Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag
Atrieflimmer kan forekomme uten symptomer, men de fleste opplever hjertebank, redusert fysisk yteevne, svimmelhet eller brystsmerter.
PERS HISTORIE: I februar 2021 våknet 69 år gamle Per opp på morgenen og følte seg uvel. Han prøvde å stå opp, men falt og ble liggende på gulvet med akutte lammelser på venstre side. Han var svimmel, og var ikke orientert om tid eller sted.
– Min kone var egentlig på vei til jobb, men hørte et dunk og løp opp for å undersøke da jeg ikke svarte. Hun skjønte at det var noe galt med meg fordi jeg virket helt «bortreist». Så hun ringte ambulanse, og de var raskt på stedet. Det er forhåpentligvis første og siste gangen jeg blir båret ned fra soverommets andre etasje, og ut døra, sier han.
Per ble kjørt til Bærum sykehus, der han ble liggende i et døgn. Han fikk medisiner, og symptomene roet seg etter hvert ned av seg selv.
Hva skjer når du får hjerneslag?
– Dagen etter følte jeg meg helt fin, og avdelingslegen sa selv at det var uvanlig at pasientene ble så fort friske etter hjerneslag. Så det var egentlig helt utrolig. Jeg behøvde heller ingen fysisk opptrening i etterkant, så alt gikk bra etter forholdene. Jeg var nok veldig heldig, sier han.
Fikk atrieflimmer
Allerede i 2015 kom det første varslet på en risikofaktor for hjerneslag.
Per var på ferie i utlandet med venner, og de var samlet på en restaurant for å spise da Per plutselig følte seg dårlig. Han forlot restauranten for å dra til hotellet for å hvile litt, men oppsøkte lege da han fremdeles følte seg dårlig.
Jeg ble innlagt på sykehus og jeg ble grundig undersøkt av lege. Det viste seg at jeg hadde atrieflimmer, forteller han.
Vel hjemme i Norge ble han fulgt av fastlegen, men det var ikke behov for noen spesiell oppfølging.
– Jeg kom meg fort, og hadde ikke noe mer ubehag før jeg fikk hjerneslag seks år etterpå. Om jeg burde blitt fulgt opp bedre i forkant av hjerneslaget, det vet jeg ikke. Jeg retter ikke kritikk mot noen. Det er jo ikke uvanlig å ha atrieflimmer uten at det blir noe alvorlig, sier han.
Arvelig belastet
I etterkant av hjerneslaget har Per tenkt en del på at han er arvelig belastet når det kommer til dette. Begge foreldrene fikk hjerneslag da de var 75 år, og dette satte dem ut av spill i åtte år før de døde 83 år gamle.
For begge førte slaget til tap av førlighet i begge ben og tap av taleevne. Så dette har kanskje økt risikoen for at også jeg fikk slag, sier han.
I dag har Per det bra, og han føler seg frisk, omstendighetene tatt i betraktning.
– Jeg er jo godt voksen, men jeg har jo ingen andre utfordringer med helsen ellers. Når det kommer til problemet med atrieflimmer, så er det også i sjakk nå.
Personen i brukerhistorien i saken ønsket etter intervjuet å ikke framstå med navn og bilde, men sa ja til å bli omtalt som «Per». Vi trykker historien fordi den er relevant for tematikken. Mathisen kjenner Pers historie, og redaksjonen kjenner hans identitet.
Redusert kapasitet
Atrieflimmer kan forekomme uten symptomer, men de fleste opplever hjertebank, redusert fysisk yteevne, tungpust, søvnforstyrrelser, svimmelhet eller brystsmerter. Symptomene kan komme som anfall eller vedvare over tid. Dersom man opplever dette, er det viktig å ta kontakt med fastlegen som vil undersøke dette nærmere. Normalt vil legen spørre om hvilke symptomer pasienten opplever, hvor lenge man har hatt dem og om de oppstår i spesielle situasjoner. Selve undesøkelsen vil bestå i å måle blodtrykk, lytte på hjertet og registrere hjertefrekvensen.
Atrieflimmer kan forekomme uten symptomer
– Symptomene kan selvsagt også skyldes andre ting, men i slike tilfeller er det lurt å undersøke hjertet med EKG. EKG viser bare et øyeblikksbilde som kan bekrefte at pasienten har atrieflimmer samtidig som undersøkelsen gjennomføres. Ved et normalt EKG kan det imidlertid være viktig å fastslå om pasienten hadde atrieflimmer da symptomene oppsto, sier Axel Einar Mathiesen. Han er tidligere fastlege.
Tre dagers overvåkning
Ved mistanke om atrieflimmer kan hjerterytmen overvåkes med langtids-EKG. Det kan skje enten med «Holter»-monitorering, som registrerer kontinuerlig i 24–72 timer, eller en R-test, som lagrer registreringer ved uregelmessigheter i opptil 30 dager. Enkelte smartklokker kan også registrere hjerterytmen.
