LHL

Hopp til innhold

Høyt kolesterol – Hyperlipidemi

Årsak

Enkelte har arvelig disposisjon for høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi), og har høye verdier alt som barn eller i ung voksen alder. Mange får moderat forhøyet kolesterol ettersom de blir eldre. Med livsstilstiltak og medisiner kan kolesterolnivået senkes og hjertesykdom forebygges.

Medisiner kan bidra til høyt kolesterol

Høyt kolesterol kan ha arvelige årsaker, men de fleste tilfeller av høyt kolesterol har klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet øker kolesterolet. Høyt alkoholforbruk øker nivået av et annet fettstoff som kalles
triglyserider. Røyking og lite mosjon reduserer nivået av det såkalt "gode kolesterolet", HDL-kolesterol.

Ulike sykdommer som diabetes (sukkersyke), lidelser i skjoldbruskkjertelen (hypotyreose), lever- og nyresykdommer kan også gi høyt kolesterol. Flere legemidler kan også bidra til en ugunstig sammensetning av kolesterol i blodet, for eksempel gjelder dette betablokkere, enkelte vanndrivende medisiner (brukes av mange med høyt blodtrykk og hjertesykdom) og kortison.

Høyt kolesterol kan gi hjerteproblemer

Det er i dag faglig enighet om at høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom som angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt.

Høyt kolesterol er et folkehelseproblem. Det viser også statistikken for salg av kolesterolsenkende midler.

Reseptregisterets statistikk viser at om lag 504 000 nordmenn brukte kolesterolsenkende medisiner i 2012. De aller fleste var over 50 år, og de fleste som bruker disse medisinene har utviklet hjerte/karsykdom. Men også en del yngre personer uten sykdom trengte slike medisiner.

Symptomer

Hvis du har forhøyet kolesterolnivå i blodet gir dette i seg selv ingen symptomer.

Som regel oppdages kolesterolverdien på en tilfeldig blodprøve, gjerne målt på en helsesjekk, en bedriftskontroll eller fordi legen likevel tar blodprøver for noe annet. 

Puteformede hudforandringer

Svært forhøyete kolesterolverdier kan gi synlige kolesterolavleiringer på kroppen, som en hvit ring på hornhinnen, langs den ytre grensen av hornhinnen. Dette kalles arcus senilis cornea.

Kolesterolavleiringer kan også vises som hvite, puteformede hudforandringer, ofte lokalisert ved øynene. Dette kalles xanthelasmer. 

Det sikreste tegnet på at en hudavleiring er uttrykk for sterkt forhøyede kolesterolverdier ser man når det observeres fortykkede kolesterolknuter i underhuden på hælsenen (akillessenen). Dette kalles xanthomer eller xanthomknuter.

Meld deg på nyhetsbrev

LHLs nyhetsbrev om hjerte- og lungehelse kommer ca. ti ganger i året og inneholder nyttig informasjon og tips til deg som er hjerte- eller lungesyk, pårørende eller bare interessert.

Undersøkelse

Fastlegen måler kolesterolet ditt ved å ta en blodprøve. Denne prøven trerger ikke tas fastende.

Faste ved måling av triglyserider

Dersom kolesterolnivået er forhøyet, bør legen tilby måling av LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider.

Dersom du skal måle triglyseridnivået, må du være fastende i 12 timer før prøven tas. Det er ikke nødvendig før de andre prøvene.

Du bør be om å få notere verdiene slik at du senere vet hva som er ditt nivå av de forskjellige verdiene for blodfett.

Ønskelige kolesterolverdier:

  • Kolesterol: Lavere enn 4.5 mmol/l
  • LDL: under 2.5 mmol/l
  • HDL: Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner

Få bivirkninger av å ta statiner

Kolesterolsenkende medikamenter brukes av mer enn 500 000 nordmenn. En gjennomgang av 135 studier konkluderer med at fordelene er større enn ulempene.

