Hopp direkte til innhold

Global økning i antall hjerneslag

Det er en økning i antall hjerneslag på verdensbasis, men det er stor forskjell på rike og fattige land.

The Lancet publiserte nylig en studie hvor de presenterer data fra store deler av verden på hvor mange som får hjerneslag. Dataene er fra 2019, og sammenliknes med tall fra 1990. Studien er en del av det som kalles «Global Burden of Disease (GBD) studien», oversatt til global sykdomsbyrde, og artikkelen tar for seg tallene som omhandler hjerneslag.

Stor økning i hjerneslag

I 2019 fikk 12,2 millioner mennesker hjerneslag på verdensbasis. Prevalensen, altså antall som lever med gjennomgått slag, var 101 millioner og 6,55 millioner døde som følge av hjerneslag. Dette betyr at slag fortsatt er dødsårsak nummer to på verdensbasis og er årsak til 11,6 prosent av alle dødsfall.

Slag er fortsatt dødsårsak nummer to på verdensbasis

Av type hjerneslag så er det flest som har fått hjerneinfarkt, med 62,4 prosent, hjerneblødning 27,9 prosent og subaraknoidalblødning (hjernehinneblødning) 9,7 prosent.

Fra 1990 til 2019 har antall hjerneslag økt i absolutte tall med 70 prosent. Det er aldersgruppen under 70 år som står for mye av økningen med 22 prosent fra 1990 til 2019.

Noe av årsaken til økningen i antall hjerneslag er at befolkningen generelt er eldre nå enn i 1990. Om man justerer for alderssammensetningen i befolkningen ses det en nedgang i forekomsten på 17 prosent.

Stor forskjell mellom rike og fattige land

Land som karakteriseres som lavinntektsland av Verdensbanken har en markant høyre hyppighet av hjerneslag enn høyinntektsland. Et begrep som benyttes i GBD-studiene er Disability Adjusted Life Years (DALY). Dette oversettes ifølge Folkehelseinstituttet til helsetapsjusterte leveår og representerer summen av tapte leveår og ikke-dødelig helsetap.

Dette innebærer en beregning av tapte leveår som tar utgangspunkt i forventet levealder og byrden med å leve med konsekvensene av hjerneslaget. I lavinntektsland var DALY 3,7 ganger høyere enn i høyinntektsland. Det innebærer at dødeligheten og de konsekvensene et slag gir for de som overlever er betydelig mer alvorlig i lavinntektsland sammenliknet med høyinntektsland.

Årsaker til hjerneslag

I tallene fra 2019 ses det fortsatt at de fem hyppigste risikofaktorene for hjerneslag er høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks (KMI), diabetes, luftforurensing og røyking. Den risikofaktoren som har økt mest i perioden, er forhøyet KMI. Alle disse risikofaktorene kan påvirkes og her bør det settes inn tiltak for å begrense en ytterligere økning av hjerneslag.

Hvordan er det i Norge?

I Norge har vi ikke den samme økningen i antall hjerneslag som vi ser på verdensbasis, men heller en nedgang som andre sammenliknbare land. I Norsk hjerneslagregister ble det innregistrert 8 917 slag i 2020. Ikke alle som er innlagt i sykehus med hjerneslag blir registrert i registeret, det er en dekningsgrad på 87 prosent, og heller ikke alle som får slag blir lagt inn i sykehus. De offisielle anslagene på antall hjerneslag i Norge er fortsatt ca. 12 000.

Torgeir Solberg Mathisen

Torgeir Solberg Mathisen

Sykepleier, universitetslektor og stipendiat Universitetet i Sørøst-Norge.

Les mer i magasinet SlagNytt

SlagNytt er LHL Hjerneslags magasin om hjernehelse og hjerneslag. Magasinet inneholder nyheter, temaartikler, kronikker og intervjuer med brukere og eksperter på hjernehelse og hjerneslag.

Se alle utgavene av Slagnytt

Kilde

Feigin VL, Stark BA, Johnson CO, Roth GA, Bisignano C, Abady GG, Abbasifard M, Abbasi-Kangevari M, Abd-Allah F, Abedi V: Global, regional, and national burden of stroke and its risk factors, 1990–2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. The Lancet Neurology 2021, 20(10):795-820.