Resistent tuberkulose

Ved resistent tuberkulose er tuberkulosebakteriene motstandsdyktige (resistente) mot de vanlige tuberkulosemedisinene. Dette gjør at resistent tuberkulose er vanskeligere å behandle. Man må ta flere ulike medikamenter over en lengre periode - vanligvis opptil to år.

Resistent tuberkulose omtales ofte som MDR TB (Multi Drug Resistant TB) eller XDR TB (Extensively Drug Resistant TB).

Ved MDR TB er tuberkulosebakteriene resistente mot de to viktigste medikamentene; isoniazid og rifampicin.

Ved XDR TB er det i tillegg til å være resistent mot isoniazid og rifampicin også resistent mot to av de viktigste medikamentene som brukes til å behandle MDR TB (minst ett fluorokinolon og minst ett av medikamentene capreomycin, kanamycin og amikacin).

Resistent tuberkulose har utviklet seg fordi: 

• kombinasjonen av medisiner som pasientene har tatt har vært feil sammensatt
• pasientene har fått for lav dose med medisiner
• pasientene har ikke tatt alle medisindosene sine
• pasientene har hatt lange avbrudd i behandlingen
• det har vært for dårlig kvalitetskontroll i medisinproduksjonen
• det har vært for dårlig kontroll med behandlingen
• personen har blitt smittet med bakterier som allerede er resistente
• personen har fått behandling i et inkompetent behandlingsapparat som feilbehandler tuberkulosesyke

Manglende diagnoser og behandling

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at 3,3 prosent av alle nye tuberkulosetilfeller i verden er MDR TB.  Av dem som tidligere har blitt behandlet for tuberkulose er tallet 17 prosent. For 2019 betyr dette at nærmere en halv million mennesker hadde MDR-tuberkulose. Imidlertid ble bare 206 000 av disse diagnostisert, og kun 177 000 ble satt på behandling.

India, Kina og Russland har flest MDR-tilfeller i verden, men MDR er også blitt et stort problem i tidligere sovjetstater og deler av Øst-Europa. Det er svært viktig å få økt tilgang på diagnose og behandling slik at det store gapet mellom de som har MDR og de som faktisk får behandling for det, minskes betraktelig.

Behandling av resistent tuberkulose 

Behandlingen av pasienter med MDR- og XDR-tuberkulose (se faktaboks) er svært ressurskrevende og vanskelig, både for personen som er syk og for helsevesenet. Behandlingen tar opptil to år, og den nødvendige medisinen kan koste opp til 200 ganger mer enn standardbehandling.

På verdensbasis blir bare 56 prosent av dem som har MDR friske.

Siden majoriteten av sykdomstilfellene finnes i lav- eller middelinntektsland der helsesystemets kapasitet til å mestre tilfeller av MDR- og XDR-tuberkulose er svært begrenset, blir bekjempelsen av resistent tuberkulose ekstra utfordrende. Mange pasienter kvier seg også for å gjennomføre behandlingen på grunn av sterke og ubehagelige bivirkninger av medisinene.

Forebygging av resistent tuberkulose

Det viktigste forebyggende tiltaket mot å utvikle resistente tuberkulosebakterier er å sikre at pasienter får god oppfølging ved behandling for “vanlig” tuberkulose. Behandling av resistent tuberkulose krever tett oppfølging over lang tid, og det er ekstra viktig at pasienten fullfører behandlingsløpet. MDR- og XDR-tuberkulose er ofte et resultat av at pasienten av ulike grunner avbryter behandlingen for tidlig. Derfor er det fokus på å ivareta pasientene under behandlingen.

Utvikling av resistent tuberkulose er fortsatt ikke et problem i Norge fordi kontrollen med medisiner og behandlingen er god.

Nyere legemidler mot tuberkulose

Legemidlene bedakvilin og delamanid er spesielt utviklet for å behandle resistent tuberkulose. Kostnadene for disse medikamentene er høy og tilgjengeligheten er foreløpig svært begrenset.

Bedaquilin og Delamanid har gjort det  mulig å forkorte det krevende regimet for behandling av resistent tuberkulose. Det er av avgjørende betydning at disse potente nye legemidlene beskyttes slik at de ikke blir resistent i fremtiden.