For høyt kolesterol

Hyperlipidemi er et samlebegrep og betyr at det er for mye fettstoffer i blodet, enten kolesterol og/eller triglyserider. 

Høyt kolesterol kan medføre hjertesykdom

Når for mye kolesterol av typen LDL-kolesterol tas opp i åreveggen, forårsaker det en betennelsesreaksjon som får åreveggen til å bli fortykket, vevet blir skadet av disse kolesterolnedslagene og vi får i tillegg til kolesterol nedslag av kalk og betennelsesceller i åreveggen (åreforkalkning).

Etter hvert utvikles belegg i åreveggen som vi kaller plakk, og senere når disse avleringene øker på blir åpningen i blodåren stadig snevrere, og vi utvikler det vi kaller stenoser (forsnevringer). Dette vil redusere blodtilstrømningen til vevet nedenfor stenosen.

Når slike forandringer rammer hjertets kransårer (koronarårer), som forsyner hjertemuskelen med blod, kaller vi det kransåresykdom (koronarsykdom).

Angina pectoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt er kransåresykdommer.

Kolesterolavleiringer i andre blodårer

Prosessen med kolesterolavleringer i blodåreveggen finner også sted i andre blodårer enn de som forsyner hjertemuskelen.

Stor betydning kan det ha hvis avleiring av kolesterol skjer i halspulsårene (carotis). Det kan bygge seg opp kolesterolholdige plakk i veggen av halspulsårene, og hvis deler av disse plakkene løsner kan de føres med blodstrømmen videre opp til hodet, og gi hjerneslag (hjerneinfarkt).

Avleiringer av kolesterol i veggen av hovedpulsåren i magen (aorta), og av årene ned i bekkenet og ut i bena kan gi symptomer med smerter i magen, i hofteregionen eller i føttene ved gange ("røykebein").

Det gode og det dårlige kolesterolet

En viss mengde kolesterol i blodet er nødvendig for en lang rekke viktige funksjoner i kroppen. Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som kroppen blant annet bruker som byggestein i cellevegger, i hormoner, i vitamin D og til å frakte fett i blodet.

Et fellesnavn for kolesterol og andre fettstoffer er lipider.

Kolesterol kan deles opp i det "gode" HDL-kolesterolet og det "dårlige" LDL-kolesterolet.

LDL-kolesterolet:

  • øker risikoen for hjertekrampe(angina) og hjerteinfarkt ved at kolesterolet avleirer seg på innsiden av åreveggen og fører til at årene blir trange (stenoser).

HDL-kolesterolet:

  • beskytter mot åreforkalkning
  • tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, der fettet utskilles

Den samlede mengde kolesterol i blodet kalles for totalkolesterol. Et høyt totalkolesteroltall gir økt risiko for så vel hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjerneslag og forsnevringer i andre pulsårer til hodet og bena.

Ønskelige verdier:

  • Totalkolesterol: Lavere enn 4.5 mmol/l
  • LDL: under 2.5 mmol/l
  • HDL: Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner

Verdien for HDL vurderes også etter hvor stor andel som HDL utgjør av totalkolesterolet (kolesterol-ratioen). Denne ratioen bør være 4 eller lavere.

bilde av lokallag på tur

Møt andre i samme situasjon

Har du behov for å snakke med andre som har vært i eller er i samme situasjon?

LHL bidrar til et bedre liv for hjerte- og lungesyke og deres pårørende.

Bli medlem

Behandling

Gode levevaner virker forebyggende

  • Sunt kosthold
  • Minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag
  • Moderat inntak av alkohol
  • Røykeslutt, dersom du røyker (røyk senker nivået av HDL-kolesterol)
  • Unngå å stresse over lang tid uten å hvile godt ut innimellom
  • Kontrollerer blodtrykket jevnlig hos legen

Kolesterolsenkende legemidler

Før du eventuelt starter behandling med medisiner, skal du ha satt i verk livsstilstiltakene som er beskrevet ovenfor.

