Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom - er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.
Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom - er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.
Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig, nedsatt lungefunksjon.
Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.
Over 80 % av de som har kols røyker eller har røkt. Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene.
Alvorlig eller underbehandlet astma som barn og voksen er også en risikofaktor for kols senere i livet. Arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen.
Et sunt og næringsrikt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen og gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad.
Hvis man oppdager og konstaterer at man har kols tidlig nok, kan symptomene påvirkes og sykdomsutviklingen bremses. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling.
Kols kan påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege, og LHL mener alle personer over 35 år som røyker eller har skadelig yrkeseksponering, og samtidig har luftveissymptomer, bør få tilbud om en spirometriundersøkelse.
Symptomer
De første symptomene og plagene ved kols er ofte
Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut.
Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest. Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.
Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan pasientene plages med for lite oksygen, og dette kan også utløse hjertesvikt. Graden av kols varierer fra ukompliserte til mer alvorlige tilstander med betydelig nedsatt funksjonsevne og uførhet.
Lungespesialist Olav Kåre Refvem forteller om kols.