LHL Internasjonal

Hopp direkte til innhold

Tuberkulose

De fleste har hørt om tuberkulose, og mange tror sykdommen er utryddet. Men faktisk er tuberkulose den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden i da. Rundt 1,6 millioner mennesker døde i 2017. Men hva er tuberkulose egentlig?

Definisjon

Tuberkulose er en infeksjonssykdom. Den opptrer som oftest i lungene, men den kan ramme alle organer i kroppen. Sykdommen smitter via bakterier som spres gjennom små spyttdråper i luften.

Vil du snakke med noen om tuberkulose?

Har du tuberkulose og ønsker å snakke med noen som selv har hatt tuberkulose? Da kan du ringe tuberkulosetelefonen på 22 79 92 00 eller sende e-post til tuberkulose@lhl.no

Årsak

Tuberkulose skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis.

Tuberkelbakteriene smitter gjennom ørsmå spyttdråper. Dråpene kan komme ut i luften hvis du har aktiv lungetuberkulose og hoster. Dråpene kan også komme ut i luften når du snakker, ler eller synger, men da er smittefaren mindre. Smitten overføres ved at en annen person puster inn spyttdråpene slik at de kommer ned i lungene.

Tuberkulose er langt mindre smittsomt enn influensa eller meslinger.

Ikke all tuberkulose er smittsom

Det er kun lungetuberkulose og en sjelden form for halstuberkulose som er smittsom. Tuberkulose i andre organer enn lungene, for eksempel i nyrer eller lymfeknuter, smitter ikke, men du må likevel behandles for å bli frisk.

Hvis du har blitt diagnostisert med smittsom tuberkulose i lungene, vil helsevesenet kartlegge hvem som har oppholdt seg sammen med deg den siste tiden. Dette gjøres for å sjekke om andre har blitt smittet.

Tuberkulose smitter ikke når du:

  • drikker av samme kopp som en som har tuberkulose
  • spiser av samme tallerken
  • spiser av samme bestikk
  • klemmer en med tuberkulose

Latent tuberkulose

Selv om du blir smittet av tuberkulose, blir du ikke nødvendigvis syk. Hvis du har bakterien i kroppen, men ikke er syk, kalles det for latent tuberkulose. Latent tuberkulose kan ikke smitte andre. Det er anslått at 1/3 av verdens befolkning har latent tuberkulose, men bare rundt 5–10 prosent av disse vil utvikle sykdommen.

Risikoen for å utvikle sykdommen øker hvis du har nedsatt immunforsvar som følge av for eksempel dårlig ernæring, stress, andre sykdommer, som hiv eller diabetes, eller bruker spesielle medisiner, som for eksempel immunnedsettende behandling.

Latent tuberkulose kan behandles med forebyggende behandling.

Les mer om forebyggende behandling i brosjyren vår

Vaksine mot tuberkulose

Dessverre gir ikke BCG-vaksinen en fullverdig beskyttelse. Vaksinen hindrer alvorlige former for tuberkulose hos barn, men den gir kun en viss beskyttelse hos voksne. Fra 2009 gis BCG-vaksine i Norge bare til barn som er spesielt utsatt for å få tuberkulose.

Les mer om vaksiner mot tuberkulose

Symptomer

Typiske symptomer for tuberkulose er: 

  • hoste i to til tre uker eller mer
  • hoste med mye slim, noen ganger også med blod
  • smerter i brystet
  • dårlig matlyst
  • vekttap
  • tretthetsfølelse
  • svette om natten
  • feber over tid

Ved andre typer tuberkulose enn lungetuberkulose har man ikke hoste, men man får ofte de andre symptomene som er listet opp. I tillegg vil man vanligvis få symptomer i den delen av kroppen som tuberkulosen har angrepet.

Ved lymfetuberkulose kan det for eksempel være en hevelse eller kul på halsen, under armene eller i lysken, og ved tuberkulose i skjelettet kan du oppleve blant annet ryggsmerter.

Ved lymfetuberkulose kan du for eksempel få en hevelse eller kul på halsen, under armene eller i lysken, og ved tuberkulose i skjelettet kan du oppleve blant annet ryggsmerter.

Symptomene på tuberkulose er også vanlige symptomer på mange andre sykdommer. For å finne ut om symptomene skyldes tuberkulose må du be om en undersøkelse hos fastlegen din.

Snakk med noen om tuberkulose; vi driver likemannsarbeid for tuberkulosepasienter i Norge.

Undersøkelse

For å sjekke om du har blitt smittet av tuberkulose kan du ta en hudtest, Mantoux, eller en blodprøve, ofte kalt IGRA-test.

Hverken Mantoux eller IGRA kan skille mellom latent og aktiv infeksjon – om man bare er smittet eller om man er syk, med andre ord. For å finne ut om du er syk, må du ta andre tester i tillegg.

Lungetuberkulose diagnostiseres med en spyttprøve og røntgen av lungene.

Blodprøven IGRA

IGRA-testen benyttes stadig oftere i Norge i stedet for hudtest. Årsaken er at du ikke trenger å møte opp hos legen for å avlese resultatet, feilkildene er få og resultatet er enklere å tolke enn ved Mantoux. IGRA blir ikke falsk positiv grunnet BCG-vaksinasjon slik Mantoux-metoden kan bli. Imidlertid kan heller ikke IGRA skille mellom aktiv og latent tuberkuloseinfeksjon.

