Pseudoallergiske reaksjoner når symptomene ligner allergi, men det er noe annet

Pseudoallergiske reaksjoner er reaksjoner i kroppen som ligner klassiske allergiske reaksjoner, men har en annen underliggende årsak. For å forstå dette, er det viktig å skille mellom allergiske reaksjoner som skyldes immunologisk overfølsomhet (hypersensitivitet) og ikke-allergisk overfølsomhet. Pseudoallergiske reaksjoner tilhører sistnevnte kategori, hvor man ikke ser immunologiske mekanismer på antistoffnivå som i klassiske allergiske reaksjoner.

Pseudoallergiske reaksjoner kan utløses av forskjellige faktorer, inkludert legemidler, matvarer og tilsetningsstoffer. 

Legemidler

Enkelte legemidler kan føre til pseudoallergiske reaksjoner. Dette inkluderer ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen, diklofenak, naproksen og acetylsalisylsyre (aspirin), som vanligvis brukes for smertelindring, betennelsesdemping og senkning av feber. 

Mat og tilsetningsstoffer

Enkelte matvarer og tilsetningsstoffer, som salisylsyrer, benzosyrer og tartrazin (et syntetisk gult fargestoff), kan utløse pseudoallergiske reaksjoner. Dette kan noen ganger være årsaken til matallergier.

Symptomene ved pseudoallergiske reaksjoner likner klassiske allergiske reaksjoner, og kan variere fra mild rødme og varmefølelse til mer alvorlige reaksjoner, inkludert: 

• Angioødem (hevelser i slimhinner eller huden) 
• Bronkospasme med symptomer som ligner astma 
• Blodtrykksfall (anafylaktoide reaksjoner) 

Ved gjentatt eksponering for det utløsende stoffet kan symptomene gradvis bli mildere over tid. I en klinisk sammenheng kan pseudoallergiske reaksjoner oppstå etter første dose medisinering, noe som gjør dem uforutsigbare og i noen tilfeller potensielt livstruende. 

Det er viktig å merke seg at vanlige allergitester som ser etter antistoffer ikke kan påvise pseudoallergiske reaksjoner.

Ta kontakt med helsepersonell for vurdering og rådgivning hvis du tror at du kan være rammet av pseudoallergiske reaksjoner. 

• Løvik, M. «Pseudoallergisk reaksjon». Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 18.10.23 fra: https://sml.snl.no/pseudoallergisk_reaksjon  
• Zhang, Bo et al. “Drug-Induced Pseudoallergy: A Review of the Causes and Mechanisms.” Pharmacology. Vol. 101,1-2 (2018): 104-110. doi:10.1159/000479878 
• Guttormsen, A.B. & Florvaag, E. «Diagnostikk ved legemiddelutløste allergiske reaksjoner.» Tidsskrift for Den norske legeforening. Hentet 18.10.23 fra: https://tidsskriftet.no/2002/01/legemidler-i-praksis/diagnostikk-ved-legemiddelutloste-allergiske-reaksjoner
• Grattan, C.E.H. & Borzova, E.  “42 - Urticaria, Angioedema, and Anaphylaxis.” Clinical Immunology (Fifth Edition): Principles and Practice. (2019): 585-600.e1. doi: 10.1016/B978-0-7020-6896-6.00042-9. 
• Zopf, Yurdagül et al. “The differential diagnosis of food intolerance.” Deutsches Arzteblatt International. Vol. 106,21 (2009): 359-70. doi:10.3238/arztebl.2009.0359