LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Et pensjonistliv uten hjerneslag

Etter et langt liv som yrkesaktiv, er det mange som ser fram til noen år hvor man kan nyte friheten til å gjøre det man har mest lyst til. For mange blir pensjonisttilværelsen slik, men ikke for alle. Et hjerneslag kan snu opp og ned på planer og livet.

Utfallet av et hjerneslag handler ofte om tid. Ble 113 ringt raskt nok? Jeg ser for meg bestefaren som sitter sammen med barnebarnet, men har lammelse på den ene siden. Ambulansen kom for sent. Jeg ser også for meg bestefaren som går tur med barnebarnet. Han fikk rask og riktig hjelp med en gang.

Ett av de fineste minnene jeg har fra barndommen var da jeg fikk bli med min bestefar på tømmerhogst i skogen. Det var vi to og gamle Blakken. Og jeg husker ennå den gode lukta av furu, kvae og kokekaffe fra bålkjelen.

Det ble ikke flere slike turer. De neste sju årene satt bestefar lam og kunne nesten ikke å snakke. Hjerneslaget rammet hardt og brutalt.

I Norge rammes rundt 16 000 personer av hjerneslag hvert år. Ca. 3 000 av disse dør som følge av slaget. Rundt 70 000 lever med et gjennomgått slag. Hjerneslag en viktig årsak til alvorlig funksjonshemming, uførhet og innleggelse i sykehjem.

Ingen slagtilfeller er like, og det er heller ikke konsekvensene. Noen kan oppnå nesten samme funksjonsnivå som tidligere, mens andre får store lidelser og funksjonssvikt.

Risikoen for hjerneslag øker med alderen. Antall personer over 67 år vil øke med ca. 200 000 hvert tiår fra i dag og frem til år 2050. Ca. 80 prosent av slagpasientene er over 65 år og andelen er økende. Helsetilsynets scenario 2030 tilsier en økning på 50 prosent i antall hjerneslag fra 2010 til 2030 som følge av den demografiske utviklingen.

En viktig risikofaktor for hjerneslag, som også rammer flest eldre, er hjerteflimmer (atrieflimmer). Faktisk er 80 prosent av slagene assosiert med risikofaktorer det er mulig å forebygge.

Det er ikke bare den som rammes av et hjerneslag som blir berørt. Det samme gjør pårørende. Ofte blir de pårørende glemt. Også ektefellen til den som har sett fram til gode år som pensjonist får livet endret. Jeg husker selv min bestemor som pleiet bestefar alle årene etter slaget. Hun hadde nesten ikke kommunal hjelp, og hun hadde ingen brukerorganisasjon å søke råd hos. Hver morgen og hver kveld fikk hun bestefar opp og ned trappa til soverommet i andre etasje ved hjelp av egen styrke, bestefars gåstav og et rekkverk. Rett etter at bestefar var gått bort, kom tilbudet om trappeheis. Da var det for sent. Jeg hørte likevel aldri bestemor klage.

Det anslås at hjerneslag og følgene av det koster samfunnet rundt 10 milliarder kroner i året. I Danmark slo direktøren i Hjernesagen i fjor høst alarm og ba politikerne våkne og ta utfordringene mer på alvor. Det skjedde etter at Sundhedsstyrelsens hadde lagt fram en rapport om at hjerneslag årlig koster vår nabo i sør over to milliarder kroner i behandling og pleie og over 2,6 milliarder kroner i tapt produksjon.

Vi må ta hjerneslag mer på alvor, slik at vi kan forebygge flere slag, gi de som får det rask og god behandling og få flere slagrammede tilbake til en hverdag som er mest mulig lik den de hadde før slaget kom. Målet må være at flest mulig kan få en god og aktiv pensjonisttilværelse sammen med sin kjære, sine barn og barnebarn eller andre som står dem nær. Jeg har sett det motsatte, og den tilværelsen unner jeg ingen selv om minnene om bestemor og bestefar er noe av det fineste jeg har!