Legen kan skrive ut et kolesterolsenkende middel på blå resept dersom du har hatt hjerteinfarkt, hjertekrampe eller andre symptomer på åreforkalkning eller tette blodårer. Kolesterolsenkende midler vil være med på å forebygge nye episoder av hjertesykdom, såkalt sekundær forebygging.

Risikofaktorer gjør behandling nødvendig

Legen din kan også skrive ut slike medikamenter på blå resept dersom du har betydelig risiko for å utvikle kransåresykdom, såkalt primær forebygging. I vurderingen må også andre risikofaktorer enn blodfettverdier tas med, slik som arvelige forhold, røyking, økt blodtrykk og diabetes.

Hvis du har moderat økt kolesterolnivå, gir dette alene liten økt risiko for kransåresykdom. Har du derimot flere andre risikofaktorer i tillegg, kan det bety at forebyggende behandling med et kolesterolsenkende legemiddel er fornuftig.

De vanligste kolesterolmedisinene

De mest brukte kolesterolsenkende legemidlene tilhører gruppen statiner. Simvastatin og atorvastatin er godkjente som første valg, mens legen skal skrive en begrunnelse i journalen hvis man heller velger pravastatin (Pravachol) eller rosuvastatin (Crestor).

Andre kolesterolsenkende medikamenter som kan brukes, er bl.a. Ezetrol, med virkestoffet Ezetimib. Denne medisinen har et annet “angrepspunkt” ved at det hemmer opptaket av kolesterol fra tarmen, og det kan brukes sammen med statiner når det er behov å komme lenger ned i kolesterolnivå, eller hvis man har bivirkninger på statiner. Medisinen tåles godt, men er mindre effektiv enn statiner når det gjelder å senke kolesterol.

Rød fermentert ris er et naturprodukt som senker kolesterolet, det er nå klassifisert som legemiddel. Det heter HypoCol og må forskrives av lege.

Les mer om medisiner ved hjerte- og karsykdom her.

Kosthold

Det er mye du selv kan gjøre hvis du har høyt kolesterol. Kostholdet er en sentral faktor, også for de som bruker kolesterolsenkende medisiner. Kostholdsendringer kan senke kolesterolet med så mye som 20-30 prosent. 

Hvis du har høyt kolesterol, bør du spise:

  • grønnsaker, frukt og bær
  • grove kornprodukter (spesielt basert på havre og bygg)
  • bønner og linser (belgfrukter)
  • fett fra oliven- og rapsolje, nøtter/mandler og avocado
  • fisk
  • kylling eller andre magre proteinkilder

Det å holde en sunn vekt er også gunstig, ettersom vektøkning kan øke LDL-kolesterolet og senke HDL-kolesterolet. 

Bytt til sunnere fett 

Kolesterol dannes først og fremst i leveren. Det er ikke likegyldig hva slags fett du spiser. Det mettede fettet i maten øker innholdet av det dårlige kolesterolet i blodet, mens det umettede fettet senker det.

Mettet fett finner vi spesielt i animalske matvarer som melk, smør, fet ost og fettranden på svine- og storfekjøtt.

Når du reduserer inntaket av mat med mye mettet fett er det imidlertid ikke ett fett hva du bytter det ut med. Bytt det ut med umettet fett og «grove», fiberrike karbohydrater.

Vegetabilske matvarer, som olivenolje, rapsolje og nøtter inneholder mye umettet fett. Unntaket er palmeolje og kokosfett, som faktisk har mer mettet fett enn meierismør.

Huskeregel: Det usunne, mettede fettet blir hardt i kjøleskapet. Det sunne, umettede fettet holder seg flytende kjøleskapet.

