Hva er kols?
Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.
Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.
Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Over 80 % av de som har kols røyker eller har røkt. Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene.
Symptomer
De første symptomene og plagene ved kols er ofte
- langvarig hoste (røykhoste)
- slim fra lungene med oppspytt
- tung pust ved anstrengelse
Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut.
Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest. Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.
Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan pasientene plages med for lite oksygen, og dette kan også utløse hjertesvikt. Graden av kols varierer fra ukompliserte til mer alvorlige tilstander med betydelig nedsatt funksjonsevne og uførhet.