Hudtesten Mantoux

Inntil nå har denne hudtesten vært den mest utbredte tuberkulosetesten også i Norge. Før Mantoux-testen kom, hadde man en hudtest som kalles pirquet-prøven. 

De fleste som har vært utsatt for en tuberkuloseinfeksjon vil reagere positivt på Mantoux-metoden. Testen tas ved å injisere en bestemt mengde tuberkulin i huden på underarmen. Hvis du har vært eksponert for tuberkulose tidligere vil tuberkulin forårsake en inflammatorisk reaksjon i huden, omtrent som en allergi.

72 timer etter injeksjonen måles størrelsen på hudreaksjon. Er den er mer enn 6 mm anses testen som positiv.

Røntgen og spyttprøve

Hvis du har typiske symptomer på aktiv tuberkulose, kan vi bruke andre diagnostiske tester. Røntgen av lungene tas både ved symptomer på aktiv tuberkulose og ved tuberkulosescreening for å utelukke aktiv lungetuberkulose.

Andre tester tar sikte på å identifisere tuberkulosebakterier, enten i slim som hostes opp av pasienten (spyttprøve) og dyrkes som en bakteriekultur eller mikroskoperes, eller i prøver fra lymfeknuter eller andre organer.

Tuberkulose kan være vanskelig og tidkrevende å diagnostisere. Mange har problemer med å hoste opp slim, og prøven skal helst tas hele tre ganger. Mikroskopi går raskt, men det er ikke alltid man finner bakteriene med denne undersøkelsen, så prøvene må dyrkes i tillegg.

Tuberkulosebakterier vokser langsomt – ved dyrking kan det ta opp til seks uker før det kommer oppvekst og man får svar på prøven. Dyrkning er også nødvendig for å finne ut om bakterien er resistent mot den vanlige behandlingen, og dette tar vanligvis ytterligere to til tre uker. Bakteriologisk undersøkelse er viktig både for diagnostikk, kontroll av behandlingseffekt og for å bekrefte at man har blitt frisk.

Nye metoder gir raskere diagnose

De siste årene har det blitt utviklet nye metoder for raskere diagnose. Disse er nå er i bruk i mange land med høy forekomst av tuberkulose. Den mest kjente heter GeneXpert. Denne gir svar på spyttprøven i løpet av bare to timer, og man kan også se om bakterien er resistent mot rifampicin, en av de vanligste tuberkulosemedisinene. Denne teknologien har ført til at mange nå har fått tilgang til raskere diagnose.

Her kan du lese mer om diagnostisering av tuberkulose.

Plikt til tuberkuloseundersøkelse

Innvandrere som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose må gå igjennom en lovpålagt tuberkulosescreening når de flytter til Norge. Formålet er å utelukke eller identifisere aktiv lungetuberkulose for å gi rask behandling og unngå framskreden sykdom og smitteoverføring.

En del arbeidstakere som jobber med barn, syke eller andre sårbare grupper må også gjennomgå en slik screening hvis de har oppholdt seg i et land med mye tuberkulose over lengre tid. Tidligere bestod screeningen av en Mantoux-prøven og røntgen, nå er det hovedsakelig en blodprøve, IGRA, og røntgen.

Les mer om reglene for screening i Norge her.

Behandling

Tuberkulose behandles med medisiner, vanligvis tabletter. Disse er gratis i Norge. De fleste må ta medisiner hver dag i seks måneder, men noen ganger er behandlingstiden lenger.

Ta tablettene selv om du føler deg frisk!

I dag finnes det god og effektiv behandling mot tuberkulose. Etter to til fire uker med behandling er smittefaren over. For å sikre at alle bakteriene i kroppen dør er det imidlertid nødvendig å fortsette behandlingen i minimum seks måneder.

I Norge er det vanlig med direkte observert behandling (DOT). Dette innebærer at helsepersonell skal observere at pasienten tar tablettene. Praktisk gjennomføres dette vanligvis ved at hjemmetjenesten kommer hjem til pasienten med tabletter hver dag.

Selv om du føler deg frisk er det viktig å fortsette behandlingen i minimum seks måneder, slik at du kan være sikker på at du er fullstendig frisk og at ikke noen få overlevende bakterier gir tilbakefall.

Les mer om DOT-behandling her (PDF).

Slik behandles tuberkulose

  • Behandling starter med en intensiv fase på to måneder. Dette innebærer at du må ta minst fire ulike typer antibiotika, syv dager i uken. Medisinen kommer ofte i form av kombinasjonstabletter.
  • I de fire resterende månedene må du ta to ulike medikamenter minst tre ganger i uken.
  • Under hele behandlingen følges du opp av en lege med jevnlige kontroller.

Det er veldig viktig å ta medisinen så lenge som legen gir deg beskjed om. Hvis du slutter å ta medisinen kan du bli syk igjen.

I noen tilfeller blir tuberkulosebakteriene resistente slik at medisinen ikke virker. Da må du ta en lengre og tøffere antibiotikakur.

Les mer om resistent tuberkulose her

Her kan du lese brosjyren “Du blir frisk av tuberkulose”

Prognose

Gjennomgår du behandling av tuberkulose i Norge blir du frisk. 

Vanligvis vil legen din kalle deg inn til regelmessige kontroller etter at du har fullført behandlingen, noen ganger i opp til to år etter at du har blitt frisk.

Kroppen din har vært utsatt for en stor påkjenning, derfor er det viktig at legen følger opp helsetilstanden din etterpå.

Her kan du lese om tuberkulose og stigma