?

En kopp kaffe inneholder mer enn ett tusen biologisk aktive stoffer, og det finnes mange hypoteser om hvilke stoffer som er gunstige. Koffein er den komponenten i kaffe som er mest studert, og det er trolig koffeinet som bidrar mest til å gjøre kaffe vanedannende. Men kaffe er også den største kilden til antioksidanter i det norske kostholdet (6).

En stor andel av komponentene i kaffe er potensielt helsefremmende, og kaffe har i tillegg vist seg å være gunstig for insulinsensitivitet, risiko for type 2-diabetes og inflammasjon. På den annen side finnes det også antatt negative effekter av kaffe, deriblant akutte effekter på hjertet, men ved et moderat kaffeforbruk, kan de gunstige effektene være større enn de ugunstige.

Psykososiale faktorer kan også spille en rolle: De som drikker mest kaffe kan ha gode sosiale nettverk, ettersom mange bruker kafeer som møtesteder, noe som i seg selv kan være helsefremmende.

Bilde av en mann og den dame som drikker kaffe på en kafé.Mennesker som drikker mye kaffe gjør det ofte i sosiale sammenhenger. Det kan ha en helsefremmende effekt å være sammen med andre og hygge seg.

Kaffe og blodtrykk

Kliniske studier på kaffe og blodtrykk har funnet relativt små effekter, og de varierer fra person til person. Blant pasienter med høyt blodtrykk, ser kaffe (én til to kopper) ut til å øke blodtrykket innen 60-180 minutter. Et “kronisk” inntak øker imidlertid ikke blodtrykket over tid, noe som tyder på at kaffedrikkere utvikler toleranse. Personer med høyt blodtrykk og som drikker kaffe regelmessig ser ikke ut til å ha økt hjerte- og kardødelighet (7).

Det ser heller ikke ut til at et moderat inntak av kaffe bidrar til hjerterytmeforstyrrelser eller hjerteflimmer (8, 9). Dagens kunnskapsgrunnlag kan riktignok ikke generaliseres til alle mennesker, ettersom mesteparten av forskningen er utført på friske.

Kaffe og kolesterol

Norske forskere fant på 1980-tallet at et høyt inntak av kaffe hadde sammenheng med høye kolesterolverdier i blodet, noe som senere ble bekreftet i en rekke undersøkelser (10).

Tidlig på 1990-tallet viste kjemiske analyser at kokekaffe inneholdt fettstoffer (ett til to gram per liter), mens det var veldig lite av det i filterkaffe. Fettstoffene, eller olje, finnes i kaffebønner, og blir frigjort fra brent og malt kaffe ved hjelp av kokende vann idet bønnene kvernes under høyt trykk. Disse er med på å danne “skummet” eller boblene man kan se på toppen av koffen. Nærmere undersøkelser viste at denne fettfraksjonen kunne økte totalkolesterolet med ca. 23 prosent, og LDL-kolesterolet med hele 29 prosent, i løpet av noen uker (11).

Fettstoffene fester seg til papir, slik at filterkaffe inneholder minimalt med de kolesteroløkende stoffene, som kalles cafestol og kahweol.

Det gjør også pulverkaffe, mens kokekaffe og presskannekaffe inneholder mye.

Filterkaffe øker kolesterolnivået svært lite

Ifølge nederlandske forskere vil fem kopper kokekaffe eller presskannekaffe per dag øke kolesterolnivåene med 0,2 mmol/l (12). Andre har beregnet at seks eller flere kopper kokekaffe økte totalkolesterolet med over 0,5 mmol/l og LDL-kolesterolet med 0,3 mmol/l (13). Effekten er enda større hos personer som allerede har høyt kolesterol.

Les mer om høyt kolesterol her. 


Filterkaffe øker derimot kolesterolnivåene svært lite. Espresso kan ha en høy konsentrasjon av de kolesteroløkende stoffene, men siden porsjonsstørrelsen er liten, blir det totale inntaket lavt.

Cafestol er det stoffet som øker kolesterolet mest. Det er mer cafestol i lysbrent kaffe, som det drikkes mest av i Norge, og mer i kaffe laget av Arabica-bønner enn Robusta-bønner.