Hopp direkte til innhold
Lege og pasient
Foto: Shutterstock

Endret finansiering for etterkontroll på plass

I 2019 fikk kun fire av ti anbefalt oppfølging etter hjerneslag. LHL Hjerneslag har i flere år krevd og foreslått bedre finansieringsordning for etterkontrollen, og professor Bent Indredavik har jobbet iherdig for å få en kode inn i det innsatsstyrte finansieringssystemet (ISF). I et brev fra Helsedirektoratet til helseforetakene informeres det om at det fra januar i år er etablert en prosedyrekode som kan benyttes i den tverrfaglige etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten etter et akutt hjerneslag.

Seniorrådgiver Liv Hege Kateraas i Helsedirektoratet forteller at finansiering for tverrfaglig utredning i ISF er utvidet.

Koden kan benyttes i den tverrfaglige etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten etter et akutt hjerneslag så fremt kravene i ISF-regelverket er oppfylt, sier Kateraas.

Hovedanbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag er en poliklinisk kontroll i spesialisttjenesten én til tre måneder etter slaget.

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/behandlingskjeden-ved-hjerneslag#kontroll-etter-gjennomgatt-hjerneslag

Målsetting ikke nådd

Statistikk fra Norsk hjerneslagregister (NHR) viser at for pasienter der det er innhentet status ved tre måneder, hadde i 2019 kun 40,5 prosent av pasientene vært til legekontroll i spesialisthelsetjenesten (sykehus). 31,8 prosent av pasientene hadde vært til kontroll i primærhelsetjenesten, mens totalt hadde 73 prosent vært til legekontroll innen tre måneder.

"Resultatet viser at anbefalingene i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og måltallet (80 %) i Pakkeforløp hjerneslag ikke er oppfylt", skriver NHR

Norsk hjerneslagregister årsrapport for 2019

Under Norsk sykehus og helsetjenesteforenings (NSH) rehabiliteringskonferanse «Rehabilitering - helt hjem!» 16. oktober i fjor innledet Indredavik om pakkeforløp hjerneslag, og han tok også der opp behovet for å gjøre noe med finansieringen. På et lysark fra professoren, som ble lagt merke til av representanter for Helse- og omsorgsdepartementet stod det: «Sluttevalueringen av pakken ved 3 måneder er for dårlig implementert og manglende evne og eller vilje hos våre helsemyndigheter til å etablere koder og litt økonomisk incitament er hovedårsaken til den manglende implementering av den anbefalte 3 måneders kontrollen».

27. oktober i fjor stod Remi Dragset, talsperson for LHL Hjerneslag Ung Østfold, fram i NRK Dagsrevyen og fortalte om hvordan han opplevde manglende etterkontroll. I samme innslag begrunnet Indredavik etterkontrollens betydning.

Se innslaget på NRK

Både før og etter dette har LHL Hjerneslag, fagpersoner og politikere krevd tiltak, og hjernehelse- og hjerneslagmagasinet SlagNytt har skrevet flere artikler om temaet.

Kode-forslag fra Indredavik

Indredavik, som også er faglig leder for hjerneslagregistret, uttalte følgende i SlagNytt nr. 1 2020: "Å få etablert et slikt finansieringsgrunnlag er derfor en helt nødvendig forutsetning for å få etablert tverrfaglige etterkontroller ved hjerneslag som et landsdekkende tilbud. Dette må høyprioriteres med sikte på å få en kode i det innsatsstyrte finansieringssystemet etablert fra 1. januar 2021".

Kodebruk avklart

Nå er beslutningen rundt aktuell kodebruk klar, og omfatter både diagnosekode knyttet til sekvele (følgetilstand) etter hjerneslag og tverrfaglig vurdering/utredning, avhengig av hvilke tverrfaglig helsepersonell som er involvert i kontrollen. 

Reglene knyttet til tverrfaglig utredning i ISF tilsier en mer ressurskrevende tjeneste og har dermed også en høyere refusjon enn en ordinær konsultasjon, opplyser Kateraas.

I brevet fra Helsedirektoratet til helseforetakene pekes det på bakgrunn for kodeetableringen: Kontroll i spesialisthelsetjenesten etter gjennomgått akutt hjerneslag, utføres innen tre måneder (+/- to uker) etter utskrivelse, og anses som viktig for å fange opp problemstillinger som ikke ble avdekket i forbindelse med akuttinnleggelsen. Ettersom kontrollen i spesialisthelsetjenesten omfatter mange forhold vedrørende pasientens situasjon inkludert sekundærprofylakse og rehabilitering, bør den polikliniske etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten for de fleste pasienter være en tverrfaglig vurdering med lege og annet helsepersonell. Både ergoterapeut, fysioterapeut, nevropsykolog, logoped og sykepleier kan være aktuelle inn i etterkontrollen avhengig av pasientens funksjonsnedsettelse.

Håper flere får tilbud

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet benyttet Hjernerådets «midtveismøte» for hjernehelsestrategien 2018-2014 14. april til å orientere om endringene. Til LHL Hjerneslag og SlagNytt skriver statssekretæren følgende: «Vi har fått en del henvendelser, også fra LHL Hjerneslag, om at for få pasienter får gjennomført 3-månederskontrollen etter hjerneslag. En slik etterkontroll krever involvering av ulike helsepersonellgrupper og er derfor ressurskrevende. Helsedirektoratet har i år innført en prosedyrekode som kan benyttes i etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten etter et akutt hjerneslag, med en høyere refusjon enn en ordinær konsultasjon. På den måten håper vi at enda flere får tilbud om en slik kontroll».

Forventer bedring

Indredavik, som generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag peker på har vært avgjørende for å få til innførte endringer, mener det er viktig at man nå har funnet koder som kan brukes og som gir ekstra økonomisk godtgjøring for tverrfaglig vurdering, selv om også han hadde sett at det økonomiske insitament var sterkere.

– Dette er en etterlengtet endring, sier Hege Ihle-Hansen, ph.d og seksjonsoverlege ved Seksjon for hjerneslag, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Hun er opptatt av hvor viktig tverrfaglighet poliklinisk oppfølging er etter hjerneslag, og mener at ordningen kan bidra til bedre praksis og kvalitet på etterkontrollene, samt mer ressurser.

– Vi har tilstrebet tverrfaglighet i slagpoliklinikken over tid. Nå vil vi også benytte dette til å tilby flere tverrfaglig tre måneders kontroll, og utvide til muligheten for seks måneders kontroll, forteller Ihle-Hansen, som var en av de som i sin tid bidro til å forsterke og konkretisere etterkontrollen i retningslinjene (merknad: Fullt navn på retningslinjene er nevnt tidligere i artikkelen).

LHL Hjerneslag er glad for at det nå kommer endringer, som organisasjonen og brukermiljøene har krevd.

Vi får se om dette er tilstrekkelig. Vi kan ikke få en ny årsrapport fra Norsk hjerneslagregister som forteller at nesten 60 prosent av landets slagrammede ikke får den oppfølgingen de bør ha, sier Skar.