Bør alle hjem ha en hjertestarter?

Bør alle hjem ha en hjertestarter?

Ikke nødvendigvis. Kanskje bør vi heller tenke litt annerledes om hvordan vi skaper trygghet der vi bor.

De fleste hjertestanser skjer hjemme

Når vi snakker om hjertestartere, tenker mange på kjøpesentre, idrettshaller, flyplasser og arbeidsplasser. Men det er ikke nødvendigvis der behovet er størst.

Ifølge Norsk hjertestansregister skjedde 66 prosent av registrerte hjertestanser utenfor sykehus i eget eller andres hjem i 2025.

Det betyr at det ofte er ektefellen, samboeren eller andre nærstående som må trå til når hjertet plutselig stanser.

Og det er nettopp disse menneskene som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Vi er flinke til å starte HLR – men hva med hjertestarteren?

I 2025 ble 2 747 personer forsøkt gjenopplivet etter hjertestans utenfor sykehus. Av disse overlevde 470 personer i minst 30 dager.

Hele 78 prosent fikk hjerte-lunge-redning (HLR) før ambulansen kom frem. Det viser at mange er villige til å hjelpe når det virkelig gjelder.

Men bare 20 prosent fikk koblet til en hjertestarter før ambulansen ankom.

Det er et gap vi bør gjøre noe med.

En hjertestarter analyserer hjerterytmen og kan gi strømstøt dersom rytmen kan behandles med defibrillering. Ikke alle hjertestanser har en slik rytme, men når den forekommer, er tidlig defibrillering avgjørende.

Må alle kjøpe sin egen hjertestarter?

En hjertestarter hjemme kan være en god investering. For noen familier, særlig der det foreligger spesielle medisinske forhold eller lang avstand til hjelp, kan det være aktuelt.

Men trenger alle husstander sin egen?

En hjertestarter koster penger, må vedlikeholdes og har elektroder og batterier som må skiftes. Oppbevares den inne i en privat bolig, er den heller ikke nødvendigvis tilgjengelig for andre.

Kanskje bør vi heller spørre:

Hvordan kan vi sørge for at flest mulig har rask tilgang til en fungerende hjertestarter der de bor?

Hva om vi delte på beredskapen?

Vi deler allerede på mye i samfunnet. Hvorfor ikke også tenke fellesskap når det gjelder hjertestartere?

Et borettslag, et sameie, et boligfelt eller en gruppe naboer kan gå sammen om en hjertestarter som plasseres utendørs og er tilgjengelig hele døgnet.

Da deler man på kostnadene, samtidig som flere får tilgang til utstyret. Også når nærmeste butikk, arbeidsplass eller idrettshall er stengt.

Et eksempel er LHLs prosjekt Hjertesikker Sone®, der lokallag, boligområder, næringsliv og lokale bidragsytere samarbeider om å etablere utendørs hjertestartere som er tilgjengelige hele døgnet.

I Fredrikstad er det etablert rundt 30 slike soner, mens Rakkestad har fått syv. Totalt nærmer prosjektet seg nå 70 etablerte soner flere steder i Norge. Hjertestarterne står i oppvarmede skap, er registrert i det offentlige hjertestarterregisteret på 113.no og følges opp av frivillige Hjertevakter fra LHLs lokallag.

Dette er bare ett eksempel på hvordan vi kan organisere en felles beredskap.

Det er selvsagt viktig hvor hjertestarteren plasseres. Den må være rask å nå, fungere når den trengs og ha noen som tar ansvar for vedlikeholdet. En hjertestarter som er for langt unna, hjelper lite når sekundene teller.

Trygghet handler om mer enn utstyr

Ved hjertestans er det ikke nok at en hjertestarter finnes i nærheten. Noen må også oppdage hjertestansen, ringe 113, starte god HLR og sørge for at hjertestarteren blir hentet og brukt.

Derfor må vi satse både på tilgjengelige hjertestartere, opplæring og kunnskap om hva vi skal gjøre når noen får hjertestans.

Det er summen av dette som skaper god beredskap.

Det handler også om samfunnsøkonomi

Det er også god grunn til å tenke på hvordan vi bruker ressursene våre.

Dersom alle husstander skal kjøpe og vedlikeholde hver sin hjertestarter, vil det samlet koste betydelige summer.

Ved å samarbeide kan vi dele kostnadene og gjøre hjertestartere tilgjengelige for flere. Men da må vi også tenke nøye gjennom plassering og hvor raskt utstyret faktisk kan tas i bruk.

LHL Førstehjelp mener vi i hjertestarterbransjen bør være mer opptatt av hvor mange mennesker vi gjør tryggere, enn hvor mange hjertestartere vi selger.

Målet bør ikke være flest mulig hjertestartere, men best mulig hjertestansberedskap for ressursene vi bruker.

Så bør alle hjem ha en hjertestarter?

For noen er svaret ja. For de fleste andre kan en felles hjertestarter i nabolaget være den beste løsning.

Det viktigste er at vi sørger for rask tilgang til fungerende hjertestartere, samtidig som flere lærer HLR og vet hva de skal gjøre når noen får hjertestans.

Kanskje er det på tide å ta en prat med naboene om hvordan dere sammen kan gjøre nabolaget mer hjertesikkert?

God beredskap handler ikke om at alle skal ha alt, men om at vi sammen sørger for å ha det vi trenger når det virkelig gjelder.

LHL Førstehjelp – sammen skaper vi tryggere lokalsamfunn.