Mange har udiagnostisert atrieflimmer
Uregelmessig hjerteaksjon eller arytmi vil si at hjertet slår for fort, for sakte, eller på en uregelmessig måte. De fleste arytmier er ikke farlige, men kan være plagsomme. Noen kan være farlige og man bør diskutere dem med sin fastlege. Atrieflimmer betyr at hjertets forkamre ikke trekker seg sammen regelmessig slik de normalt skal. Det oppstår et elektrisk kaos i forkamrene som står og «flimrer» og det er tilfeldig hvilke elektriske impulser som ledes videre til hovedkamrene som dermed slår uregelmessig. Ved atrieflimmer vil hjertets pumpefunksjon ofte reduseres noe, gjerne med 10 til 20 prosent.
– Er du vant til å gå fort på ski i oppoverbakker kan du merke det tydelig, men for de fleste blir funksjonsnivået tilpasset over tid. Det er mange som lever godt med udiagnostisert atrieflimmer, men de aller fleste som får diagnosen får behandling – litt avhengig av CHA2DS2-VA score. Risiko øker med økende alder. Har du i tillegg andre risikofaktorer så øker sjansen for at du trenger blodfortynnende legemidler.
Atrieflimmer og slag. Illustrasjon av Kari C Toverud CMI
Individuell behandling
Behandlingen er individuell, men som regel gis hjerterytmeregulerende medikamenter som betablokkere, kalsiumblokkere eller digoxin når diagnosen er stilt. Deretter vil de fleste bli henvist til sykehus for videre undersøkelser, slik som ultralyd av hjertet. Det finnes en rekke ulike behandlingsalternativ. Hos mange vil det være aktuelt med såkalt «elektrokonvertering», der man gir ett strømstøt med to elektroder på brystkassen, for å bryte atrieflimmeren, og gjenopprette vanlig hjerterytme.
Forebyggende behandling med blodfortynnende legemidler startes når det er indikasjon for dette. Atrieflimmer øker risiko for hjerneslag, men bruk av blodfortynnende legemidler kan redusere risikoen med opptil 70 prosent.
Legens råd til pasienter med atrieflimmer er å være fysisk aktive, og ikke være redd for å fortsette å svømme, gå på ski og spille tennis.
Det er viktig å ikke sette seg ned i stolen og bli passiv. Det anbefales å være aktiv. God fysisk form reduserer også blodtrykket. Vi mennesker er laget for aktivitet, og de som ikke er aktive forfaller, både i kropp og sinn.
Kan gi komplikasjoner
Atrieflimmer er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Behandling med blodfortynnende legemidler reduserer risikoen betydelig, men kan også føre til blødningskomplikasjoner.
Kliniske retningslinjer anbefaler å balansere risikoen for hjerneslag mot risikoen for blødning ved valg av behandling. For leger og annet helsepersonell kan det være en utfordring å holde oversikt over hvordan hjerneslagrisiko endres over tid.
Kvalvaag er involvert i RegTool AFNOR-prosjektet, en studie av atrieflimmer og hjerneslagrisiko i Norge. Målet med studien er å lære mer om sykdomsutvikling, vanlige tilleggssykdommer, underliggende årsaker, og forsøke å finne nye og bedre metoder for forebygging.
Pasientgruppe med usikkerhet
Forskerne vil legge særlig vekt på forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer, og de vil undersøke om pasienter behandles ulikt på bakgrunn av blant annet kjønn og utdanningsnivå.
Vi vil også undersøke om et verktøy som kombinerer informasjon fra ulike helseregistre kan forbedre slagforebygging hos pasienter med atrieflimmer ved å «varsle» når pasientens hjerneslagrisiko endrer seg, forteller nevrologen.
Hun legger til at pasienter som har atrieflimmer og moderat risiko for hjerneslag (CHA2DS-VA) er den pasientgruppen det knytter seg mest usikkerhet til. Dette gjelder for eksempel friske 65-åringer, eller pasienter i 50-årene med høyt blodtrykk. I retningslinjene foreslås det å gi blodfortynnende, men forskningsbevisene er mindre sterke enn hos atrieflimmerpasienter med høy risiko.
– Retningslinjene anbefaler derfor at legen vurderer gevinst opp mot blødningsrisiko og pasientens egne ønsker. I prosjektet vil vi ha ekstra fokus på denne pasientgruppen. Prosjektets mål er at forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer skal bli mer effektiv, presis og persontilpasset, avslutter hun.
Disclaimer: LHL er en brukerorganisasjon i RegTool AFNOR-prosjektet (Registerbasert verktøy for forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer i Norge), som finansieres av Forskningsrådet, med prosjektledelse fra Folkehelseinstituttet. LHL mottar midler fra prosjektet til informasjonsarbeid relatert til RegTool AFNOR.