Nå er det syke, barn og pårørendes tur!

Når vi nå går inn i en ny stortingsperiode må det bli starten på en politikk som gir Norge en rehabiliteringsreform, gjør slutt på at det er postadressen som styrer hvilke helsetilbud man får, sørger for at slagrammede barn får samme oppfølging som svenske barn og norske voksne, at vi i 2025 kan avlyse «skammens jubileum» med barn og unge på sykehjem mot sin vilje, og at vi stopper å gjøre pårørende til pasienter, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag.

LHL Hjerneslag, som er Norges største brukerorganisasjon for slagrammede og pårørende, ønsker sammen med våre alliansepartnere dialog med alle partier på Stortinget og de som skal styre Helse- og omsorgsdepartementet de neste fire årene om følgende utfordringer:

1. Behovet for rehabilitering er økende, men rehabilitering har hatt lav politisk prioritet de siste tiårene, og flere rapporter nærmest slakter innsatsen, blant annet KPMGs evaluering av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Store og viktige miljøer både fra bruker- og fagsiden står sammen om kravet om en rehabiliteringsreform.
   Ny analyse dokumenterer samfunnsøkonomisk verdi av rehabilitering
2. Flere rapporter, blant annet årsrapport fra Norsk hjerneslagregister, dokumenterer at det er postadressen som er avgjørende for mange av helsetilbudene som gis – ikke minst innen rehabilitering og oppfølging. Dette må tas på alvor og følges opp med konkrete endringstiltak.
   Ny rapport dokumenterer enorme geografiske behandlingsforskjeller
3. Slagrammede norske voksne og svenske barn er omfattet av et kvalitetsregister som skal gi kunnskap om gruppene og bidra til bedre oppfølging av dem, men norske barn med hjerneslag eller ervervet hjerneskade registreres ikke. Ved første budsjettanledning må en ny regjering bevilge penger til å starte opp arbeidet med et slik register.
   Kvalitetsregister for slagrammede barn
4. Stortinget har hatt en ambisjon om at ingen barn og unge voksne under 49 år skulle plasseres på sykehjem etter 2005, men det skjer fortsatt – tross stortingsvedtak også i perioden som er avsluttet. Om ikke denne uverdige praksisen nå opphører, er det 20-årsjubileum i 2025 for tidenes politiske løftebrudd.
   Barn og unge voksne plasseres fortsatt på sykehjem mot sin vilje
5. Uformell, ulønnet hjelp eller tilsyn er i Norge ifølge SSB beregnet til å utgjøre 136 000 årsverk. Det utgjør dermed nesten like mange årsverk som de kommunale tjenestene. Mange av pårørende får helseutfordringer som følge av ansvaret, viser undersøkelser fra Pårørendealliansen. Oppfølgingen av den nasjonale pårørendestrategien må føre til at færre pårørende selv blir pasienter.

I valgkampen har det blitt snakket mye om folk flest og at det er vanlige folks tur. Hvert år rammes om lag 12 000 av hjerneslag, og én av tre vil i løpet av livet få en hjernesykdom. Både personer med gjennomgått slag, andre hjernesykdommer, og hjerte- og lungesyke opplever store utfordringer.

Blant "folk flest" og "vanlige folk" finner vi alvorlig og kronisk syke, barn og pårørende. Ingen fortjener et løft mer enn disse nå, og det kommer vi til å følge opp med klare krav til politikerne og med konkrete forslag til løsninger for de vi og våre allianse- og samarbeidspartnere representerer, sier Skar.