LHL og Ambulanseforbundet besøker sammen kommuner over hele landet for å sette fokus på kravet om lovfesting av responstid.
I hver kommune vil ordføreren få overlevert hvor lang responstid som gjelder for sin kommune.
Formålet med turneen er å vise hvordan responstiden faktisk er i hver enkelt kommune og skape debatt og engasjement rundt vårt krav om lovfesting av responstid i ambulansetjenesten.
LHL og Ambulanseforbundet i Delta krever lovfestet responstid på ambulansen.
Mennesker med hjerte- og lungesykdom, samt hjerneslag utgjør en stor andel av dem som har behov for akuttmedisinsk bistand. Vi krever lovfesting av responstid på akuttmedisinske tjenester, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevakt og bil-, båt- og luftambulanse. I dag gjelder anbefalte normtider. Det er ikke forpliktende nok.
For mange med akutt hjerte- og lungesykdom, samt hjerneslag, er rask behandling avgjørende. Det står om liv når tiden er knapp.
For byer og tettsteder er gjeldende normtid 12 minutter.
I distriktet er gjeldende normtid 25 minutter.
Ambulanseforbundet har utviklet et responstidsbarometer som viser faktisk responstid på ambulansen for din kommune. De nasjonale anbefalingene for responstid sier at 90 prosent av ambulansene i tettbygde strøk bør være fremme innen 12 minutter på akuttoppdrag, og innen 25 minutter i grisgrendte strøk. Realiteten er annerledes. 75 av 86 kommuner får stryk i forhold til anbefalt responstid på ambulansen.
En kartlegging gjennomført av LHL og Ambulanseforbundet basert på SSBs siste oversikt viser at antall ambulanser har sunket med 14 prosent siden 2002, samtidig som folketallet i Norge har økt med 14 prosent i samme tidsperiode. I løpet av disse 15 årene har også oppdragsmengden for ambulansetjenesten i Norge økt med 46 prosent.
Ambulansetjenesten og primærhelsetjenesten over hele landet må ha tilstrekkelig kompetanse og utstyr til å utføre diagnostikk utenfor sykehus. Det må være et krav om at alt helsepersonell som har plikt til å rykke ut for å hjelpe en pasient som har fått et akutt sykdomstilfelle må ha nødvendig faglig opplæring og medisinsk teknisk utstyr til å kunne stille diagnoser for deretter å iverksette korrekt behandling.
Det medisinsk tekniske utstyret må inneha en funksjonalitet slik at helsepersonellet kan dele denne informasjonen med spesialisthelsetjenestens vakthavende fagperson i løpet av noen få minutter.