Gode kostholdråd:

  • Velg gunstige fettyper som oliven- og rapsolje til steking, baking og i dressinger
  • Velg ost og melkeprodukter med lavt fettinnhold – magre meieriprodukter er like næringsrike som fete
  • Velg magert kjøtt og pålegg, gjerne fiskepålegg hver dag 
  • Velg myk lettmargarin med høyt innhold av flerumettet fett
  • Velg matvarer som er Nøkkelhullsmerket

Fisk:

  • Spis 300 gram fisk og fiskepålegg i uken.
  • Spis for eksempel grovt brød med fiskepålegg til frokost hver dag, eller spis et varmt måltid med fisk to til tre ganger i uken. Ett av fiskemåltidene bør være med fet fisk.
  • Spiser du fisk i stedet for kjøtt, får du mer av det sunne, umettede fettet og mindre av det usunne, mettede fettet.

Frukt og grønt:

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag (minst 500 gram). Frosne frukt- og grønnsaksprodukter teller også med. Poteter kan gjerne inngå i kosten, men teller ikke med her.
  • La frukt og grønt utgjøre 2/5 deler av hvert hovedmåltid, og spis frukt og grønt som mellommåltid. Husk de grove grønnsakene som for eksempel kål og rotfrukter.
  • Frukt og grønt inneholder antioksidanter og kostfibre som kan minske det dårlige kolesterolets skadelige virkninger på blodkarene.

Fullkorn og kostfiber:

  • Spis fullkornbrød og fullkornprodukter hver dag.
  • Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og lavt innhold av mettet fett, sukker og salt.
  • Et inntak som tilsvarer 70-90 gram fullkorn hver dag er ønskelig. Dette tilsvarer tre skiver brød bakt med sammalt mel daglig (er halvparten av melet siktet, gir seks skiver tilsvarende fiberinnhold). Havregryn og noen usøtede kornblandinger er 100 % fullkorn.
  • Velg kornprodukter merket med Nøkkelhullsmerket.

Kaffe:

  • Drikk filterkaffe eller pulverkaffe i stedet for kokekaffe eller presskannekaffe, de sistnevnte inneholder stoffer som øker det dårlige kolesterolet.

Til slutt er det viktig å huske at mat ikke er farlig, og at sunnhet handler om balanse. Hygg deg med maten!

Velg fett med riktig kvalitet

Fettet i kostholdet har stor betydning for kolesterolavleiring i blodårene. En ny rapport fra Nasjonalt råd for ernæring understreker at det også har betydning for risikoen for hjerte- og karsykdom.

Trening

Ved å spise sunt og ha gode mosjonsvaner kan du senke kolesterolnivået ditt og tendensen til avleiring av fett i blodkarene blir redusert.

Men for en god del personer er risikoen for karsykdom så stor at de anbefales behandling med kolesterolsenkende medikamenter. 

Trening forbedrer sammensetningen

For å forebygge hjerte- og karsykdom blant ellers friske personer anbefales det å være fysisk aktiv minst 30 minutter, minst fem dager i uken. De 30 minuttene kan eventuelt deles opp i kortere perioder med for eksempel 10 minutters varighet. 

Et alternativ er fysisk aktivitet med høy intensitet i minimum 20 minutter tre dager i uken.

Fysisk aktivitet forbedrer sammensetningen av kolesterol i blodet og aktiverer dannelsen av “det gode kolesterolet” som er med på å fjerne “det dårlige kolesterolet” fra blodkarene.

Fysisk aktivitet utløser også andre endringer i kroppen som forebygger hjerte- og karsykdom.

Et sunt levesett reduserer sjansen for kolesterolavleiringer og blodpropper på mange andre måter enn det som avleses på slike blodprøver.

Hva du har fått konstatert høyt kolesterolnivå, er det viktig å være fysisk aktiv. 30 minutter rask gang hver dag er overkommelig for de fleste av oss.

Prognose

Dersom du har høyt kolesterol og en viss risiko for hjerte- og karsykdom, vil reduksjon av kolesterolnivået vanligvis være en god idé.

Langtidsutsiktene avhenger til en viss grad av kolesterolnivået, men først og fremst av totalrisikoen for karsykdom i hjertet.

Komplikasjonene til hyperlipidemi er hjerte-og karsykdom.

Gi en gave

KR

Skriv eventuelt inn et annet beløp.