Allergivett

Barnet får for eksempel tenner i gjennomsnitt rundt 5 måneders alder og det kan spise grøt allerede før det får tenner, hvilket viser med all tydelighet at naturen er innstilt på at barnet skal få møte annen mat før 6 måneder. Å vente med å gi barnet mat til 6 måneder øker risikoen for mangelernæringer, risikoen for allergi, matsærhet, og overfører unødvendig mye miljøgifter (1,2,3,4,5).

I utviklingsland, hvor det er mangel på tilgang til rent vann, kan morsmelk redde liv og WHO anbefaler derfor fullamming i 6 måneder. Men i vestlige land, hvor man har tilgang på rent vann, og har god hygiene, er dette intet problem. Det er riktignok noe økt forekomst av mage-tarminfeksjoner ved å starte med fast føde før 6 måneder, men ikke alvorlige infeksjoner som krever sykehusinnleggelse (3). Når man gir barnet fast føde møter det flere bakterier. Dette kan også være positivt da immunforsvaret trenger å møte bakterier for å utvikle seg.

Langvarig amming fører til mer miljøgifter hos barnet, da morsmelk inneholder mer av de persistente miljøgiftene enn annen mat. Jo lenger man ammer, jo mer miljøgifter overføres fra mor til barn (4,5). Jo mer miljøgifter, jo mer øker risikoen for senere overvekt hos barnet (6).

Flere studier har vist 6 måneders eksklusiv amming også medfører en viss risiko for ernæringsmangel, og dette gjelder også i Norge hvor har man sett risiko for mangel på B-vitamin og forsinket nevrologisk utvikling hos barn av mødre som fullammer i 6 måneder (1). En rekke andre store organisasjoner av barneleger og forskere*og det Europeiske matsikkerhets organet har konkludert med at man bør begynne med fast føde før 6 måneder. En stor sammenstilling av alle tilgjengelig artikler på temaet, konkluderer med at det kan øke risikoen for matallergi om man venter med å introdusere fast føde til barnet er 6 måneder (2).