Speilterapi

En vanlig konsekvens etter et hjerneslag er hemiparese eller hemiplegi i over- eller underkropp (1). Eksempelvis kan en hånd/arm på ene siden av kroppen blir delvis lammet, helt lammet eller ha en muskelsvakhet. Lammelse av arm eller ben er vanlig etter et slag og kan skape daglige utfordringer for eksempel for gangfunksjon, det å kle på seg, pusse tennene og det å spise.

Når et hjerneslag inntreffer vil det oppstå en skade i hjernen vår som ødelegger de nervecellene som er i området. Hjernevev som er i nærliggende områder som er avhengig av nerveimpulser fra det skadde området vil også bli påvirket. Resultatet blir da ofte tap av motorisk funksjon i varierende grad og hemiparese kan oppstå. (1,2) Ofte sees også nedsatt tempo og koordinering av bevegelser, forstyrret automatisering, samt at den rammede blir fortere fysisk sliten enn tidligere (1).

Konsekvenser av hjerneslag kan du lese mer om her.

Hva er speilterapi?

Speilterapi er bruk av et speil i behandlingssituasjon – den lammede hånden plasseres da bak speilet hvor den ikke er synlig mens den friske plasseres foran speilet. Så trenes det på forskjellige funksjonelle bevegelser for arm og hånd. Bilde av den ikke lammede siden som er i bevegelse skaper en illusjon og gir input til hjernen om at bevegelsen foregår i den lammede siden på grunn av den speilvendtheten som oppstår i speilbildet.

Speilterapi benyttes både for arm og ben, men det er trening av arm og hånd som er vanligst. 

Hjernen finner nye måter å jobbe på

Forskning viser at nervesystemet vårt er plastisk, det betyr at nervesynapsenes funksjon i hjernen kan endre sine egenskaper i tak med de forandringene som oppstår i løpet av livet (3). Det gir grunnlag til å tro at hvis disse synapsene blir stimulert på en ny måte kan det føre til at de finner nye måter å jobbe på og at motorisk problematiske områder kan gjenvinne og relære noe av sin tapte funksjon (4).

Forskning viser at oppgavespesifikk repetitiv trening i tilstrekkelig mengde er faktorer som kan bidra til å forbedre nedsatt motorisk funksjon spesielt i overkroppen og dermed gjorde det lettere for den rammede å utføre dagliglivets aktiviteter (1, 5).

Bakgrunnen for bruk av speilterapi

I hjernen har vi noe som kalles speilnevroner – dette er nevroner som "aktiviseres" når en bevegelse blir utført eller når hjernen "ser" at andre gjør den samme bevegelsen. 

Speilnevronene ble påvist i en studie utført på aper på 90-tallet der forskere ønsket å finne ut hvordan motorisk aktivitet i hjernecellene blir registrert. Apene fikk elektroder koblet inn i hjernen som registrerte hjerneaktiviteten som oppstod hver gang apene løftet armen til munnen når de spiste. Hver gang apene utførte denne handlingen ble hjerneaktiviteten registrert som blant annet spraking i et lydanlegg. En dag kom en forsker inn i laboratoriet og løftet en iskrem han hadde kjøpt opp til munnen for å spise den. Da oppstod den samme sprakingen i lydanlegget noe som tydet på at apenes hjerner "fyrte av" som om det var dem selv som skulle ha ført maten mot munnen for å spise den.

Forskerne oppdaget at når hjernen visuelt oppfatter en handling blir handlingen imitert i form av hjerneaktivitet i hjernens nerveceller. Dette betyr at speilnevronene spiller en rolle både når vi skal lære nye ferdigheter samt relære gamle ferdigheter.

Kilder

1. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, 2010.
2. Carr J, Sheperd R. Stroke Rehabilitation: guidelines for exercise and  training to optimize motor skill, Elsevier Limited; 2007. (Bok)
3. Hjernslag og speilterapi, Fagartikkel i Fysioterapeuten 7/2014.
4. Brodal P. Sentralnervesystemet. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget AS; 2007. (Bok)
5. Langhorne P, Coupar F, Pollock A. Motor recovery after stroke: a systematic review. The Lancet Neurology, 2009.
6. Thieme H, Mehrholz J, Pohl M, Behrens J, Dohle C. Mirror therapy for improving motor function after stroke (review), 2012.